Matthias Erzberger
| Matthias Erzberger | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 20. sep. 1875[1][2][3][4] Münsingen | ||
| Død | 26. aug. 1921[1][2][4][5] (45 år) Bad Griesbach i Schwarzwald | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, journalist, diplomat, skribent | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Université de Fribourg | ||
| Parti | Deutsche Zentrumspartei | ||
| Nasjonalitet | Tyskland[6] | ||
| Gravlagt | Baden-Württemberg | ||
Matthias Erzberger (1875–1921) var en tysk lærer, skribent og politiker (Deutsche Zentrumspartei) som var visekansler og finansminister i den første regjeringen Bauer 1919–1920.
Erzberger ble 28 år gammel innvalgt i Riksdagen i 1903, og fremsto tidlig som kritiker av landets kolonialpolitikk. Han gikk i begynnelsen av første verdenskrig sterkt inn for å fremme Tysklands krigsmål, herunder å annektere store landområder. I 1917 endret han sitt syn fullstendig, talte for en «fred i forståelse» med fienden og medvirket til at flertallet i Riksdagen gikk inn for dette.
I november 1918 undertegnet han på vegne av Det tyske keiserrike avtalen om våpenstillstand i Compiègneskogen, som avsluttet kamphandlingene under første verdenskrig. De følgende årene gjennomførte han som Tysklands finansminister, den såkalte Erzbergerske riksfinansreform. Reformen styrket nasjonalstaten på bekostning av delstatene, og preget i 2020-årene fremdeles skattesystemet i Tyskland.
En svertekampanje ledet av den nasjonalistiske politikeren Karl Helfferich fra Deutschnationale Volkspartei, førte til at Erzberger måtte gå av som finansminister. Han ble kalt «novemberforbryter» og «folkeforræder» for de innrømmelser han hadde måtte gjøre overfor den franske general Foch. Erzberger ble myrdet på åpen gate i 1921, i et angrep som var planlagt og utført av den nasjonalistiske Germanenorden. Gjerningsmennene ble hjulpet til å flykte til utlandet, og kunne i 1933 vende hjem under beskyttelse av et nasjonalsosialistisk amnesti. De ble ikke straffet før etter andre verdenskrig.
Bakgrunn og tidlige år
[rediger | rediger kilde]Erzberger var sønn av skredderen og postbetjenten Josef Erzberger og hans hustru Katherina, født Flad. Fødestedet var landsbyen Buttenhausen, i det daværende kongeriket Württemberg. I dag er Buttenhausen del av kommunen Münsingen i Schwäbische Alb. [7][8]
Etter lærerutdanning arbeidet han fra 1894 til 1896 som lærer. I denne perioden studerte han statsrett og nasjonaløkonomi i Fribourg, Sveits. Fra 1896 til 1903 arbeidet han som forfatter og som redaktør i Zentrum-avisen Deutsches Volksblatt i Stuttgart. I tillegg var han organisator i bonde- og håndverkerforeningen i Schwaben. Han deltok i 1899 i grunnleggelsen av en kristelig fagforening i Mainz. I 1900 giftet han seg med kjøpmannsdatteren Paula Eberhard. Paret fikk tre barn.[8]
Riksdagsmedlem
[rediger | rediger kilde].jpg)
Foran står tyskerne (fra høyre): Statssekretær Matthias Erzberger, generalmajor Detlof von Winterfeldt, Alfred von Oberndorff fra Auswärtiges Amt og Kapitän zur See Ernst Vanselow.
Erzberger ble 28 år gammel innvalgt til Riksdagen i 1903, der han satt som medlem til 1918. Han var representant for partiet Zentrum, og engasjerte seg som finansekspert i kolonial- og budsjettspørsmål. Erzberger gjorde seg gjeldende med uvanlig sterk vitalitet både i partiets parlamentsgruppe og i offentligheten. Gjennom utallige avisartikler ble han en kjent og populær politiker. Hans kamp for å oppklare maktmisbruk i den tyske kolonien Togoland var sterkt medvirkende til at Riksdagen ble oppløst i 1907. I 1909 deltok han i arbeidet med en større finansreform, og fra 1912 var han medlem av ledelsen av sitt partis parlamentsgruppe.[8][9][10]
I årene før første verdenskrig gikk Erzberger inn for en sterk opprusting, og kom ofte i diskusjoner med sosialdemokratene i SPD om dette. Etter utbruddet av første verdenskrig medvirket han i den tyske propagandaen i Europa gjennom katolske kretser og firmurerbevegelsen. Sammen med kansleren Bülow arbeidet han for å hindre Italias inntreden i krigen. Han lot seg rive med av stemningsbølgen i landet, og gikk i 1914 inn for omfattende anneksjoner av landområder, herunder av Belgia.[8]
Etter hvert som krigslykken snudde for Tyskland, endret han oppfatning på flere spørsmål. Han gikk i 1917 sterkt i mot den uinnskrenkede ubåtkrigen, og i april dette året søkte han separat fred med Russland. I juli 1917 krevde han at Tyskland måtte gi opp kravene om anneksjon. Riksdagen vedtok deretter med stemmene til venstreliberale, sosialdemokrater og partiet Zentrum å søke en «fred i forståelse» (Verständnisfrieden), uten å stille krav om landvinning.[8][9][11]
Våpenstillstanden i Compiègneskogen
[rediger | rediger kilde]Erzberger ble 3. oktober 1918 statssekretær uten portefølje i Maximilian von Badens regjering. I november 1918 undertegnet han avtalen om våpenstillstanden i Compiègneskogen, som påla Det tyske keiserriket tyngende betingelser. Senere uttalte den samtidige politikeren Joseph Wirth at Erzberger med dette også i praksis underskrev sin egen dødsdom.[8][11]
Da Philipp Scheidemanns regjering tiltrådte 13. februar 1919, ble Erzberger minister uten portefølje og ansvarlig for alle våpenstillstandsspørsmål.[9] Høyresiden kalte ham «novemberforbryter» og «folkeforræder» for de innrømmelser han hadde måtte gjøre overfor den franske general Foch. Han talte for undertegning av Versaillestraktaten, og var overbevist om at landet ville havne i hungersnød og at riket ville gå i oppløsning dersom avtalen ikke ble undertegnet. Utenriksminister Brochdorff-Rantzau nektet imidlertid å undertegne, og regjeringen gikk av.[12]
Weimarrepublikken
[rediger | rediger kilde]Den Erzbergerske riksfinansreform
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Den Erzbergerske riksfinansreform
Erzberger ble i 1919 visekansler og finansminister i den første regjeringen Bauer.[9]
Erzberger reformerte Tysklands skatte- og finanssystem, og innførte en skatteforvaltning for hele landet. Fastsettelsen og innfordringen av inntektsskatt ble overført fra delstatene til de føderale myndigheter. Den progressive beskatningen ble vesentlig skjerpet, og det gjorde ham ytterligere upopulær blant de økonomisk bedrestilte i samfunnet.[11] «Den Erzbergerske riksfinansreform» regnes som den betydeligste skattereform i Tyskland på 1900-tallet, og preger Tysklands skattesystem fremdeles.[13]
Erzberger medvirket også til å overføre jernbanesystemet til de føderale myndigheter.[14]
Bakvaskelseskampanje, drapsforsøk
[rediger | rediger kilde]Erzberger hadde et godt politisk instinkt. Hans optimisme og vilje til å ta ansvar, gjorde at han ikke vek tilbake for å påta seg de aller største oppgaver. Hans renommé led imidlertid under en uvanlig vankelmodighet, og en hensynsløs måte å kjempe på. Han var også svært naiv i sin omgang med penger. Dette bidro til at han ble sårbar for grunnløse svertekampanjer.[9]
Karl Helfferich, som var en lederskikkelse for den tyske høyresiden, gikk til et kraftig angrep på ham og skrev blant annet boken Vekk med Erzberger (Fort mit Erzberger), som reelt sett var en bakvaskelseskampanje. Erzberger gikk til søksmål mot Helfferich med påstand om ærekrenkelser. Helfferich fikk en mindre bot, men saken hadde skadet Erzberger så sterkt at han likevel måtte gå av som minister.
Under rettssaken mot Helfferich i Berlin-Moabit i januar 1920, ble Erzberger utsatt for et attentat.[15] Student og tidligere fenrik Oltwig von Hirschfeld fyrte av to skudd, som skadet Erzberger alvorlig. Den ene kulen traff Erzbergers urkjede og prellet av. Hirschfeld kjente Erzberger fra en brosjyre Helfferich hadde gitt ut, og mente at han var til skade for samfunnet, og hadde motarbeidet Tysklands interesser. Han ble dømt til ett og et halvt års fengsel.[16]
Til sin datter uttalte Erzberger året etter at «Den kulen som er bestemt for meg er allerede støpt» (Die Kugel, die mich treffen soll, ist schon gegossen). Han ble i juni 1920 gjenvalgt til Riksdagen, etter at hans parti hadde rehabilitert ham ved å sette ham på en sikker plass, og han kunne starte en ny tilværelse som parlamentariker.
Drapet i Schwarzwald
[rediger | rediger kilde]
Den 25. august 1921 ble Erzberger drept av to tidligere marineoffiserer, Heinrich Schulz (1893–1979) og Heinrich Tillessen (1894–1984). Drapet fant sted i Schwarzwald, der Erzberger tilbrakte sin ferie. Angrepet var forberedt og beordret av Manfred von Killinger, leder av Germanenorden og Organisation Consul. Organisasjonene hadde omtrent identiske medlemmer. Hensikten var å ramme Erzberger som representant for Weimarrepublikken.[9][17]
Gravferden ble en politisk demonstrasjon, med Joseph Wirth som hovedtaler.[8]
Begge drapsmennene kunne ved Killingers hjelp flykte til utlandet i august 1921, først til Ungarn. Schulz og Tillessen var begge utstyrt med falske pass, som henholdsvis Trost og Schwind. I Ungarn ble de gjenkjent og arrestert, men på Oberstadthauptmann Hethenys ordre, sluppet fri igjen.[16] I 1933 kom Schulz og Tillinger tilbake til Tyskland fra Spania. Da var straffrihetsforordningen av 1933 opprettet. Den ga amnesti for de som hadde kjempet for den «nasjonale reisning av det tyske folk» (nationale Erhebung des deutschen Volkes). Begge drapsmennene kom under denne og gikk fri for straffesak.[18]
I 1945 ble Schulz og Tillessen arrestert på ny. Saken kom opp for Landgericht Offenburg i 1946. Domstolen anvendte straffrihetsforordningen av 1933 på nytt, og innstilte saken. Avgjørelsen vakte voldsom oppsikt. I en senere rettssak i februar 1947, ble imidlertid Tillessen dømt til 15 års fengsel for forbrytelser mot menneskeheten. Schulz ble i 1950 dømt til 12 års fengsel på samme grunnlag som Tillessen.[18] Både Schulz og Tillessen ble løslatt i 1952. Killinger ble frifunnet i 1922, og begikk selvmord i 1944 for å unngå å bli tatt av russerne.
Ettermæle
[rediger | rediger kilde]Matthias Erzberger-huset med adresse Unter den Linden 71 i Berlin, tilhører Forbundsdagen og fikk sitt nåværende navn i 2017.[19]
Han regnes av Arbeitsgemeinschaft Orte der Demokratiegeschichte blant de viktigste personer som i løpet av de siste 200 år, har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.[11]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Matthias-Erzberger, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 18334[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 19992[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id erzberger-matthias, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Q87326906[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Stadtteile | Stadt Münsingen». www.muensingen.de. Besøkt 31. oktober 2022.
- ^ a b c d e f g Museum, Stiftung Deutsches Historisches. «Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Biografie». www.dhm.de (på tysk). Besøkt 1. november 2022.
- ^ a b c d e f Epstein, Klaus (1959). «Erzberger, Matthias - Deutsche Biographie». www.deutsche-biographie.de (på tysk). Besøkt 3. november 2022.
- ^ deutschlandfunk.de. «Deutsche Kolonialgeschichte - Skandal in Togo». Deutschlandfunk (på tysk). Besøkt 9. november 2022.
- ^ a b c d «100 Köpfe der Demokratie». demokratie-geschichte.de. Besøkt 23. juli 2021.
- ^ Museum, Stiftung Deutsches Historisches. «Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Kapitel: Weimarer Republik». www.dhm.de (på tysk). Besøkt 6. november 2022.
- ^ Det tyske finansdepartementets internettside: Ministerium/Geschichte/Das BMF im Wandel der Jahrhunderte besøkt 12. august 2014
- ^ Müller, Volker. «Deutscher Bundestag - Bundestag benennt Gebäude nach Otto Wels und Matthias Erzberger». Deutscher Bundestag (på tysk). Besøkt 8. november 2022.
- ^ «ZEIT ONLINE | Lesen Sie zeit.de mit Werbung oder im PUR-Abo. Sie haben die Wahl.». www.zeit.de. Arkivert fra originalen 7. november 2022. Besøkt 7. november 2022.
- ^ a b Gumbel, Emil Julius (1922). Vier Jahre politischer Mord. Berlin-Fichtenau : Verlag der Neuen Gesellschaft. s. 69.
- ^ «Organisation Consul (O.C.), 1920-1922 – Historisches Lexikon Bayerns, Gotthard Jasper, Aus den Akten der Prozesse gegen die Erzberger-Mörder, in: Vierteljahrshefte für Zeitgeschichte 10 (1962), 430-453.». www.historisches-lexikon-bayerns.de. Besøkt 6. november 2022.
- ^ a b «Das Erzberger-Attentat». Lexikon der Politischen Strafprozesse (på tysk). Besøkt 6. november 2022.
- ^ «Deutscher Bundestag - Matthias-Erzberger-Haus (Unter den Linden 71)». Deutscher Bundestag (på tysk). Besøkt 8. november 2022.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Matthias Erzberger – kategori av bilder, video eller lyd på Commons