Hopp til innhold

Marinejeger

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Marinejegervingen

Marinejegerne, eller operatørene,[1] er en av to typer selekterte spesialsoldater ved Marinejegerkommandoen (MJK) i Forsvaret.[2] De er eksperter på maritime oppgaver som for eksempel bording av skip, men de er mest av alt høyt utdannede soldater.[3][4] Operatørene har gjennomført flere ulike nasjonale oppgaver, står på kontraterrorberedskap, og er kontinuerlig deployert i internasjonale operasjoner og/eller på øvelse ulike steder i utlandet.[5][6]

Seleksjon og grunnutdanning

[rediger | rediger kilde]

Marinejegeropptak

[rediger | rediger kilde]

Det gjennomføres i dag én årlig seleksjon av kandidater til marinejegerkurs i Forsvaret.[7][8] Dette skjer gjennom marinejegeropptaket som starter i slutten av mai, har utgangspunkt i Bergen og varer opptil fem uker.[7][8] Kvalifiserte søkere innkalles til opptak,[9] og i opptakets første fase gjennomføres fysiske tester, legesjekk, psykologiske tester, intervju og utlevering av effekter over en tre-dagers periode ved Haakonsvern orlogsstasjon.[7] Andre og resterende fase av opptaket gjennomføres utenfor leiren og innbefatter individuelle oppgaver og gruppeoppgaver, og Forsvaret fraråder kandidatene å søke detaljert informasjon om denne fasen av seleksjonen.[7] Seleksjonen skal imidlertid avdekke om kandidaten har riktig stamina/utholdenhet, holdninger, mindset, team-spirit og motivasjon for marinejegerutdanningen,[5] og fungerer som kvalitetskontroll og sikkerhet for de operative skvadronene om at nye operatører har det som skal til for fremtidig marinejegertjeneste.[10]

Per 2018 har Forsvaret følgende krav til søkere til marinejegeropptaket:[8]

  • Være norsk statsborger
  • Ha minimum karakter 5 på teoritesten (allment evnenivå) fra sesjon (har kandidaten karakter 4 er det mulighet for re-testing under opptaket)
  • Ikke trenge briller eller linser
  • Ha minimum karakter 9 på psykisk helse fra sesjon
  • Ha fullført minimum 10 måneder av førstegangstjenesten før opptak
  • Ha plettfri vandel
  • Kunne sikkerhetsklareres
  • Bestå fysiske minstekrav for utdanningen[11]

Marinejegerkurs

[rediger | rediger kilde]

De som gjennomfører marinejegeropptaket starter som aspiranter på marinejegerkurs i august, altså etter noen uker med hvile/restitusjon i juli-måned.[7][8][9] Denne grunnutdanningens varighet er elleve måneder, gir grunnleggende ferdigheter og kompetanse innen marinejegertjenesten og status som marinejeger.[8][9] Utviklingen av robusthet (tåle stor arbeidsbelastning, ta utfordringer, kontrollere indre og ytre faktorer, holde motet oppe),[12] holdninger og kampvilje er minst like viktig som den fysiske treningen i utdanningen til marinejeger.[13] Statistisk sett er det muligens 8 til 12 personer per år som fullfører utdannelsen, (dette er angivelig et gjennomsnitt som har vært konstant gjennom tidene, uavhengig av rekrutteringstiltak og trender i det sivile liv).[14] Etter bestått marinejegerkurs gis aspirantene marinejegerstatus og overføres til operativ skvadron i Bergen, hvor de integreres med erfarne operatører for videreutdanning/spesialisering.[8][9]

Tjeneste, videreutdanning og karriere

[rediger | rediger kilde]
Marinejegernes utdanningsplan (MUP) per 2008.[15][16] MUP-ene ble utarbeidet fra 1983[17] og ble revidert frem til midten av 1990-tallet, før de igjen var under revidering cirka 2011-2012 (i sammenheng med MJKs omorganisering fra nivå 5 til nivå 3).[18]
Illustrasjon om hvordan en karriere som marinejeger kunne utvikle seg per 2012.[19]

Etter grunnutdanningen varierer tjeneste og videreutdanning med den enkeltes bakgrunn, erfaringsnivå og ønsker.[20] Marinejegerne tjenestegjør følgelig flere ulike steder i MJKs organisasjon. Per 2012 kunne nyutdannede marinejegere få tilbud om ansettelse som avdelingsbefal ved kommandoen inntil fylte 35 år.[20] Som hovedregel kreves to års utdanning (se illustrasjon av marinejegernes utdanningsprogram (MUP-ene)) før en marinejeger sendes til skarpe oppdrag.[21]

En typisk hverdag for en operativ marinejeger kan foregå slik:[22]

  • Morgentrening, løping (60 min)
  • Klargjøring av våpen og utstyr til skytebanetjeneste (30 min)
  • Praktisk pistol- og rifleskyting (120 min)
  • Lunsj (45 min)
  • Praktisk pistol- og rifleskyting (120 min)
  • Scenarietrening sanitet (45 min)
  • Etterarbeid og debriefing (45 min)
  • Middag (45 min)
  • Kveldsundervisning i klasserom (2x 45 min)
  • Kveldstrening, utholdende styrke (60 min)

Under marinejegertjenesten står kameratskapet sterkt[23] og yrket er en livsstil.[24] Tjenesten er imidlertid betydelig endret siden den kalde krigen, med MJKs kontraterrorberedskap og gjentatte deployeringer til ulike internasjonale operasjoner (under ledelse av både USA, NATO og EU). De operative operatørenes rett og plikt til å utøve vold i ulike uforutsette og dynamiske scenarier, nasjonalt og internasjonalt, stiller store krav til den enkelte marinejegers holdninger, ferdigheter og fysiske yteevne.[5][10] For å tilfredsstille disse kravene kreves det at samtlige er innstilt på kontinuerlig utvikling og er motivert for tusenvis av timer med trening og øvelser.[5][10]

Utfordringer uten enkle svar har vært realiteten for marinejegerne i skarpe oppdrag.[25] Marinejegerne kan samtidig oppleve å stå i situasjoner hvor de kan utøve stor makt,[26] og for operatørene er det avgjørende å ha kompetanse til å finne løsninger og handle riktig i øyeblikket.[10] Fra 2000-tallet har MJK prioritert akademisk utdanning av marinejegerne med bakgrunn i kravene til oppdragene som er gjennomført i internasjonale operasjoner.[27][28] Kravene til spesialoperasjonene har også vært preget av intellektuelle krav til ukonvensjonell tenking og MJK har derfor utviklet et eget, operativt rettet akademisk program.[29][30] Fra 2004 ble det for tidligere instruktører og troppsledelsen ved MJK mulig å gjennomføre Langkurs maritime operasjoner (LMOPS) ved KNM Tordenskjold, Haakonsvern, og deler av denne utdannelsen foregår ved Joint Special Operations University og US Air Force Special Operations School i USA.[15][31][32] I 2005 fikk første marinejeger en bachelorutdanning som var skreddersydd for spesiaoperasjoner på Sjøkrigsskolen, dels ved å følge kystjegerlinjen og dels ved flere spesialstyrke-relaterte kurs i USA, og fra 2007 fikk Sjøkrigsskolen egen bachelorutdanning for marinejegerne[15] hvor tredje og siste skoleår i sin helhet er siktet inn på spesialoperasjoner.[30] Intensjonen bak det akademiske programmet er minst todelt:[33] På kortere sikt å utdanne operatører slik at de kan løse de komplekse oppdragene de er satt til å utføre.[33] På lengre sikt å utdanne og danne offiserene til strategisk ukonvensjonell tenkning.[33] Per 2012 hadde MJK såpass mange operatører med høyere utdanning at det påvirket planleggingen av øvelser og operasjoner.[33]

Stressmestring, samhold og dødsfall

[rediger | rediger kilde]

Gjennom marinejegeropptaket søker MJK blant annet å finne de marinejegerkurs-kandidatene som håndterer stress på best mulig måte.[5][34] Samtidig trenes aspirantene og marinejegerne kontinuerlig i å håndtere stress og stressreaksjoner - å koble av.[34] Dette skjer blant annet gjennom sosialiseringen i kommandoen og med mengdetrening som bidrar til at de fysiologiske primærrefleksene overstyres.[34] Dagens spesialsoldater har årevis med hard fysisk og mental trening bak seg.[35] Psykiatere har fulgt MJK tett og kommet frem til at de fleste av marinejegerne greier seg bedre enn gjennomsnittet i den norske befolkningen.[35] Erfaring og forskning viser at marinejegerne støtter hverandre meget sterkt[23][36] og ifølge tidligere leder ved Kontor for stressmestring i Forsvarets sanitet - også på grensen til for sterkt.[35] I 1999 uttalte professor Jens Braarvig ved institutt for kulturstudier ved UiO at samholdet hos marinejegerne var et tveegget sverd - skulle man ekskluderes fra det eksklusive miljøet oppstår psykiske problemer relativt raskt.[37] Samme problemstilling ble beskrevet, men ikke videre drøftet, av dr. philos. Danielsen som gjennom halvannet år med feltarbeid frem mot år 2012 studerte kulturen i MJK på vegne av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).[38]

Utdanningsmengden for marinejegerne økte såpass mye frem mot minimum 2012 at flere av operatørene og instruktørene sto i fare for å slites ut.[39] I tillegg til fysiske belasntinger innebærer marinejegernes trening og spesialoperasjoner høy grad av mentale belastninger i form av kompleksitet og usikkerhet.[10][33][34] De må regne med å oppleve situasjoner hvor nye opplysninger bryter med allerede kjent forståelse av omgivelsene,[10] og på oppdrag utsettes operatørene for tydelig press og situasjoner med potensial for personlig fysisk og moralsk oppløsing.[10][34] MJK har ikke alltid vært like flinke til å ivareta personellet[36] og mange av operatørene har slitt psykisk etter internasjonale operasjoner.[40] I 2012 var det fortsatt en del av operatørene som opplevde det vanskelig å snakke om psykiske utfordringer,[23][36][40] og MJK opprettet da en egen kameratstøtte-ordning med spesialutdannede samtalepartnere/coach-er tilgjengelige i miljøet.[40] Disse har siden håndtert alt fra pendlerproblematikk til selvmordstanker.[23] MJK har også sin egen veteranforening - Veteranforeningen for Marinejegerkommandoen (VFMJK).[41]

Siden froskemennene/marinejegerne har blitt utdannet siden 1953 er det per 2012 kjent at elleve froskemenn/marinejegere er omkommet i løpet av froskemanns-/marinejegertjenesten.[42] Av disse elleve er det kun kjent at én marinejeger har falt i strid/oppdrag (Trond Bolle).[42]

Kjente marinejegere

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Danielsen, Tone (16. april 2012). «"Hos oss sitter kulturen i hjertet" - en antropologisk studie av kultur i Marinejegerkommandoen». FFI-rapport 2012/00516: 11 og 12. «Side 11: "... Marinejegere omtaler nesten aldri seg selv som soldater, men som operatører eller krigere. ..." Side 12: "... I denne teksten brukes begrepet marinejeger om alle operatører, også spesialbåtoperatører (SBO) der det ikke er vesentlig at de er SBO-ere. Det er ikke slik det brukes i MJK, der differensieres det. ..."» 
  2. ^ Forsvaret (12. august 2018). «Marinejegerkommandoen». Forsvaret.no. Arkivert fra originalen 23. juli 2018. Besøkt 12. august 2018. «... Marinejegerkommandoen søker marinejegere og spesialbåtoperatører for fremtiden. ...» 
  3. ^ Forsvaret (28. juni 2016). «Marinejegerkommandoen i beredskap». Forsvaret.no. Arkivert fra originalen 11. august 2018. Besøkt 12. august 2018. «... Marinejegerne er eksperter på maritime oppgaver som for eksempel bording av skip, men de er mest av alt høyt utdannede soldater som kan settes inn i en hvilken som helst operasjon. ...» 
  4. ^ «Marinejegerkommandoen på beredskap fra i dag» (pressemelding). Regjeringen. Regjeringen.no. 1. august 2013. «... Marinejegerne er eksperter på maritime oppgaver som for eksempel bording av skip, men de er mest av alt høyt utdannede soldater som kan settes inn i en hvilken som helst operasjon. Avdelingen har vært i Afghanistan flere ganger og har opparbeidet seg betydelig kompetanse og erfaring fra sine oppdrag der. De har også deltatt i operasjonen i Adenbukta for å bekjempe piratvirksomhet. ...» 
  5. ^ a b c d e Forsvaret, ved MJKs Sjefmester (21. februar 2018). «Dette ser marinejegerkommandoen etter i fremtidens operatører». Forsvarets offisielle youtube-kanal integrert i Forsvarets offisielle internettsider. Arkivert fra originalen 22. august 2018. Besøkt 21. august 2018. «... det vi ser etter er jo egentlig det at du har folk som har stamina, de holder ut. Men det som er spesielt viktig for oss er dette her med team-building. Og så når vi starter seleksjonen så er ikke vi spesielt opptatt av hva de kan, men vi er opptatt av: Har du de rette holdningene, så skal vi lære deg de rette ferdighetene. Så for oss så er dét viktigere, liksom mindsettet deres og motivasjonen. Så selekterer vi for å se om de har dét, og så begynner vi å bygge på dem ferdigheter. ... Altså, en typisk hverdag for en operatør det går jo mye i trening, og begge operatørkategoriene er veldig dedikerte i det de gjør. Så de ligger veldig mye i treningen som de gjør. ... Det er trening og finsliping av ferdigheter det de holder på med. Og akkurat sånn som det er nå, så deployerer vi kontinuerlig folk inn og ut av Afghanistan. Så de vet jo det når de gjennomfører trening, at de er jo, de trener for at de skal i et skarpt oppdrag, og det oppdraget er stående per dags dato.» 
  6. ^ psevd., Isdahl, Eirik (2016). «2 Treningsfilosofien». Tren som en elitesoldat. Oslo: Juritzen. s. 26. ISBN 9788282058339. OCLC 1028465422. «... For marinejegere er ikke spesialisering noe alternativ. Ved spesialstyrkene er marinejegerne konstant deployert til internasjonale operasjoner eller på øvelse ett eller annet sted i verden. De er hele tiden opptatt med en eller annen militær aktivitet. Bevisstheten om at livet deres er avhengig av deres egne ferdigheter og fysiske yteevne, gjør dem skjerpet og motivert for innsats. Hele arbeidsdagen kan betraktes som en lærings- og treningssituasjon. Det betyr ikke at marinejegerne konstant blir drillet, men at den fysiske belastningen blir fordelt ut over korte intervaller etterfulgt av økter med teknikk og enkeltmannsferdigheter. I tjenesten er pausene naturlige, dagen blir brutt opp i 2-4 økter med lengre pauser innimellom. ...» 
  7. ^ a b c d e Forsvaret (18. april 2018). «Opptak til marinejegerkurs». Forsvaret. Arkivert fra originalen 22. august 2018. Besøkt 21. august 2018. 
  8. ^ a b c d e f Forsvaret (20. november 2014). «Marinejeger i Marinejegerkommandoen». Forsvaret. Arkivert fra originalen 22. august 2018. Besøkt 21. august 2018. «... Etter bestått grunnkurs får du status som marinejeger og overføres til operativ skvadron i Bergen. Her gjennomfører du videreutdanning og spesialisering, samtidig som du integreres og samtrenes med erfarne operatører. ... Sist oppdatert 16. april 2018 08:30. ...» 
  9. ^ a b c d Forsvaret (17. februar 2018). «Mannen bak masken». Forsvaret. Arkivert fra originalen 22. august 2018. Besøkt 22. august 2018. «... - Marinejegerkurs (11 måneder grunnkurs): Gir grunnleggende ferdigheter og kompetanse innen tjenesten. - Videreutdanning og spesialisering: Etter bestått grunnkurs får du status som marinejeger og overføres til operativ skvadron i Bergen. Her gjennomfører du videreutdanning og spesialisering, og integreres og samtrenes med erfarne operatører. ... Sist oppdatert 14. mars 2018 09:07. ...» 
  10. ^ a b c d e f g psevd., Isdahl, Eirik (2016). «1 Mental styrke». Tren som en elitesoldat. Oslo: Juritzen. s. 12. ISBN 9788282058339. OCLC 1028465422. «... På oppdrag er vi forberedt på å møte fiender som har til hensikt å drepe oss. I slike ekstremt stressende situasjoner er det kun med djervhet, tiltakskraft, fysisk styrke og utholdenhet vi kan handle hensiktsmessig for å vinne striden. Retten og plikten til å utæve vold stiller derfor store krav til hver enkelt marinejegers holdninger, ferdigheter og fysiske yteevne. For å tilfredsstille kravene kreves det at samtlige marinejegere er innstilt på kontinuerlig utvikling og er motivert for tusenvis av timer med trening og øvelser. I tillegg til fysiske belastninger innebærer spesialoperasjoner høy grad av mentale belastninger i form av kompleksitet og usikkerhet. Kompleksitet innebærer at vi må regne med å oppleve situasjoner hvor nye opplysninger bryter med vår forståelse av omgivelsene. På oppdrag utsettes vi for et enormt press og situasjoner med potensial for personlig og moralsk oppløsning. For marinejegere er det derfor avgjørende å ha kompetanse til å finne løsninger og handle riktig i øyeblikket. ... Det er aldri snakk om tvang, å gjennomføre marinejegeropptaket er noe hver enkelt har bestemt seg for. Det handler om å ta et valg og stå på helt frem til slutten. På opptaket får du erfaringer som kan brukes i fremtidige utfordringer, samt forståelsen av å jobbe i et lag. ... Det fungerer som en kvalitetskontroll og en sikkerhet for de operative skvadronene om at nye operatører har det som skal til. ...» 
  11. ^ Forsvaret (8. januar 2015). «Fysiske minstekrav for Marinejegerkommandoen». Arkivert fra originalen 22. august 2018. Besøkt 22. august 2018. «... Sist oppdatert 23. april 2018 10:53.» 
  12. ^ psevd., Isdahl, Eirik (2012). «6 Trening av robusthet». Tren som en elitesoldat. Oslo: Juritzen. s. 72. ISBN 9788282058339. OCLC 1028465422. «... Robusttrening handler om fire enkle ting: utvikle evnen til å tåle store arbeidsbelastninger, trene på å ta utfordringer, lære deg hvordan du kan få kontroll over indre og ytre faktorer, være engasjert og holde motet oppe» 
  13. ^ psevd., Isdahl, Eirik (2016). «1 Mental styrke». Tren som en elitesoldat. Oslo: Juritzen. s. 10. ISBN 9788282058339. OCLC 1028465422. «... Fysisk trening er ikke det eneste som er viktig i utdanningen til marinejeger (MJ). Minst like viktig er utviklingen av de tre egenskapene robusthet, holdninger og kampvilje. ...» 
  14. ^ psevd., Isdahl, Eirik (2016). «2 Treningsfilosofien». Tren som en elitesoldat. Oslo: Juritzen. s. 25. ISBN 9788282058339. OCLC 1028465422. «... Statistisk er det kun 8-12 personer pr. år som fullfører utdannelsen. Dette er et gjennomsnitt som har vært konstant gjennom tidene, uavhengig av rekrutteringstiltak og trender ute i det sivile liv.» 
  15. ^ a b c Melien, Tor Jørgen (2012). Våre hemmelige soldater : norske spesialstyrker 1940-2012. Oslo: Spartacus. s. 282. ISBN 9788243006805. OCLC 844029812. 
  16. ^ MJK / Forsvaret (3. mars 2003). «Hvilke karrieremuligheter har jeg som marinejeger?». MJK / Forsvaret. Archived from the original on 4. oktober 2008. Besøkt 30. september 2018. «[illustrasjon av karrierevei]» 
  17. ^ Melien, Tor Jørgen (2012). Våre hemmelige soldater : norske spesialstyrker 1940-2012. Oslo: Spartacus. s. 138. ISBN 9788243006805. OCLC 844029812. «... Arbeidet med marinejegernes utdanningsprogrammer (MUP) startet i 1983 for å bøte på disse forholdene. Marinejegerinstruktørene ved Dykker- og froskemannsskolen og befalet ved Marinejegerlaget begynte å utarbeidet fem utdanningsprogrammer (MUP-er) for å befeste og videreutvikle utdanningen av marinejegere. ...» 
  18. ^ Danielsen, Tone (16. april 2012). «"Hos oss sitter kulturen i hjertet" - en antropologisk studie av kultur i Marinejegerkommandoen». FFI-rapport 2012/00516: 103. «... Å skrive er noe som av og til må gjøres, men det har lav status. Når den umiddelbare operative nytten ikke er åpenbar, blir det nedprioritert. Manualene for utdanning (MUPene) har ikke vært revidert siden midt på 90-tallet. Men nå er det satt i gang et større arbeid for å tilpasse utdanningsplanen til den nye organisasjonen. ...» 
  19. ^ Danielsen, Tone (16. april 2012). «"Hos oss sitter kulturen i hjertet" - en antropologisk studie av kultur i Marinejegerkommandoen». FFI-rapport 2012/00516: 67. «... I figuren nedenfor ser du en illustrasjon om hvordan en karriere som marinejeger kan utvikle seg (utdraget er forkortet). ...» 
  20. ^ a b Danielsen, Tone (16. april 2012). «"Hos oss sitter kulturen i hjertet" - en antropologisk studie av kultur i Marinejegerkommandoen». FFI-rapport 2012/00516: 66–67. «... Etter å ha fullført grunnutdanningen, kan du få tilbud om å fortsette ved MJK som avdelingsbefal. Denne kontrakten gjelder frem til du er 35 år. Alle som ansettes som avdelingsbefal sendes på befalskurs i løpet av første året. Vi ønsker å tilrettelegge best mulig for videre militær utdanning. Dette innebærer både krigsskoleutdanning og annen videreutdanning. De første delene av utdanningsplanen er felles for alle, men etter hvert går man inn på spesialistutdanning. Utdanning, trening og operativ tjeneste veves sammen, og en kan selv i stor grad påvirke hvordan tjenesten forløper etter at grunnutdanningen er unnagjort. ...» 
  21. ^ Eikesdal, Håkon (1. november 2012). «Slik skal de rekruttere Norges supersoldater». VG. Besøkt 31. august 2018. «[Intervju med MJK-sjef Tom Robertsen:] "... - Hovedregelen er at du ikke blir sendt på skarpe oppdrag før de to årene er fullført. Det er begrenset hva vi kan bruke deg til før treningen er komplett, sier Robertsen. ..."» 
  22. ^ psevd., Isdahl, Eirik (2016). «2 Treningsfilosofien». Tren som en elitesoldat. Oslo: Juritzen. s. 26. ISBN 9788282058339. OCLC 1028465422. «... En vanlig marinejegers arbeidsdag kan se omtrent slik ut: Morgentrening, løping (60 min), Klargjøring av våpen og utstyr til skytebanetjeneste (30 min), Praktisk pistol- og rifleskyting (120 min), Lunsj (45 min), Praktisk pistol- og rifleskyting (120 min), Scenarietrening sanitet (45 min), Etterarbeid og debriefing (45 min), Middag (45 min), Kveldsundervisning i klasserom (2x 45 min), Kveldstrening, utholdende styrke (60 min)» 
  23. ^ a b c d Forsvaret, ved MJKs kameratstøttekoordinator og nestleder i MJKs veteranforening (9. november 2017). «"Dø om så det gjelder" - Hans Petter Johansen». Forsvarets offisielle youtube-kanal integrert i Forsvarets offisielle internettsider. Arkivert fra originalen 22. august 2018. Besøkt 21. august 2018. «... Disse her miljøene i Norge er små. Jeg kjente en psykiater som jobbet tett opp mot politiet og helikopterflygerene på Rygge. Han var tidigere minedykker. Jeg tok kontakt med ham og fikk ham inn, og vi hjalp min bror [marinejeger] slik at han ... i hvert fall så fikk han sove etter hvert. ... ... det får jo mer en helhet hvis vi da får med hele, at: "Kjemp for alt hva du har kjært, dø om så det gjelder." Det er liksom et grunnlag for, for å engasjere seg på den måten som militæret gjør og som politiet gjør. Og dette her ender opp igjen i at kameratskapet til slutt i, i slike avdelinger som jeg har jobbet i, det, det blir så sterkt. Når jeg tok marinejegerkurset, så, så ble det jo til slutt en, man ble helt avkledd fysisk og psykisk, og sto der liksom helt, ble helt kjent med seg selv - helt inn og med de menneskene man hadde rundt seg. Det skapte bånd for livet. Det satte, det formet deg som menneske og som person, og, og igjen samhandling med de andre du gjorde det sammen med. Det er viktig å skjønne og ha med seg som kunnskap når man skal gå inn å prøve og hjelpe. ... Alt fra pendleproblematikk til selvmordstanker, det er der, i det spennet der, vi jobber, og vi har hatt begge deler som vi har måttet håndtere. ...» 
  24. ^ psevd., Isdahl, Eirik (2016). Tren som en elitesoldat. Oslo: Juritzen. s. 11. ISBN 9788282058339. OCLC 1028465422. «... Marinejegeryrket er en livsstil. Det er mer enn bare en jobb. Vi forbereder oss på det ukjente og trener for krig. Det er en livsstil som ingen er født inn i, ... ...» 
  25. ^ Danielsen, Tone (16. april 2012). «"Hos oss sitter kulturen i hjertet" - en antropologisk studie av kultur i Marinejegerkommandoen». FFI-rapport 2012/00516: 79. «... Hvis de ikke har en god metode tilgjengelig for å løse problemet, må de finne på noe annet, slik at det blir fikset. Utfordringer uten enkle svar er realiteten for marinejegere i skarpe oppdrag. Kreativitet, innovasjon og fleksibilitet er viktige forutsetninger for å kunne operere ukonvensjonelt. Da må de ha ferdigheter til å sette sammen kjente prosedyrer og samhandlingsmønstre på en ny måte. For å få dette til å fungere i praksis, må det trenes. ...» 
  26. ^ psevd., Isdahl, Eirik (2016). «1 Mental styrke». Tren som en elitesoldat. Oslo: Juritzen. s. 15. ISBN 9788282058339. OCLC 1028465422. «... En marinejeger dyrker viktigheten av å kunne handle, holde hodet kaldt og ikke sette noe i veien for at oppdraget blir utført og personellet ivaretatt. Liv kan gå tapt dersom de er ufokuserte og ikke klarer å oppfatte og reagere på en trussel. En marinejeger kan bli stilt overfor situasjoner som gjør ham i stand til å utøve mer makt enn han noen gang kunne forestille seg, og da er det viktig at han har hodet på riktig plass. De rette holdningene fører til at en marinejeger er i stand til å handle rett i stressede situasjoner, uten å nøle. Slike grunnleggende egenskaper blir derfor testet og avdekket tidlig i seleksjonen av marinejegere. ...» 
  27. ^ Danielsen, Tone (16. april 2012). «"Hos oss sitter kulturen i hjertet" - en antropologisk studie av kultur i Marinejegerkommandoen». FFI-rapport 2012/00516: 68. «Vi har prioritert akademisk skolering gjennom hele det siste tiåret. Som sjef kan du ikke detaljstyre alt operatørene gjør, du kan ikke forutse alle mulige situasjoner de kan komme opp i. Derfor er det viktig at operatørene skoleres, også akademisk. Operatørene må forstå menneskene og kulturen de opererer i, og være bevisst at våre handlinger kan ha strategisk effekt. Det at vi så systematisk fokuserer på dette, gjør at gutta forstår at feil symbolbruk kan virke direkte kontraproduktivt i forhold til vårt mission (tidligere sjef MJK).» 
  28. ^ Danielsen, Tone (16. april 2012). «"Hos oss sitter kulturen i hjertet" - en antropologisk studie av kultur i Marinejegerkommandoen». FFI-rapport 2012/00516: 68. «Ledelsen i MJK har gjennom flere år jobbet bevisst for å bygge opp den akademiske kompetansen i kommandoen. Det betyr ikke at alle øksekasterne skal slutte å kaste økser og heller kaste seg over bøker i et bibliotek. Visjonen er at personellet skal få den kompetansen de trenger – både praktisk og akademisk – på de tema de trenger, når de trenger det, for å kunne løse oppdragene.» 
  29. ^ Danielsen, Tone (16. april 2012). «"Hos oss sitter kulturen i hjertet" - en antropologisk studie av kultur i Marinejegerkommandoen». FFI-rapport 2012/00516: 64. «... Spesialoperasjoner er krevende også intellektuelt, derfor har MJK blant annet utviklet det de kaller et operativt rettet akademisk program. ...» 
  30. ^ a b Danielsen, Tone (16. april 2012). «"Hos oss sitter kulturen i hjertet" - en antropologisk studie av kultur i Marinejegerkommandoen». FFI-rapport 2012/00516: 67. 
  31. ^ «www.marinejeger.no/marinejeger/karriere». 4. april 2004. Arkivert fra originalen 4. april 2004. Besøkt 17. februar 2018. 
  32. ^ Danielsen, Tone (16. april 2012). «"Hos oss sitter kulturen i hjertet" - en antropologisk studie av kultur i Marinejegerkommandoen». FFI-rapport 2012/00516: 68. 
  33. ^ a b c d e Danielsen, Tone (16. april 2012). «"Hos oss sitter kulturen i hjertet" - en antropologisk studie av kultur i Marinejegerkommandoen». FFI-rapport 2012/00516: 70–71. «... Hvorfor trene intellektet? "Jeg ønsket å ta operativ psykologi fordi det er spennende. Ikke fordi jeg skulle tikke av noen studiepoeng [han har en høyere akademisk grad], men fordi jeg undret meg over en del ting. Den tiden jeg brukte på det studiet er gull verd i forhold til jobben min nå. Det ga meg innsikt og forståelse på et helt annet nivå" (operatør). Operativt rettet akademisk program er for MJK et utdanningsprogram som har minst to mål: På kortere sikt å utdanne operatører slik at de kan løse de komplekse oppdragene de er satt til å utføre. På lengre sikt å utdanne og danne offiserene til strategisk ukonvensjonell tenking. Ettersom ledelsen i MJK og flere operatrer på alle nivå, har fått bachelor- og mastergrader, har de sett både nytten og relevansen av akademisk kompetanse. I dag har avdelingen over kritisk masse av personell med høy utdanning - dette påvirker hvordan hele avdelingen diskuterer og hvordan de tenker operasjoner. Med kritisk masse menes ikke en viss prosentandel av operatørene, men at antallet er stort nok til at det påvirker hvordan de diskuterer og planlegger. I praksis betyr det at operatører som hierarkisk er definert på et lavt nivå, men som har lang operativ erfaring, setter seg ned og diskuterer øvingsmomenter eller pågående operasjoner systematisk og på et akademisk nivå. I diskusjoner siterer de uanstrengte professorer som har forelest på studiesamlinger eller falitteratur med til dels svært divergerende syn. Gjennom diskusjoner evner de reelt å ta inn over seg kompleksiteten og analysere risiko. Fordi de har erkjent at det er ingen enkle svar på komplekse spørsmål. ... Marinejegere trenger å være veltrent - spesialoperasjoner krever fysisk topptrente operatører. De er først og fremst doers. Hovedvekten av deres utdannelse er innen det operative, men de blir også teoretisk skolert. ... Planlegging og gjennomføring av spesialoperasjoner fordrer at de også har trent intellektet. Ukonvensjonelle operasjoner krever mye kunnskap og tenking, ikke kun sofistikert teknologi og rå muskelstyrke. Å tilegne seg nye konsepter er en kognitiv eksersis. Akademisk skolering gir både en intellektuell og en metodisk verktøykasse. Teorirer gir overhøyde til å velge mellom ulike handlemåter, og metodisk kompetanse gir ferdigheter til å skille årsaker og virkninger. Det er nyttig i alle militære operasjoner.» 
  34. ^ a b c d e Danielsen, Tone (16. april 2012). «"Hos oss sitter kulturen i hjertet" - en antropologisk studie av kultur i Marinejegerkommandoen». FFI-rapport 2012/00516: 89–95. «... Læringspsykologien tilsier at trinnvis eksponering og mengdetrening lærer kroppen nye reaksjonsmønstre. ... Taktskifter skjer ikke bare internt i team som var samkjørte, men på og mellom alle nivå i MJK. Før en av nattmanøvrene under seleksjonen kom det operatører fra kampskvadronen for å hjelpe til. Da de ankom var det god stemning. Alle gikk umiddelbart i gang med å lage mat, og mens de spiste ble det fortalt gode historier. Da de skulle gå igjennom planen for nattens manøver, stilte sjefen seg opp og sa: OK. Følg med! - og dermed var alle nettet på, på samme kanal. "Der gjorde de det igjen!", tenkte jeg. Den samme samstemtheten, men denne gangen i et team som ikke var samkjørt. Ergo er dette noe alle i denne kulturen kan. Jeg diskuterte det med gutta dagen etterpå. De lo litt og en sa: "Det der lærer vi både gjennom seleksjonsperioden og alle utdanningsmodulene vi senere er igjennom. Vi må kunne koble på, og av igjen. Når du skal ut og krige, da får vi ordre om at det er dit vi skal [peker med hånden] - da er det fullt fokus og bånn gass. Treningen er ikke nødvendigvis bevisst i alle sammenhenger, men de lærer det gjennom å kopiere atferd til instruktører og de eldre operatørene. Under seleksjonen var mangel på kontroll en av de største utfordringene for mange av kandidatene. De unge aspirantene testes om de håndterer usikkerhet. ... Noen prøvde å planlegge å være forberedt. De lå og ventet på det de visste skulle komme. De fleste som kjørte denne strategien ble fullstendig utslitt. I de første ukene skulle de lære å følge taktskifter de ikke selv hadde kontroll med. De lærer å håndtere usikkerheten gjennom å koble av og på. ... Både under daglig trening og i internasjonale operasjoner lever operatørene med stort press og høy risiko. Det er intenst. For å kunne koble på, må de også kunne koble av. Ellers brenner de ut. Gjennom trening og kopiering av de eldre operatørene lærer de å koble ut. Det gjør at de beholder roen når de trenger det - i skarpe oppdrag. ... I MJK trener de systematisk på å kontrollere aggresjon. Som all annen trening handler det om å koble av og på - kontrollert. Aggresjon er, i likhet med for eksempel frykt, vanskelig å kontrollere når det først aktiveres kroppslig. Det kan være presumptivt svært kontraproduktivt under en spesialoperasjon. Derfor må det trenes. ... Målet er å utdanne effektive krigere som raskt oppnår situasjonsforståelse og holder hodet kaldt. Operatørene skal settes i stand til å bekjempe i stedet for å flykte, og de må lære å hemme atferd. I klare ordelag betyr det at de ikke skyter feil person. Aggresjon og sinne gjør at tunnellsynet slår inn. Når de skal patruljere fiendeland er det helt avgjørende at ikke kroppen går inn i frysmodus - da forsvinner sidesynes, hørselen og fornuften. De trenger å holde hodet kaldt for fortsatt å kunne tenke ukonvensjonelt og gjøre gode risikovurderinger. Derfor trener MJK systematisk på å kontrollere aggresjon.» 
  35. ^ a b c Gangdal og Gjestvang (2012). Trond Bolle : alles helt, min mann. Oslo: Kagge Forlag. s. 197-198. ISBN 9788248911951. OCLC 851535461. «[Ved Dr. J. Reichelt, leder Kontor for psykiatri og stressmestring i Forsvarets sanitet 2012, og per 2018 sjef for Forsvarets sanitet] ... Dagens spesialsoldater har årevis med trening bak seg. De ser ut til å tåle det de blir utsatt for. ... Andre psykiatere har vært tett på Marinejegerkommandoen. ... Det generelle inntrykket er at de aller fleste greier seg bedre enn gjennomsnittet i den norske befolkningen. Gjennom opplæringen og tjenesten har de fått med seg noen grunnleggende opplevelser som mange andre i samfunnet kanskje savner. De har mestret ekstreme utfordringer. De vet de har overlevd fordi de har greid å gjøre sitt beste, og underveis har de utviklet samhold og kameratskap som varer livet ut. Slikt gir god bærekraft videre i livet. ... Mitt inntrykk er at de henter mesteparten av sin anerkjennelse innenfor sitt eget profesjonelle miljø. Der kan de også ha en åpen dialog om hva de har vært med på. Erfaringen viser at de støtter hverandre så sterkt at det i enkelte situasjoner nesten kan bli for mye av det gode, særlig der hvor det har skjedd ulykker. Jeg har noen ganger måttet minne noen på at de er kolleger og kamerater, og ikke familiære pårørende.» 
  36. ^ a b c Danielsen, Tone (16. april 2012). «"Hos oss sitter kulturen i hjertet" - en antropologisk studie av kultur i Marinejegerkommandoen». FFI-rapport 2012/00516: 121–126. «... Marinejegerkommandoen har gjennom årene vært igjennom mange tøffe tak, både hjemme og i internasjonale operasjoner. De har ikke alltid vært like flinke til å ivareta personell. Historiene som fortelles internt beretter om en tid med andre idealer. En tid da machoidealene rådet, da barske menn skulle tåle nesten hva som helst. Om ledere som ikke sto støtt i krisetider, og de mennene som sluttet som operatører. Fordi de ikke orket. Fordi de ikke ble ivaretatt av fellesskapet da de trengte det. Fordi det ikke var rom for å snakke om følelser. Men MJK har lært. Det har endret seg, men i likhet med mange andre militære avdelinger er det fortsatt en vei å gå. ... I MJK er de til stede i alt de gjør, det er en del av deres modus operandi. I kriser blir dette ekstra tydelig. De sørger med samme naturlighet, intensitet og fokus som når de trener og opererer. De er til stede med hele seg. Når en stor sterk troppssjef kan gråte med rak ryg, gjennom ord og formidle det ansvaret han føler og gjennom handling vise omsorg for gutta sine, da er han ern rollemodell. Han viser lederskap. Slik det er beskrevet i visjoner og doktriner, men som så få sjefer evner å være. Sterke ledere som evner å vise sin egen sorg og samtidig vise omsorg, gir rom slik at også gutta kan sørge over tapet av en venn og kollega. Slike hendelser er defining moments, og det styrker samholdet. ...» 
  37. ^ Mathiesen, Pål (4. desember 1999). «Hjertet er en ensom jeger - Norske marinejegere er blant verdens tøffeste kommandosoldater. Mens kameratene dyrker kjærester og festing, lider soldatene seg gjennom umenneskelige prøvelser. Hvorfor?». Dagbladets helgemagasin 4.12.1999. s. 21. «... Sterkt lukkede miljøer har sin egen logikk. For å komme inn i slike eksklusive grupper må man langt på vei utslette sin egen identitet, og overta gruppens identitet isteden. Man overtar gruppens kraft ved å selge sin egen individualitet, sier professor Jens Braarvig ved institutt for kulturstudier, Universitetet i Oslo. - Problemet gjelder i særlig grad grupper som spesialsodater eller religiøse sekter. Disse lever nemlig i miljøene sine hele tiden. I andre innelukkede kretser som frimurere eller motorsykkelgjenger, er gruppetilhørigheten noe man i større grad går inn og ut av, forteller Braavig, som er religionshistoriker. Han mener det er relevant å sammenligne livet i militære elitegrupper med religiøse sekter. - Eksklusive og lukkede grupper er en snarvei til identitet. I det kaotiske storsamfunnet kan det være veldig vanskelig å finne den samme type tilhørighet og trygghet, sier han. Men professoren ser også store menneskelige dilemmaer ved å tilhøre små, lukkede grupper: - En liten lukket gruppe som marinejegerne er preget av en voldsom sterk indre solidaritet og lojalitet mot gruppa. Men dette er et tveegget sverd. For hvis man skvises ut av gruppa kan det gå riktig galt. Da kan enkeltmennesket oppleve seg som identitetsløst - og fullstendig miste grepet på tilværelsen. Da banker de psykiske problemene temmelig raskt på døra. Resultatet kan bli riktig ille. Professor Braarvig forklarer folks behov for eksempelvis å bli marinejegere på følgende måte: - Det er et fundamentalt menneskelig behov å gjøre noe spesielt ut av livet sitt. Innerst inne lengter vi etter å bli helter i en eller annen forstand. Behovet for å vise seg som ekte mann, for eksempel, som vil gå gjennom ild og vann for en sak - styrer oss mer enn vi tror, sier professor Braavig til Magasinet. ...» 
  38. ^ Danielsen, Tone (16. april 2012). «"Hos oss sitter kulturen i hjertet" - en antropologisk studie av kultur i Marinejegerkommandoen.». FFI-rapport 2012/00516: 61. «... I MJK omtaler de seg selv ofte i familieterminologi: "Vi er som en stor brødreflokk" eller "Det er dette som er den virkelige familien min - her tar vi vare på hverandre". De ikke bare omtaler seg som en familie, de fremstår og oppfører seg som en storfamilie. ... De som på en eller annen måte blir ekskludert fra storfamilien, snakkes det aldri om. De er persona non grata. En som i det offentlige rom hadde brakt skam over avdelingen, ble i et tilfelle omtalt som "han vi ikke nevner navnet på". Dette er et felt som faller utenfor denne studien. Men det er trolig hardt å stilles utenfor et fellesskap, en storfamilie, som de engang har vært en del av. ...» 
  39. ^ Danielsen, Tone (16. april 2012). «"Hos oss sitter kulturen i hjertet" - en antropologisk studie av kultur i Marinejegerkommandoen». FFI-rapport 2012/00516: 140. «... Utdanningspakken i MJK har økt jevnt og trutt gjennom mange år. Den består nå av så mange elementer at både operatører og instruktører står i fare for å slites ut. ...» 
  40. ^ a b c Danielsen, Tone (16. april 2012). «"Hos oss sitter kulturen i hjertet" - en antropologisk studie av kultur i Marinejegerkommandoen». FFI-rapport 2012/00516: 100. «... I MJK, som i mange andre avdelinger i Forsvaret, har det ikke vært stort rom for å slite psykisk. "Da vi kom hjem etter deployeringen i [årstall] var jeg veldig sliten. Året etter var det ut igjen, og da ble jeg fullstendig utslitt. Oppdraget ble løst, målet var nådd. Resten var kaos. Jeg rapporterte at jeg hadde det dårlig, men jeg fikk ingen oppfølging. Det var mange som slet, men vi hadde ingen kultur for å håndtere det internt. Jeg dro noen år til et "kjølelager" [utdanning] for å få litt avstand. Det er bedre nå" (stabsoffiser). Deployeringen utenlads det siste tiåret har vært lærerike, men krevende. Både for den enkelte og for organisasjonen. Etter sigende har en del blitt endret de siste årene, også hvordan både personell og familier forberedes for deployeringer. Under deployeringene på starten av 2000-tallet gjorde mange som de alltid hadde gjort: "De sa hjemme at de blei borte en god stund, og det ble de. Da de kom hjem igjen sa de ikke stort om hva de hadde gjort eller hvordan de hadde gjort det" (operatør). Å endre kulturelle kommunikasjonsmønstre tar tid. Det er fortsatt en del av operatørene som opplever at det er vanskelig å snakke om psykiske utfordringer: "Vi har mye fokus på utstyr og at vi trener riktig. Klart det er viktig at kroppen funker. Men noen ganger har jeg litt mye rot i hodet, og kunne trenge å ha noen å snakke med for å rydde litt. Det er ikke alltid så enkelt å snakke om det med de andre" (samskriving av flere operatører). Organisatorisk har MJK nå satt fokus på de skader operatørene kan få i tjenesten, både fysiske og psykiske skader. De har lært av tidligere feil. De har satt i gang prosjekter får å unngå så mye fysisk slitasje og skade, og har også personell internt som spesialiserer seg på psykisk helsevern. Kameratstøtte er et internt lavterskeltilbud som er i ferd med å starte opp i MJK. Der kan både personell i MJK og deres familier få hjelp og støtte. Prosjektet er nytt og fortsatt i støpeskjeen, men det vitner om at avdelingen har vilje til å ta på alvor sin egen visjon: "SOF cant be mass-produced." Det betyr at de må ivareta sine menn, så de kan beholde dem lenge. ...» 
  41. ^ Veteranforeningen for Marinejegerkommandoen (VFMJK). «Veteranforeningen for Marinejegerkommandoen». www.vfmjk.no. Besøkt 31. august 2018. «Veteranforeningen for Marinejegerkommandoen» 
  42. ^ a b Melien, Tor Jørgen (2012). «Vedlegg 4: Omkomne etter 1953». Våre hemmelige soldater : norske spesialstyrker 1940-2012. Oslo: Spartacus. s. 397-398. ISBN 9788243006805. OCLC 844029812. «[Sidene det henvises til lister opp elleve omkomne med fullt navn og kortfattet dødsårsak. Boka er publisert i år 2012 og er den mest omfattende historieboka tilgjengelig om de norske spesialstyrkene i etterkrigstiden, forfattet av marineoffiser T. J. Melien.]» 
  43. ^ Forsvaret (4. mai 2017). «Kjempet mot terrorister - tildeles Krigskorset». Forsvarets offisielle internettsider. Arkivert fra originalen 1. september 2018. Besøkt 1. september 2018. «... I flere år har marinejeger Ken Andersen jobbet for å gjøre afghanske sikkerhetsstyrker bedre rustet i kampen mot terrorisme - ofte med fare for sitt eget liv. Nå mottar han Krigskorset for innsatsen. ...» 
  44. ^ Gedde-dahl, Roar Roar Østgårdsgjelten Siri. «Blant de beste også på ski». Aftenposten. Besøkt 25. juni 2019. 
  45. ^ Christensen, Jonas (15. februar 2019). «Ole Andreas Halvorsen gjør tech-comeback». www.dn.no. Besøkt 25. juni 2019. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Marinejeger&oldid=22828000»