Markus Wolf

Markus Wolf
Født	Markus Johannes Wolf; 19. jan. 1923; Hechingen
Død	9. nov. 2006 (83 år); Berlin
Beskjeftigelse	Skribent, journalist, etterretningsoffiser, Hauptamtlicher Mitarbeiter des Ministeriums für Staatssicherheit
Utdannet ved	Karl Liebknecht School; Moskva luftfartsinstitutt
Far	Friedrich Wolf
Søsken	Konrad Wolf; Thomas Naumann
Barn	Franz Wolf
Parti	Sozialistische Einheitspartei Deutschlands; Die Linkspartei
Nasjonalitet	Tyskland; Sovjetunionen; Øst-Tyskland
Gravlagt	Zentralfriedhof Friedrichsfelde
Utmerkelser	Karl Marx-ordenen; Held der Arbeit; Jubileumsmedaljen i anledning av 40-året for seieren i Den store fedrelandskrigen 1941–1945; Jubileumsmedaljen i anledning av 40-året for seieren i Den store fedrelandskrigen 1941–1945 (1985)
	Signatur
	Markus Wolf på Commons

Markus Johannes «Mischa» Wolf (1923–2006) var lederen for DDRs etterretningstjeneste «Hauptverwaltung Aufklärung» (HVA) som var del av «ministeriet for statssikkerhet» (Stasi). Markus Wolf var viseminister i Stasi i det meste av DDRs eksistens.

Tidlig liv

Han var sønn av den jødiske forfatteren og legen Friedrich Wolf og bror av filmregissøren Konrad Wolf. Faren var kommunist og emigrerte i 1933 til Sveits, så til Frankrike og i 1934 endelig til Sovjetunionen, hvor Wolf-familien slo seg ned i Moskva. Markus Wolf ble sovjetisk statsborger.

Fra 1940 til 1942 studerte Markus Wolf ved høyskolen for flykonstruksjon i Moskva og deretter ved Kominterns partiskole i Uralområdet. Wolfgang Leonhard var en av hans venner fra denne tiden, de gikk blant annet på samme gymnas i Moskva.^[9]^[10] Fra 1943 var han redaktør og oppleser for den sovjetiske krigspropagandakringkasteren Deutscher Volkssender som vendte seg til befolkningen i Tyskland.

Karrière i DDR

I 1945 reiste Wolf sammen med en gruppe tyske eksilkommunister tilbake til Tyskland. Under dekknavnet Michael Storm arbeidet han først som journalist og var reporter under Nürnbergprosessen.

Etter grunnleggelsen av DDR i 1949 var han frem til 1951 tilknyttet DDRs ambassade i Moskva og avsluttet det sovjetiske statsborgerskapet.

Fra september 1951 arbeidet Wolf med utenlandsetterretning for DDR. Han ble nestleder for Hauptabteilung III (kontraspionasje) i etterretningstjenesten APN. I 1952 ble han leder for APN.

APN ble en del av Stasi i 1953, og Wolf var deretter leder for Hauptabteilung XV. Fra 1956 var betegnelsen Hauptverwaltung Aufklärung (HVA). Wolf ble utnevnt til generalmajor, og som sjef for utenlandsspionasjen var han nr. 2 i Stasi etter ministeren for statssikkerhet (først Ernst Wollweber, senere Erich Mielke).

Wolf var lenge kjent som «mannen uten ansikt», ettersom det ikke fantes noe aktuelt fotografi av ham i Vesten. Først i 1979 ble han identifisert ved hjelp av overløperen Werner Stiller. Hans reisemuligheter utenfor kommunistblokken var deretter sterkt begrenset.

I mai 1986 søkte Wolf, som da hadde oppnådd graden generaloberst, om avskjed som sjef for utenlandsspionasjen, og i november samme år ble han pensjonert fra Stasi. Etterfølgeren hans ble Werner Großmann. De neste årene begynte Wolf å skrive bøker. Hans første bok var Die Troika; senere har det kommet mange flere.

4. november 1989 deltok han som taler ved en stor demonstrasjon på Alexanderplatz i Berlin, hvor han gikk inn for reformer, men samtidig forlangte anerkjennelse for Stasi-medarbeiderne. Deretter ble han pepet ut.

Etter 1989

I 1990, kort tid før den tyske gjenforeningen, flyktet Markus Wolf til Moskva, da det var klart at en arrestasjon ventet på ham i det gjenforente Tyskland. I 1991 søkte han politisk asyl i Østerrike. Etter at dette ble avvist meldte han seg selv for politiet ved den tyske grensen. Av Oberlandesgericht Düsseldorf ble han i 1993 dømt til seks års fengsel for landssvik. Dommen for landssvik ble senere hevet av forfatningsdomstolen, fordi spionasjeaktivitetene var i tråd med lovene til DDR. I 1996 søkte han om visum til USA, men det ble avvist med begrunnelsen at han hadde fortid som terrorist. I 1997 ble han så dømt til to års fengsel for ulovlig frihetsberøvelse, trusler og legemsbeskadigelse. Han ble dessuten dømt til tre dagers fengsel og rettergangsstraff for å ha nektet å vitne mot den spionasjetiltalte SPD-politikeren Paul Gerhard Flämig.

Bibliografi

Die Troika: Geschichte eines nichtgedrehten Films. Aufbau, Berlin/Weimar 1989, ISBN 3-351-01450-3.
In eigenem Auftrag: Bekenntnisse und Einsichten. Schneekluth, München 1991, ISBN 3-7951-1216-8.
Geheimnisse der russischen Küche. Rotbuch, Hamburg 1995, ISBN 3-88022-459-5.
Spionagechef im geheimen Krieg: Erinnerungen. Econ & List, München 1998, ISBN 3-612-26482-6.
Die Kunst der Verstellung: Dokumente, Gespräche, Interviews. Schwarzkopf und Schwarzkopf, Berlin 1998, ISBN 3-89602-169-9.
Freunde sterben nicht. Das Neue Berlin, Berlin 2002, ISBN 3-360-00983-5.

Referanser

^ ^a ^b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000012364, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id wolf-markus^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b filmportal.de, Filmportal-ID 5aaa26a814ad4ad9966cf1bd83a0d3d4, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Q94230790^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Neues Deutschland, side(r) 3, verkets språk tysk, dfg-viewer.de, utgitt 4. mai 1985, besøkt 27. oktober 2024^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Schmeidel, J. C. (2007). Stasi: Shield and sword of the party. Routledge.
^ Applebaum, A. (2012). Iron curtain: the crushing of Eastern Europe 1944-56. Penguin UK.

Eksterne lenker

(en) Markus Wolf – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Markus Wolf på Internet Movie Database
(en) Markus Wolf på Discogs
(en) Markus Wolf på MusicBrainz
(de) Verk av og om Markus Wolf i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket

[hash-abc9457dcf728dd069b8ed5b2e1a86035cf2b679-1] Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-dfb9a157e42e8218c1ee7c911cef636dc39c774b-2] Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000012364, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-a7ab5428d8a3f096386e3ece691fbafff1f16bd3-3] Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id wolf-markus^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-4e33ac4d4973caa493989f41621b431537b397cf-4] rtal.de, Filmportal-ID 5aaa26a814ad4ad9966cf1bd83a0d3d4, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-205eabda4a2cf7d4f8ede558f514fc289fb74afd-5] Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-503c8b8879ebe3e0e1614b921627708c0b8228ca-6] Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-78e7829292eac2f4d7908123523b4d0090ceae21-7] Q94230790^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-93be16980f9214fb67f8a2b26336e07278ac5eca-8] Neues Deutschland, side(r) 3, verkets språk tysk, dfg-viewer.de, utgitt 4. mai 1985, besøkt 27. oktober 2024^{[Hentet fra Wikidata]}

[9] Schmeidel, J. C. (2007). Stasi: Shield and sword of the party. Routledge.

[10] Applebaum, A. (2012). Iron curtain: the crushing of Eastern Europe 1944-56. Penguin UK.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]