Hopp til innhold

Martin Berger (kaptein)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Martin Berger
Født15. juli 1897Rediger på Wikidata
Poznań[1]
Død19. jan. 1978Rediger på Wikidata (80 år)
BeskjeftigelseUniversitetslærer Rediger på Wikidata
NasjonalitetTyskland
UtmerkelserFortjenstkors av 1. klasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden

Martin Berger (1898–1978) var en tysk kaptein og nautikklærer.[2]

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Martin Berger seilte som kadettPrinzess Eitel Friedrich fra 1913 til 1916 og oppnådde sertifikat som sjøradiooperatør av 1. klasse. Den 22. mai 1917 besto han med utmerkelse og premie eksamenen til styrmann på langfart (A5) ved Sjøfartsskolen i Fristaden Bremen. Mot slutten av første verdenskrig tjenestegjorde han på minesveipere i Kaiserliche Marine.

Etter novemberrevolusjonen drev han som selvstendig kjøpmann i tre år. Fra 1922 seilte han som andreoffiser på den femmastede Susanne Vinnen og som førstoffiser for Norddeutscher Lloyd. I 1925 besto han eksamenen til kaptein på langfart (A6) med utmerkelse. Fra oktober 1928 underviste han fast ved Sjøfartsskolen i Lübeck. I mars 1929 flyttet han til Sjøfartsskolen i Bremen.[3] Under andre verdenskrig tjenestegjorde han som major ved kommandoen for Luftwaffes skip og båter. I Norge var han kommandant for sjøflystasjonen i Tromsø.[4]

I slutten av 1946 var han igjen lærer ved Sjøfartsskolen i Bremen, som han ledet som overdirektør fra 1951 til 1963.[5] I løpet av hans periode ble Sjøfartsskolen i Bremen, sammen med avdelingen i Bremerhaven, gjenoppbygd. Skolene ble bygd etter de nyeste nautiske, tekniske og pedagogiske prinsippene og ble retningsgivende for nybygg av nautiske utdanningsinstitusjoner både i Tyskland og utlandet. Bremen hadde den første radarsimulatoren på det europeiske kontinentet. Berger introduserte også nye fag for fremtidige kapteiner, som omhandlet livet om bord og økonomiske aspekter ved sjøfart. Han var en av medgrunnleggerne av Deutsche Gesellschaft für Ortung und Navigation. Hans etterfølger i Bremen var Karl Terheyden. Berger døde i sitt 80. år og ble gravlagt i en nisje i Osterholz. Graven eksisterer ikke lenger.

  • Med Johannes Müller og Joseph Krauss: Müller-Krauß – Håndbok for skipsføring, Verlag Julius Springer, Berlin, 1938, doi:10.1007/978-3-642-47638-9.
  • Med Joseph Krauß og (fra 1970) Karl Terheyden: Müller-Krauß – Håndbok for skipsføring, Bind I, Springer-Verlag, Berlin, Göttingen, Heidelberg, 1950, 1955, 1956, 1959, 1961, 1970.
  • Med Joseph Krauß og (fra 1968) Karl Terheyden: Müller-Krauß – Håndbok for skipsføring, Bind II, Springer-Verlag, Berlin, Göttingen, Heidelberg, 1955, 1959 (doi:10.1007/978-3-662-28627-2), 1962, 1968.
  • Sammenstilling og forklaring av bestemmelsene om sjøfolks trygdeordninger.

Redaksjon og utgiver

[rediger | rediger kilde]
  • Der Seewart, Nautisk tidsskrift fra Deutsche Seewarte.
  • Nautische Aufgabensammlung.

Tillitsverv

[rediger | rediger kilde]
  • Meddommer ved sjøretten og overordnede sjørett
  • Dommer ved Deutsches Seeschiedsgericht
  • Formann for Deutscher Nautischer Verein zu Bremen
  • Forbundsrepresentant for sjøfartsskolevesenet
  • Rådgiver for sjøtransport hos Forbundsministeren for transport.

Æresbevisninger

[rediger | rediger kilde]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Kapitän Martin Berger †. Schiff & Hafen, Kommandobrücke, Heft 3/1978, 30. Jahrgang, S. 283.
  • Christof Marcus, Dieter W. F. Schoppmeyer: 200 Jahre Seefahrtschule Bremen. Hauschild, Bremen 1999. ISBN 3-89757-007-6.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 22. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Todesanzeige und Nachruf im Weser-Kurier vom 21. Januar 1978 (Stadtarchiv Bremerhaven)
  3. ^ 150 Jahre Seefahrtschule Lübeck. Festschrift zur Jubiläumsfeier am 19. September 1958 in den Räumen der Gesellschaft zur Beförderung gemeinnütziger Tätigkeit in Lübeck
  4. ^ Siehe auch Tromsø Airport, Skattøra
  5. ^ Bibliothek der Hochschule Bremen
  6. ^ Die Schaffermahlzeit
  7. ^ Kommandobrücke, Mitteilungsblatt des Verbandes Deutscher Kapitäne und Schiffsoffiziere e.V. (VDKS), Jahrgang 42, Nummer 3, März 1965, S. 100