Max Emil Gustav Rook
| Max Emil Gustav Rook | |||
|---|---|---|---|
| Født | 24. juni 1888 Steglitz-Zehlendorf | ||
| Død | 4. juni 1946 (57 år) Bergenhus festning Skuddsår | ||
| Beskjeftigelse | Murer (1917–1931), efterretningsagent (1940–1945) | ||
| Parti | Nasjonal Samling (1942–1945) | ||
| Nasjonalitet | Norge (1928–1946) Det tyske keiserrike (1888–1928) | ||
| Medlem av | Sicherheitsdienst | ||
| Troskap | Nazi-Tyskland | ||
| Dømt for | Krigsforbrytelse | ||
| Deltok i | Andre verdenskrig | ||
Max Emil Gustav Rook (1888–1946) var en tysk-norsk tolk og hjelpepolitimann for Sicherheitspolizei (SIPO) i Bergen i det tyskokkuperte Norge under andre verdenskrig. I landsvikoppgjøret etter krigen ble han dømt for grov tortur og henrettet som én av i alt 25 norske «landssvikere».
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn og yrkesliv
[rediger | rediger kilde]Rook var murer av yrke og innvandret fra Berlin til Norge i 1913. Han ble norsk statsborger i 1928.[1] Kort tid etter ankomsten giftet han seg med en norsk kvinne, og paret fikk fire barn født mellom 1918 og 1924.
Rook drev sitt eget firma i Bergen fra 1917, men dette gikk konkurs i 1931. Deretter arbeidet han som murersvenn og annet for ulike firmaer i Bergen og omegn.[2]
Virke under andre verdenskrig
[rediger | rediger kilde]I juni 1940 ble Rook ansatt som tolk for avdeling IV ved KdS, Kommandeur der Sipo und des SD, i Bergen.[3] SIPO omfattet det politiske politiet, deriblant Gestapo, og kriminalpolitiet, og avdeling IV A i Bergen skulle ta seg av kommunister, den illegale pressa og norske sabotører i Bergen, Hordaland og Sogn og Fjordane.[4] Rook forsøkte i 1942 å melde seg inn i NSDAP, det tyske nazistpartiet, men ble avvist på grunn av sitt norske statsborgerskap. I stedet meldte han seg inn i Nasjonal Samling (NS), Quislings norske fascistparti.
Rook ble raskt beryktet som en av de mest voldelige og brutale forhørerne i Bergen, og er siden beskrevet som nærmest sadistisk.[trenger referanse] Han ledet avhør og deltok i omfattende tortur av norske arrestanter.[5]
Domfellelse og henrettelse
[rediger | rediger kilde]12. februar 1946 ble Rook dømt til døden av en enstemmig Gulating lagmannsrett for mishandling, legemsbeskadigelse og legemsbeskadigelse med farlig redskap.[6][7] Han anket til Høyesterett, men anken ble enstemmig avvist.[1] Etter at hans søknad om benådning ble avslått av Kongen i statsråd 31. mai 1946, ble Max Emil Gustav Rook henrettet ved skyting på Sverresborg i Bergen 5. juni 1946. Henrettelsen ble gjennomført av en politi-eksekusjonspelotong ledet av politiinspektør Ingebret Drag.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b «Bergens Arbeiderblad 1946.05.16». Norge;Vestland;;Bergen;. s. 4.
- ^ Konglevoll, Espen (2003). Vi bygget Bergen. Bergen: Foreningen. s. 177. ISBN 8241902808.
- ^ Nøkleby, Berit (2004). Krigsforbrytelser. Oslo: Pax. s. 126. ISBN 8253027109.
- ^ Hus, Johan (1994). Krigsfangen som vart frigitt til jul. Øystese: Friske tankar. s. 44. ISBN 8291386021.
- ^ Eirik Veum: Nådeløse nordmenn - Gestapo 1940-1945, s. 868-78 - Kagge Forlag 2014
- ^ «Hardanger 1946.02.19». Norge;Vestland;;Ullensvang;;;;. 19. februar 1946. s. 4.
- ^ Eirik Veum: Nådeløse nordmenn - Gestapo 1940-1945, s. 914 - Kagge Forlag 2014
- Fødsler i 1888
- Dødsfall i 1946
- Personer fra Berlin
- Nordmenn fra andre verdenskrig
- Nordmenn i tysk tjeneste i okkupasjonsårene
- Medlemmer av Nasjonal Samling
- Nordmenn dømt i landssvikoppgjøret etter krigen
- Personer dømt for krigsforbrytelser
- Henrettede nordmenn
- Nordmenn henrettet ved skyting
- Tyske migranter til Norge