Maria Teresa Tula
 | Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. Mangler som er blitt anført: Referansene må byttes til norske maler slik at det går an å finne dem |
| Maria Teresa Tula | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 23. apr. 1951 (73 år)Izalco | ||
| Beskjeftigelse | Aktivist, tvungen forsvinning, menneskerettsaktivist | ||
| Nasjonalitet | El Salvador | ||
María Teresa Tula (født 1951) er en salvadoransk politisk forfatter og aktivist tilknyttet COMADRES-gruppen. Denne gruppen støtter ofrene for tvungne forsvinninger eller politiske drap i El Salvador.
Biografi
[rediger | rediger kilde]Tula ble født i Izalco 23. april 1951. Hun ble oppdratt av bestemoren og gikk på skole to år før hun fikk sitt første barn i en alder av femten, og bodde sammen med sine brødre, søstre og stesøsken. Hun møtte José Rafael Canales Guevara, som var en seksten år gammel smed.[1] Guevara ble ar et med et skuddsår i hodet to dager etter at folk, som sa de var politi, tok ham bort for å hjelpe ham i en ransetterforskning. Tulas ektemann skal ha vært vitne til ugjerningen.
1980 var året da borgerkrigen i El Salvador tok til. Dødsskvadroner jaktet på den politiske og militære opposisjonen og tok livet av tusen mennesker hver måned. Etter ektemannens død jobbet Tula fulltid for COMADRES, noen av hennes medaktivister ble fanget og drept. Aktivistene i COMADRES besøkte bl.a. søppelfyllinger for å fotografere kropper slik at familiene kunne få vite skjebnen til de "forsvunne". Tula ble også truet.[2]
Tula dro i 1982 til Mexico med sine fire barn, og fortsatte sin virksomhet fra Mexico City. Hennes besluttsomhet ble styrket i 1984 da organisasjonen mottok Robert F. Kennedy-prisen fra Center for Justice and Human Rights. Denne prisen gis til de som viser mot og har gjort et betydelig bidrag til menneskerettighetene i sitt land.[3]
Frem til 1985 turnerte hun i Canada og Europa og snakket med feminister og andre om saken. Hun besøkte i alle fall åtte land, og i løpet av denne turen innså hun hvordan ideene om feminisme kunne brukes i sitt eget land. Da hun kom tilbake til hjemlandet i 1986 ble Tula torturert og voldtatt. Hun hadde returnert til El Salvador for igjen å arbeide for COMADRES. Hun ble løslatt etter fire måneder etter internasjonalt press som la vekt på hvordan hun ble mishandlet.
I 1987 reiste hun til USA, hvor hun igjen kastet seg inn i politisk arbeid. Hun søkte om politisk asyl som hun fikk i 1994. Den amerikanske regjeringen støttet regjeringen i El Salvador, og den andre parten i borgerkrigen ble anklaget for å være en terrorister. Tula skrev This Is My Testimony som dokumenterte hennes liv og meninger. [4][5]
Året etter flyttet hun til Minneapolis, hvor hun fikk arbeid i et elektronikkfirma.
Fra midt på 1990-tallet har hun jobbet for en organisasjon, kalt COCODA, som knytter lokalsamfunn i El Salvador sammen med partnersamfunn i USA. Tula er emeritus-medlem i organisasjonen.[6]