Marita Petersen
| Marita Petersen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 21. okt. 1940 Vágur | ||
| Død | 26. aug. 2001 (60 år) Tórshavn | ||
| Beskjeftigelse | Lærer, politiker | ||
| Utdannet ved | Hellerup seminarium Danmarks Pædagogiske Universitet | ||
| Far | Sámal Johansen | ||
| Parti | Javnaðarflokkurin | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
| Lagtingets formann | |||
| 1994–1995 | |||
| Forgjenger | Jógvan I. Olsen | ||
| Etterfølger | Jógvan I. Olsen | ||
| Færøyenes statsminister | |||
| 18. januar 1993–10. september 1994 | |||
| Forgjenger | Atli Dam | ||
| Etterfølger | Edmund Joensen | ||
| Javnaðarflokkurins formann | |||
| 1993–23. mars 1996 | |||
| Forgjenger | Atli Dam | ||
| Etterfølger | Jóannes Eidesgaard | ||
Marita Petersen (født Johansen; 1940–2001) var en færøysk sosialdemokratisk politiker. Hun var partileder i Javnaðarflokkurin fra 1993 til 1996. Hun var den første kvinnen som nådde toppen i færøysk politikk, som Færøyenes regjeringssjef (lagmann) fra 1993 til 1994 og lagtingsformann fra 1994 til 1995. Hun stod i spissen for tøffe forhandlinger med danske myndigheter og banker for å unngå økonomisk sammenbrudd på Færøyene som følge av bankkrisen.
Familie og yrkesliv
[rediger | rediger kilde]Hun vokste opp i Vágur på Suðuroy som datter av lærerparet Sámal Johansen og Anna Elisabeth Matras. Både faren og to av Maritas brødre var politisk aktive. Morens brødre Christian Matras og Samuel Erik Matras var også synlige i færøysk samfunnsliv. Hun var også i slekt med Færøyenes regjeringssjef Jógvan Sundstein. Marita giftet seg i 1962 med advokat Kári Dalsgaard Petersen.[1][2]
Hun gikk lærerseminaret i Hellerup ved København og tok senere videreutdannelse i pedagogisk psykologi ved Danmarks Lærerhøjskole i Aarhus. Hun underviste ved kommuneskolen i Tórshavn frem til 1989, da hun ble undervisningsleder i det færøyske undervisningsdirektoratet, Landsskúlafyrisitingin.[1][2]
Marita Petersen var leder i Føroya Lærarafelag fra 1980 til 1984.[1][2]
Politisk arbeid
[rediger | rediger kilde]Hun innvalgt på Lagtinget fra Suðurstreymoy fra 1988 til 1998.[1][2]
I 1991 ble hun medlem av Atli Dams sjette regjering med ansvar for skole-, kultur- og lovsaker. Hun gjorde seg kjent ved å reformere utdanningen for ungdommer, spesielt for yrkesfaglige retninger. Hun la også frem forslaget til ny alkohollov, som avsluttet forbudstiden på Færøyene og opprettet salgsmonopolet Rúsdrekkasøla Landsins. Da Atli Dam trakk seg i 1993, overtok Marita Petersen ledelsen av regjeringen.[1]
Marita Petersens regjering måtte håndtere en dyp økonomisk krise som følge av bankkrisen på Færøyene. Utfallet av forhandlingene med Danmarks regjering og Danske Bank ble at Færøyenes regjering kjøpte Danske Banks aksjer i Føroya Banki.[1]
Ved lagtingsvalget i 1994 ble Javnaðarflokkurin halvert. Petersen måtte gå av som regjeringssjef, men ble valgt til lagtingsformann. Hun fortsatte også som partileder. I 1995 ble hun utfordret av Jóannes Eidesgaard om lederskapet i Javnaðarflokkurin, men ble sittende. Hun trådte til side under det påfølgende landsmøtet i 1996. Som partileder hadde hun arbeidet for en fornyelse av partiets program og for å aktivisere flere av de kvinnelige medlemmene.[1]
Hun gikk ut av politikken i 1998 og ledet oppbyggingen av et senter for spesialpedagogikk. I 2001 fikk hun påvist kreft og døde etter et kort sykeleie, 60 år gammel.[1]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e f g h Samuelsen, Eyðgunn (2003). «Marita Petersen». Danske Kvindebiografisk Leksikon (digital utg.). KVINFO. Besøkt 4. oktober 2021.
- ^ a b c d Dahl, Árni (2002). «Ævisøgur». Løgtingið 150 – Hátíðarrit (PDF) (på færøysk). 2. Tórshavn: Løgtingið. s. 337. ISBN 978-99918-966-5-6. Arkivert (PDF) fra originalen 4. januar 2014.
