Med hilsen fra Moskva

Med hilsen fra Moskva
orig. From Russia, with Love
Forfatter(e)		Ian Fleming
Språk		Engelsk
Sjanger		Spionroman
Utgitt		8. april 1957
Forlag		Jonathan Cape

Med hilsen fra Moskva (engelsk originaltittel From Russia With Love) er den femte romanen om agenten James Bond, skrevet av Ian Fleming. Den fikk stor oppmerksomhet da John F. Kennedy i 1961 utpekte romanen som en av sine topp ti-favoritter når det gjaldt bøker. I 1963 ble den filmatisert med Sean Connery som James Bond. From Russia With Love var den andre 007-filmen.

Romanen kom ut i Storbritannia den 8. april 1957. Norsk utgivelse var Frå Moskva med kjærleg helsing, 1959, i nynorsk oversettelse på Fonna Forlag, og på bokmål i 1966 på Dreyers Forlag.

Handling

Begynnelsen av romanen skiller seg sterkt ut i forhold til de andre James Bond bøkene. Den første delen kalles Planen. Her blir livhistorien til lystmorderen Donald Grant fortalt; om hvordan han drepte folk når det var fullmåme, om da han gikk i tjeneste hos russerne under krigen, og hvordan han etterhvert bygget seg oppover i systemet til å bli den beste morderen russerne hadde. Samtidig får vi høre hvilke problemer organisasjonen SMERSJ har kommet oppi de siste årene. Det har bare kommet skandaler etter skandaler mot russerne, og SMERSJ forstår at de må gjøre noe drastisk for å styrke moralen hos sine ansatte. De bestemmer seg for å sette i gang en operasjon for å drepe britenes beste agent James Bond. Men de skal ikke bare drepe, de skal samtidig sette i gang en stor skandale som inneholder spionasje, vold og sex. Planen blir oppfunnet av sjakkmesteren Kronsteen, sammen med den kvinnelige SMERSJagenten Rosa Klebb. Som lokkedue for James Bond bruker de den naive Tatiana Romanova, som jobber som kodeekspert. De forteller henne at hun skal forføre James Bond i Istanbul, for så å ta ham med på Orient-ekspressen, for så å ta seg til London hvor hun skal skaffe KGB informasjon. SMERSJ velger ut Grant som den som skal ta livet av Bond.

Andre del kalles Henrettelsen. Her handler det om saken fra Bonds side. Han blir innkalt til MI6, hvor hans sjef «M», forteller ham at Secret Services kontaktmann i Istanbul, Drako Kerim, har blitt kontaktet av en kodeekspert som heter Tatiana, som forteller at hun har forelsket seg i James Bond, fordi hun så et bilde av ham i en KGB-fil. Hun sier videre at hun er villig til å gi britene kodemaskinen SPEKTOR, hvis Bond tar henne ut fra Istanbul og med til London. «M» mener at Bond bør dra til Istanbul, for en SPEKTOR kan føre til sensasjonelle muligheter for britene i Den kalde krigen.

Bond drar ned til Istanbul, hvor han blir møtt av Darko Kerim, som sier til Bond at han skal la Tatiana møte ham frivillig, og la henne komme når hun vil komme. I mens skal de undersøke hva russerne pønsker på, for Kerim har blitt utsatt for et bombeangrep. Bond blir selv også utsatt for fare da han og Kerim drar til en sigøyner leir for å slappe av. Her skal to sigøynerkvinne kjempe mot hverandre fordi de begge er forelsket i høvdingens sønn. Før noen av dem får drept den andre, blir leiren angrepet av MGB-menn og bulgariere. Bond redder livet til seg selv og Kerim ved hjelp av sin trofaste Beretta. De får vite at angrepet var myntet på Kerim. Darko bestemmer seg for å drepe lederen for MGB i Istanbul: Krilencu. Darko vet hvor Krilencu holder til, og de drar til Istanbuls baktgater. Ut fra en kinoplakat kommer Krilencu klyvende nedover. Kerim skyter Krilencu før han greier å stikke av. Bond drar tilbake til hotellet hvor han blir møtt av fristerinnen Tatiana. De ligger med hverandre, men det ingen av dem vet, er at to sovjetmenn filmer det hele bak et falskt speil.

Tatiana får Bond og Kerim på Orientekspressen, men det viser seg at tre MGB-menn også er med på toget. De legger ut på den farefulle reisen gjennom det østeuropeiske landskapet. Kerim greier å få to av MGB-mennene av toget, ved å stjele billetten deres. Tilslutt konfronterer Kerim den siste, og Bond ser ikke noe mer til ham. Ikke før neste dag får Bond vite hva som har skjedd. MGB-mannen og Kerim har drept hverandre i en slåsskamp. Bond forstår at han trenger hjelp, og kontakter London for å få sendt en mann.

Midt på reisen, i Syd-Italia, dukker Nash opp. Bond vet ikke at dette er Grant, og stoler på ham, og mens han legger seg til å sove, setter han kiler utenfor døren, og gir pistolen sin til Nash. Da Bond våkner opp, blir han skutt mot av Nashs bok, som skjuler en pistol i bokryggen. Nash avslører seg selv, og forteller at han er blitt sendt ut av SMERSJ, for å ta livet av ham. Han forteller hele planen til Bond: når de kommer inn i Simplon-tunnelen, skal han skyte Bond i hjertet med sin egen pistol. Så skal han skyte Romanova, og legge filmrullen med de to på hotellet i Tyrkia, i hennes veske. I hans lomme skal han legge et kjærlighetsbrev fra henne, og gi Bond enda et skudd, med hans finger på avtrekkeren. Da vil det se ut som selvmord. Bond prøver desperat å komme seg unna, og ber om å få ta en sigarett. Nash godtar dette. Deretter spør Bond om hva Nash selv skal gjøre, når han har henrettet Bond. Uredd forteller Nash at han bare skal gå av i Frankrike, ta drosje inn til Paris hvor han skal møte Rosa Klebb på Ritz. Dessuten legger han til at SPEKTOREN Romanova har tatt med seg, er fullstappet med sprengstoff, men hele denne planen visste hun ingen ting om. Da de nærmer seg Simplon-tunnelen legger Bond sigarettetuiet ned i brystlommen. Nash skyter Bond, men treffer sigarettetuiet. Han tror agenten er død, men Bond trekker en kniv gjemt i reisevesken sin, og prøver å stikke ned Nash. Nash reagerer raskt og det blir en intens slåsskamp. Bond greier å kaste seg mot Nashs bok, og skyter ham.

Bond og Tatiana går av toget, og Bond drar alene inn til Paris. Her kontakter han sin venn Mathis, som også hjalp ham under Casino Royale-saken. Bond går inn på Ritz, hvor han møter Rosa Klebb. Det blir også en slåsskamp her. Klebb prøver å stikke Bond med en giftig strikkepinne, men Bond låser henne med en stol, og Mathis entrer rommet og tar seg av Klebb. Men damen har en siste overraskelse på lager, og ut fra skoen hennes kommer det en giftig knivspiss. Hun greier tilslutt å stikke Bond med den, og boken ender med at Bond faller mot det vinrøde gulvet.

Bond dør ikke, men dette får ikke leseren vite før den neste boken Dr. No.

Karakterer

I romanen er General Grubozaboyschikov sjef for KGBs fiktive mord-apparat SMERSH. SMERSH er en forkortelse for smiert spionam, som betyr død over spionene. Organisasjonens hovedoppgave er å eliminere all form for forræderi innenfor Sovjetsamveldet. Grubozaboyschikov er også kjent som G, på samme måte som MI6s overhode er kjent som M. General G ble sjef for SMERSH etter at den tidligere lederen, Lavrentij Berija, ble henrettet.

Generalen blir beskrevet i detalj i kapittel 4 i romanen: ...en grovbygget, tykkfallen mann på omkring femti år. Han har et smalt, skarpt ansikt og svarte poser under øynene. Han har et glattbarbert hode, men tykke, svarte øyenbryn. Munnen hans er bred og bister, og haken har en dyp kløft. Generalens ansikt blir beskrevet som hardt, trassig, fryktinngytende og myndig. Generalen røyker billige russiske sigaretter.

General G har hatt en fremragende militær karriere. Blant hans utmerkelser er to Lenin-ordener, Suvorov-ordenen, Alexander Nevsky-ordenen, Det røde banners orden, to ordener av Den røde stjerne, medaljen for tyve års tjeneste og medaljer for Forsvaret av Moskva og Erobringen av Berlin pluss Helt av Sovjetunionen.

General G opptrer ikke i filmversjonen av romanen. I filmen har SMERSH blitt erstattet av terror-organisasjonen SPECTRE. Organisasjonens leder, Ernst Stavro Blofeld fungerer som filmens skurk.

Se også

• Tidenes 100 beste kriminalromaner