Matobo nasjonalpark

Matobo nasjonalpark
Steinformasjonen «Mother and child».
Land		Zimbabwe
Område		Matabeleland South
Nærmeste bosetning		Bulawayo
Areal		424 km²
Opprettet		1926
Matobo nasjonalpark 20°33′S 28°31′Ø
Matobo nasjonalpark på Commons

Matobo nasjonalpark ligger sørvest i Zimbabwe i provinsen Matabeleland South. Nasjonalparken ligger i landskapet Matobo Hills som i 2003 ble oppført på UNESCOs verdensarvliste . Nasjonalparken ble opprettet i 1926 under navnet Rhodes Matopos National Park (oppkalt etter Cecil Rhodes som også er gravlagt her). Grensene til dagens nasjonalpark er ikke helt identisk med grensene fra 1926. Pr. 2017 dekker parken et areal på 424 km².

Landskap

Matobo nasjonalpark består av et terreng dominert av forrevne granittrygger med småtrær og busker. Åsryggene ble dannet for 2 milliarder år siden da granitten ble presset opp til overflaten. Dalsøkkene er gress- og skogkledde. Parken har ingen større elver, men dammer og små innsjøer finnes - noen er oppdemmede. Vegetasjonen er variert med over 200 treslag inkludert muunze (brachystegia tamarindoides), villpære, paperbark corktree (commiphora marlothii) og fikentrær. Andre vanlige treslag er akasie, miombo (brachystegia) og mopane (colophospermum mopane). Det vokser også flere arter med aloe og urter samt over 100 gressarter.

Klima

Området Matobo nasjonalpark ligger i har savanneklima. Årlig nedbør ligger rundt 900 mm, og regntiden er fra november til april med desember, januar og februar som de våteste månedene. Mellom mai og september kommer det sjelden nedbør. Middeltemperaturen varierer fra litt under 20 til litt over 30 grader. Den varmeste måneden er vanligvis oktober, mens den kaldeste er juli.

Dyreliv

Matobo nasjonalpark har et rikt dyreliv. Det er registrert 175 fuglearter, 88 pattedyrarter, 39 slangearter og 16 fiskearter her. Parken har også definert de vestligste 100 km² som en spesiell beskyttelsessone for spissneshorn og stumpneshorn. I 2015 var arbeidet med å gjerde inn beskyttelsessonen ferdig. Stumpneshornene ble innført i 1962 fra bestander i KwaZulu-Natal i Sør-Afrika, mens spissneshornene ble hentet fra Zambezidalen på 1990-tallet. Andre pattedyr i parken inkluderer gnu, sebra, sjiraff, sabelantilope, kudu, eland, impala, vortesvin, flodhest, duiker-antilope, ellipsevannbukk, bavian og vervetape (grønnmarekatt). Av rovdyr finnes geparder, leoparder og hyener.

Parken har en av verdens høyeste ansamlinger av hekkende klippeørner (aquila verreauxii). Andre rovfuglearter som finnes her er flodørn, kampørn og sekretærfugl. Andre fugler inkluderer struts, vevere, niland og hvitbrystkråke. Mange trekkfugler fra Europa tilbringer (den europeiske) vinteren her.

I dammene og de små innsjøene lever krokodiller og fiskearter som abbor, brasme, nembwe (Serranochromis robustus) og maller.

Dyrelivet er under konstant press fra beitende kvegflokker som tar seg inn i nasjonalparken. Krypskyting har vært et problem for neshornbestanden, men ved å sage av dyrenes horn samt et nært samarbeid med lokalsamfunnene, er den ulovlige jakten blitt redusert.

Turisme

Matobo nasjonalpark er bedre tilrettelagt for besøkende enn de fleste andre nasjonalparkene i Zimbabwe. Veiene inne i parken har grusdekke, men de er stort sett i god stand. Et stort antall leirplasser finnes inne i parken, og også noen faste overnattingssteder med fasiliteter for turister. Besøkende kan fiske i dammene og innsjøene. Parken er forholdsvis lett tilgjengelig med asfaltert tilkomstveg fra nærmeste by Bulawayo.

Bilder

• 
  Dammen Maleme
• 
  Soloppgang
• 
  Cecil Rhodes' grav
• 
  Stumpneshorn med halvvoksen kalv
• 
  Flodørn
• 
  Landskapet i nasjonalparken

Fotnoter

Type nummerering

Kilder

• Protected Planet: Matopos Besøkt 12. august 2021
• Zimbabwe Field Guide: Matobo National Park, a UNESCO World Heritage Cultural Site Besøkt 26. november 2017
• Matobo Hills: Matobo National Park Besøkt 26. november 2017

Eksterne lenker

• (en) Matobo National Park – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Zimparks: Matobo Park (offisielt nettsted) Arkivert 30. mai 2019 hos Wayback Machine. Besøkt 24. november 2017