Marthine Lund

Marthine Lund
Født	30. nov. 1816; Drammen
Død	15. okt. 1890 (73 år); Bergen
Beskjeftigelse	Fotograf
Nasjonalitet	Norge

Marthine Lund (født 30. november 1816 i Drammen, død 15. oktober 1890 i Bergen) var en norsk fotograf og innehaver av Marthine Lund & Co. Fotografisk Atelier i Christiania.

Virksomhet

Marthine Lund drev sitt fotoatelier sammen med en annen ugift dame, Anna Kreetz (født i Stettin i 1840).^[2] Ved folketellingen i 1865 holdt de to damene til i Brogaden 16, og på 1870-tallet i Grændsegaden 19.

Minner fra fotoatelieret

Søsterdatteren, skuespillerinnen Octavia Sperati, bodde hos Marthine Lund da hun i 1865 startet karrieren ved Centraltheatret i Akersgaden. Octavia Sperati skulle debutere som skuespiller i Marquise de Champignolles’ Gamle Minder. Teateret så seg imidlertid ikke i stand til å skaffe henne et historisk kostyme, så kostymet måtte hun ordne selv. Da lånte hun tantens sorte atlaskskjole, og tok for seg av hva hun ellers kunne finne i atelieret:

Tuschen, hvormed Fotografipladerne blev retoucheret. Resultatet blev ogsaa derefter. Haaret satte jeg op i en Krans af Kanonkrøller. Fra Medaillonen, som Gambetti under Bortførelseseventyret røver fra Marquisen, fik jeg min Visdom om Haarfrisuren. Iført den sorte Atlaskes samt en sort, stor Kniplingsmantille, Slør over Hovedet forat skjule Maskeringen, vandrede jeg en blank Solskinsdag i August Maaned fra Grænsen til Akersgaden, …
Octavia Sperati 1911:14.

Det hele var selvfølgelig så feilslått som det kunne gå an, men Octavia fikk senere nyte en større gevinst av sine gjøremål i tantens fotoatelier. Da Den Nationale Scene i Bergen i 1885 ble tilbudt selveste verdenspremieren på Henrik Ibsens Vildanden, fikk hun spille fotograf Hjalmar Ekdals hustru, Gina. Med erfaringene hun brakte med seg Marthine Lund og Anna Kreetz, kom hun til å fremstille en mer reflektert figur enn hva dramateksten la opp til. Joachim Lampe fant denne tenksomme og dyktige Gina, «… som slaar i Bordet til Manden og afkræver ham Forklaring, ligetil fortrinligt» (Bergensposten No. 8 10/1-1885). Octavia Sperati forklarte selv at hun riktig syntes å føle seg hjemme i det skumle atelieret, ettersom hun i to år hadde arbeidet under liknende forhold:

Alle de til «faget» hørende ting, som Gina gjennem hele Stykket er beskjæftiget med, faldt det mig derfor let at utføre uten at hemmes i min fremvisning av rollen derav. Jeg hadde jo gjort det altsammen i virkeligheten hos Marthine Lund & Co.
Octavia Sperati 1916, 106f.

Referanser

^ ^a ^b ^c ^d Historisk befolkningsregister, Historisk befolkningsregister ID pf01038027011182^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Hun bestyrte fra midt i 1890-årene den private Anna Kreetz' husflids- og industriskole i Bergen, hvor det ble undervist i strikking, stopping og lapping, linsøm, knipling, broderi, finere haandarbeider, kjolesøm og tegning (KUD 1900:78).

Litteratur

Bonge, Susanne: Eldre norske fotografer; Fotografer og amatørfotografer i Norge frem til 1920, Bergen 1980. ISBN 82-7130-014-8
Kirke- og Undervisnings-Departementet: Beretning om Fagskoler for Aaret 1895-96. Norges Officielle Statistik 3R No.343. Kristiania 1900.
Preus museum: Upublisert materiale. Horten 2011.
Sperati, Octavia: Teatererindringer. Gyldendalske Boghandel, nordisk Forlag. Kristiania og Kjøbenhavn 1911.
Sperati, Octavia: Fra det gamle Komediehus. Gyldendalske Boghandel, nordisk Forlag. Kristiania og Kjøbenhavn 1916.

[hash-7ae7c87dd4e4a48a19830a505965c43138b9d22e-1] Historisk befolkningsregister, Historisk befolkningsregister ID pf01038027011182^{[Hentet fra Wikidata]}

[2] Hun bestyrte fra midt i 1890-årene den private Anna Kreetz' husflids- og industriskole i Bergen, hvor det ble undervist i strikking, stopping og lapping, linsøm, knipling, broderi, finere haandarbeider, kjolesøm og tegning (KUD 1900:78).

[1]

[2]