Hopp til innhold

Martin Pringle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Martin Pringle
Født18. nov. 1970[1]Rediger på Wikidata (54 år)
Göteborg
BeskjeftigelseFotballspiller, fotballtrener Rediger på Wikidata
NasjonalitetSverige
Høyde188 cm
PosisjonAngrepsspiller
Klubber
År Klubber
 – 1993​ Stenungsund
1994 – 1996​ Helsingborg 64 (15)
1996 – 1999​ Benfica 41 (6)
1999 – 2002​ Charlton 58 (8)
2002​ → Grimsby (lån) 2 (0)
Landslag
År Lag Kamper (mål)
1995 – 1996 Sverige 2 (1)
1996 Sverige B 1 (0)

Martin Pringle (født 18. november 1970) er en svensk tidligere fotballspiller.

Pringle ble oppdaget av Helsingborg på sommeren i 1993 da de spilte en treningskamp i Lysekil mot et samlet lag av lokale spillere. Helsingborgs trenere lot seg imponere av hvordan Pringle på midtstopperplass håndterte deres stjernespiss Henrik Larsson. Til hverdags spilte Pringle på den tiden klubbfotball for Stenungsunds IF i Division 2. Foran påfølgende sesong var Pringle på plass i Helsingborg og Allsvenskan, hvor han var hentet inn for å bekle en rolle som midtstopper. Nyankommet hos Helsingborg ble han av trener Bo Nilsson sammenlignet med Frank Rijkaard.[2] Selv om han gjorde han god første sesong for klubben som midtstopper, var det som spiss han for alvor fikk sitt gjennombrudd, etter å ha blitt flyttet fram på topp i juni 1995 som makker til Magnus Powell. Det gikk så bra at han i oktober samme år ble innkalt til landslaget av Tommy Svensson,[3] hvorpå han fikk seg landslagsdebut som innbytter i en tomåls hjemmeseier mot Skottland. Fire måneder senere fikk han en ytterligere opptreden for landslaget da han i februar 1996 kom inn som innbytter mot Japan i Hong Kong.

På høsten i 1996 ble Pringle klar for den portugisiske storklubben Benfica på fireårskontrakt.[4] Konkurransen om plassene på laget var tøff. Etter en brukbar start på oppholdet i Benfica, fant han det gradvis vanskeligere å komme med i startoppstillingen.

Da Pringle omsider ønsket seg mer spilletid enn han fikk i Benfica, samtidig som Charltons manager Alan Curbishley var på jakt etter en hurtig spiss som kunne hjelpe klubben beholde plassen i Premier League, kom partene i januar 1999 til enighet en utlånsavtale, som senere ble gjort til en permanent overgang.

Etter å ha vært et års tid på sidelinjen med skade gikk han 21. februar 2002 på utlån til Grimsby Town. Han hadde gjort en god figur for Grimsby inntil han i sin andre opptreden for laget ble påført et benbrudd som følge av en stygg takling av Dave Challinor hos motstanderlaget Stockport. Skaden tvang Pringle til å legge opp karrieren som fotballspiller. Kontrakten hans med Charlton ble avsluttet 1. november 2002.[5]

Pringle ble født i Göteborg til en svensk mor og jamaicansk far, som hadde møtt hverandre i London.[6]

Karriereoversikt

[rediger | rediger kilde]
Sesong Klubb Land Nivå Liga Kamper Mål
1994 Helsingborg Sveriges flagg 1 Allsvenskan 21 3
1995 Helsingborg Sveriges flagg 1 Allsvenskan 22 7
1996 Helsingborg Sveriges flagg 1 Allsvenskan 21 5
1996/97 Benfica Portugals flagg 1 Primeira Liga 15 3
1997/98 Benfica Portugals flagg 1 Primeira Liga 14 2
1998/99 Benfica Portugals flagg 1 Primeira Liga 12 1
1998/99 Charlton Englands flagg 1 FA Premier League 18 3
1999/00 Charlton Englands flagg 2 FL First Division 32 4
2000/01 Charlton Englands flagg 1 FA Premier League 8 1
2001/02 Charlton Englands flagg 1 FA Premier League 0 0
2001/02 Grimsby Englands flagg 2 FL First Division 2 0
2002/03 Charlton Englands flagg 1 FA Premier League 0 0

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ transfermarkt.com, Transfermarkt spiller-ID 17482, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Mats Härdh (23. mars 1994). «Martin Pringle en ny Rijkaard». Svenska Dagbladet. s. 51. 
  3. ^ Martin Theander (4. oktober 1995). «Nygammalt med Tommy Svensson». Svenska Dagbladet. s. 26. 
  4. ^ «Pringle proffs i Benfica». Svenska Dagbladet. 4. september 1996. s. 43. 
  5. ^ «Skadorna tvingar Pringle att lägga av». Svenska Dagbladet. 7. februar 2003. s. 18. 
  6. ^ Erik Niva (2. april 2020). «Martin Pringle: ”Tydligen hade jag löpt amok fullständigt”». Aftonbladet. Besøkt 25. november 2022. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata