Martinskirken

Martinskirken er en tidligere kirke i Stavanger. Den er kjent i kilder fra perioden 1286 til 1330. Det er uvisst hvor den har stått, når den ble bygget og når den gikk ut av bruk.

Navnet hadde kirken etter helgenen Martin av Tours, som er kjent som en av de tidligste franske munkene og levde på slutten av 300-tallet.

Plassering

Carl Lous i 1868 og Boye Strøm i 1888 fortalte et sagn om at Martinskirken sto ved en skrent ved Breiavatnet, og at den raste ut i vatnet. Strøm legger også til at sagnet er usikkert. Anton Wilhelm Brøgger plasserer i 1915 Martinskirken nær Stiftelsesgata på østsiden av Breiavatnet, trolig med bakgrunn i det samme sagnet. Johs. Westlye skrev ca. 1925 at en formodning om at Martinskirken har vært ved foten av den nåværende Breibakken eller på høyden av Kongsgata ved Stiftelsgata hadde mye for seg. Han forteller likevel ikke hvorfor han mente det hadde mye for seg.

Ludvig Daae viste i 1899 til en hypotese fra Claudius Jacob Schive om den lå i dagens Rolfsenbygget i krysset Prostebakken og Kirkegata, der Schive hadde funnet gamle murer og rester etter begravelser. Videre at bygården Mortensgård på Skagen kunne ha sammenheng med Martinskirken. Knut Helle mente i 1975 at Martinskirken kunne ha vært øst for Vågen, som ville være en naturlig plassering for en soknekirke for Stavanger by. Han plasserer også kirken ved Rolfsenkvartalet i sitt kart, men med et spørsmåltegn knyttet til plassering. Motforestillingen mot denne plasseringen er at kirken i såfall sto på Arnegård. Det er ikke noen tegn på at Arnegård har hatt geistlige grunneiere.

Kildene forteller at Martinskirken var «i» Stavanger. En har med det som grunnlag argumentert for at kirken må ha vært innenfor bygrensene.

Prester, klokker og funksjon

De prestene vi kjenner fra kirken er Aslak i 1295, Bilef som vikarprest i 1298 og Sakse i 1330. Vi kjenner også Heming klokker fra 1296.

Vi kan forstå kildene som at Martinskirken har vært en soknekirke, men uten at vi vet noe om hva soknet omfattet. Knut Helle mente i 1975 at soknet kunne ha vært Stavanger by.

Kilder som omtaler Martinskirken

Martinskirken er bare kjent i noen få dokumenter:

Om lag 1286 da Arnbjørn på Heimnes testamenterte fem mark til Martinskirken i Stavanger.
Senest høsten 1288 testamenterte Gaute (Erlingsson) i Talgje penger til Martinskirken.
1295 kort før 8. september, var Aslak, prest ved Martinskirken.
Fra 25. november 1296 da et dokument ble skrevet i kirken i nærvær av flere prester og lekfolk.
I flere dokumenter fra 1298 omtales et tyveri av korn som vikarpresten Bileiv ved Martinskirken hadde gjort seg skyldig i. Han ble også lyst i bann for ikke å levert tilbake kornet. Dette var en del av striden mellom biskop Arne og domkapitlet om ulike rettigheter.
I et annet dokument fra 1298 omtales også Heming klokker i Martinskirken.
24. august 1310 testamenterte Torgeir Petersson på Spåneim en pengegave til Martinskirken i Stavanger.
24. mars 1330 var presten Sakse ved Martinskirken vitne ved en eiendomshandel.

Litteratur

Strøm, Boye: Topografisk – Statistisk beskrivelse over Stavanger Amt, Kristiania, 1888, side 150.
Brøgger, Anton Wilhelm: Stavangers historie i middelalderen, Stavanger, 1915, side 173.
Daae, Ludvig: «Om Stavanger Stift i Middelalderen», i Historisk tidsskrift, bind 3V, 1899, side 285.
Helle, Knut: Stavanger fra våg til by, Stavanger, 1975, side 114-115.
Kvitrud, Arne: «Hvor lå Olavsklosteret i Stavanger?», i Ætt og heim, Lokalhistorisk årbok for Rogaland 2006.
Lous, Carl Severin Schelven: En Stavangersk Cicerone, Stavanger, 1868.
Westlye Johs.: «Bispekapellet», Stavanger Aftenblad, ca. 1925.

Eksterne lenker

(no) «Martinskirken». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.