Marie-Jean Hérault de Séchelles

Marie-Jean Hérault de Séchelles
Født		20. sep. 1759 Paris
Død		5. apr. 1794 (34 år) Paris
Beskjeftigelse		Politiker, advokat, dommer, naturviter
Embete		Parlamentsmedlem i Frankrike president av nasjonalkonventet (1792–1792) president av nasjonalkonventet (1793–1793)
Far		Jean Moreau de Séchelles
Parti		Cordelierklubben
Nasjonalitet		Frankrike
Gravlagt		Errancis Cemetery
Marie-Jean Hérault de Séchelles på Commons

Marie-Jean Hérault de Séchelles (født 20. september 1759 i Paris, Frankrike, død 5. april 1794) var en fransk forfatter, dommer, politiker og midlertidig president som tok del i den franske revolusjonen som fant sted mellom 1789 og 1799.

Hans bestefar var René Hérault som arbeidet som generalløytnant for politiet i Paris mellom 1725 og 1739. Hans oldefar var Jean Moreau de Séchelles (1690–1760) som hadde tjenestegjort som generalsekretær for økonomi mellom 1754 og 1756 og hadde gitt sitt navn til Seychellene.^{[trenger referanse]} Jean Moreau de Séchelles datter, Hélène Moreau de Séchelles (1715–1798), var den andre kona til René Hérault.

De fleste senere forfattere og historikere, derimot, mener at René Hérault ikke var den biologiske bestefar til Marie-Jean Hérault de Séchelles.^{[trenger referanse]} Hans biologiske bestefar var mest sannsynlig Louis Georges Erasme de Contades (1704–1793), Marskalk av Frankrike, som hadde hatt en affære med Hélène Moreau de Séchelles i hennes ekteskap med René Hérault.^{[trenger referanse]}

Hélène Moreau de Séchelles fødte en sønn i 1737, Jean-Baptiste Martin Hérault de Séchelles. Han ble senere far til Marie-Jean og som døde i 1759 i slaget ved Minden, der Contades var sjef for den franske hæren. Contades tok seg av Marie-Jean Hérault de Séchelles etter at faren døde. Han hadde avtalt å gifte seg med sin uekte sønn Jean-Baptistes kones niese, slik at han kunne fremstille seg selv i samfunnet som en "onkel" av Marie-Jean.

Marie-Jean Hérault de Séchelles var også en fetter av den berømte hertuginnen av Polignac, en venn av dronning Marie Antoinette. Hérault de Séchelles gjorde sin debut som advokat ved Châtelet i Paris, som var hovedstadens sivile og kriminelle domstol. Hérault ble senere utnevnt til generaladvokat.

Hans juridiske stilling hindret ham ikke i å vie seg til litteratur, og i 1785 publiserte han en beretning om et besøk han hadde gjort til den kjente naturforskeren Georges-Louis Leclerc de Buffon på Montbard. Verket fikk navnet La visite à Buffon, ou Voyage à Montbard. Han var også forfatter av et filosofisk verk som først ble utgitt etter hans død, kalt Theorie de l'ambision.

Til tross for oppveksten hans, ble Hérault en tidlig forkjemper for mange revolusjonære ideer, og han deltok under stormingen av festningen Bastillen under den franske revolusjonen, 14. juli 1789.^{[trenger referanse]} Den 8. desember 1789 ble han utnevnt til dommer ved en domstol i departementet Paris.

Fra slutten av januar og frem til april 1791, var Hérault fraværende på et oppdrag i Alsace, hvor han hadde blitt sendt for å gjenopprette ro og orden etter en periode med sivil uro blant befolkningen.^{[trenger referanse]} Da han kom tilbake, ble han utnevnt til Commissaire du Roi i Cour de cassation.

Han ble valgt inn som varamedlem for Paris til den lovgivende forsamling, hvor han ble tiltrukket mot det ekstreme venstre.^{[trenger referanse]} Han var også medlem av flere komiteer. I løpet av hans tid som medlem av den diplomatiske komiteen i juni 1793, presenterte han en minneverdig rapport hvor han krevde at nasjonen må erklæres å være i fare.^{[trenger referanse]}

I 1792 ble han valgt inn i National Convention som varamedlem for departementet Seine-et-Oise, og han ble sendt på oppdrag for å organisere det nye departementet Mont Blanc. Han var dermed fraværende under rettssaken mot kongen Ludvig XVI, men han hadde på forhånd gjort det kjent at han godkjente henrettelsen av kongen.^{[trenger referanse]}

Han satt for en kortere periode som president av Nasjonalforsamlingen i fjorten dager mellom 2. september 1792 til 16. september 1792. Da han returnerte til Paris igjen, ble Hérault flere ganger utnevnt til president for konvensjonen, som han igjen ble valgt til den 2. juni 1793, i anledning av angrepet på Girondins (da han uten hell ba soldatene trekke seg helt tilbake fra området).^{[trenger referanse]}

Fra oktober til desember 1793 ble han ansatt for et diplomatisk og militært oppdrag i Alsace. Dette oppdraget gjorde de andre medlemmene av komiteen mistenksomme overfor ham, særlig til Maximilien Robespierre. Han var en tilhenger av ideene til Jean-Jacques Rousseau og mislikte Hérault og de andre tilhengere av Denis Diderots naturalisme.^{[trenger referanse]}

Hérault, som hadde en aristokratisk bakgrunn som også ble regnet som en kilde til mistenksomhet på denne tiden, ble anklaget for forræderi mot nasjonen.^{[trenger referanse]} Han ble stilt for retten og dømt sammen Georges Danton, François Joseph Westermann, Camille Desmoulins og Pierre Philippeaux. De ble henrettet på samme dag, 5. april 1794.