Mathilde Fibiger
| Mathilde Fibiger | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 13. des. 1830[1] København | ||
| Død | 17. juni 1872[1] (41 år) Aarhus | ||
| Beskjeftigelse | Forfatter, kvinnesaksforkjemper | ||
| Far | Johan Adolph Fibiger | ||
| Søsken | Ilia Fibiger | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
Mathilde Fibiger (født 13. desember 1830, død 17. juni 1872) var en dansk forfatterinne.
Biografi
[rediger | rediger kilde]I sin debutroman Clara Raphael tok hun opp noen banebrytende tanker om kvinnens frigjøring og datidens kvinners begrensede muligheter for utdannelse, utvikling og uavhengighet.
Clara Raphael, Tolv Breve skildrer livet til en ung kvinne, som får arbeide som guvernante i provinsen. Hennes ideer om egen selvstendighet er forskjellig fra lokalbefolkningens, og hun tar en beslutning om å gjøre «Damernes Emancipation» til sitt livsmål. Det er klare paralleller mellom boken og Mathilde Fibigers eget tidlige liv. Boken ble utgitt omkring julen 1850 (på tittelbladet: 1851) hun var da 20 år – og var forsynt med et forord av ingen ringere enn Johan Ludvig Heiberg.
Sett i lys av den omveltning det danske samfunn opplevde i årene 1848–1850, var bokens ideer for vidtgående for mange, og den livlige debatt som fulgte i løpet av 1851, fikk navnet Clara Raphael-fejden. Selv de negative anmeldelser anerkjente dog Fibigers litterære talent, og selv om forbindelsen til Heiberg ble avbrutt, og Heiberg aldri forsvarte Fibiger, skaffet boken henne kontakt med blant annet Hans Egede Schack og Meïr Aron Goldschmidt, som begge hadde kritisert boken, og med N.F.S. Grundtvig, som hadde hilst den velkommen som ekte dansk og ekte menneskelig. Fibiger selv bidro til feiden med to skrifter, dels et forklarende skrift om kvinnefrigjøringen, dels en ny novelle, som viste forskjellene på de to kjønns vilkår.
I hennes senere bøker En Skizze efter det virkelige Liv (1853) og Minona kan man se Fibiger ta tak i sin ungdoms radikalitet. Vesentligst er Minona, som med sin kompliserte incesthistorie litterært sett er hennes betydeligste verk. Romanen falt imidlertid død fra trykkpressen, det var ingen skandalesuksess, kun skandale. Fibigers skjønnlitterære forfatterskap ble avsluttet med dette. Allikevel kom hun til å stå som «den første, der hejsede sejl» i kvinnesaken i Danmark, og hun arbeidet hele sitt liv for kvinnens rett til utdannelse og uavhengighet, blant annet gjennom sitt virke som telegrafist og som bestyrer av telegrafstasjonen i Nysted fra 1869.
Se også
[rediger | rediger kilde]Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- Clara Raphael, Tolv Breve (1851)
- En Skizze efter det verkelige Liv (1853)
- Minona. En Fortælling (1854)
Referanser
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Om Mathilde Fibiger, fra Dansk biografisk Lexikon
- Clara Raphael, Tolv Breve: online udgave fra Det Kongelige Bibliotek
- Minona. En Fortælling: online udgave fra Det Kongelige Bibliotek