Maria Kjos Fonn

Maria Kjos Fonn
Født	28. mai 1990 (34 år)
Beskjeftigelse	Skribent
Nasjonalitet	Norge

Maria Kjos Fonn (født 1990)^[2] er en norsk forfatter og skribent fra Årvoll i Oslo. Hun debuterte i 2014 med den kritikerroste novellesamlingen Dette har jeg aldri fortalt til noen.^[3]^[4]

Utdannelse

Fonn gikk på Foss videregående skole og deltok i Fossrevyen i 2008 og gikk også på Aschehougs forfatterskoles kull 2013–2014. Hun har studert allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Virke

Debut

Maria Kjos Fonn debuterte i 2014 med den kritikerroste novellesamlingen Dette har jeg aldri fortalt til noen.

Fonn har vært publisert i debutantantologien Signaler^[5] antologien Verbarium, ungdomsantologien Koffein-prosa^[6] og jule-antologien I de dager.

I 2014 fikk hun Aschehougs debutantstipend og i 2015 ble hun nominert til Tarjei Vesaas' debutantpris.^[7]

Kinderwhore

Høsten 2018 ga Fonn ut sin debutroman Kinderwhore.^[8] VG ga terningkast fem og skrev: «Mange har skrevet godt om at det er for jævlig å være ung. Men få har gjort det bedre enn Maria Kjos Fonn».^[9] Aftenpostens anmelder Ingunn Økland skrev at Fonn løfter arven etter Herbjørg Wassmo.^[10]

Hun ble nominert til Brageprisen i 2018, P2-lytternes romanpris 2018, Osloprisen i Natt & Dags kåring av Årets litteratur, Bokbloggerprisen 2018, og vant Ut-Awards 2018 i Trøndelag for årets beste norske roman. Romanen ble også utgitt i Danmark, Tyskland og Serbia.^[11] I 2019 mottok hun Tanums kvinnestipend for sitt samlede forfatterskap, og i 2021 mottok hun Mads Wiel Nygaards legat.

Heroin chic

Høsten 2020 ga hun ut Heroin chic. Dagens Næringsliv kalte den «høstens sterkeste leseropplevelse»,^[12] og Morgenbladet skrev «Heroin chic er en iskald og potent skildring av rus og avhengighet.» ^[13] For romanen ble hun nominert til P2-lytternes romanpris og Bokbloggerprisen 2020, og tildelt NATT&DAGs Oslopris.^[14] Romanen er foreløbig solgt til Tyskland og Danmark.^[15]

Komponisten Solveig Sørbø arbeider med en opera basert på romanen Heroin Chic.^[16]

Memoria

Fonn debuterte høsten 2022 som barnebokforfatter med boken Memoria. Her forteller hun historier fra dødsriket «Memoria». Boken er illustrert av Skinkeape (Marianne Gretteberg Engedal).^[17] Anmelder Maya Troberg Djuve ga boken terningkast 5 i Dagbladet.^[18]

Margaret, er du i sorg

I 2024 ga Fonn ut romanen "Margaret er du i sorg". Også denne fikk gjennomgående god kritikk^[19]. For denne fikk hun Riksmålsprisen^[20].

Journalistisk arbeid

Fonn har skriver fast for Morgenbladet og Aftenposten og har også skrevet for Klassekampen, Universitas og en rekke tidsskrifter, deriblant Samtiden, Tidsskrift for Den norske legeforening og Fett. Novellen hennes «Love, Leen» er oversatt til tysk i antologien Neue Nordische Novellen.^[21]

Medvirkning

Maria Kjos Fonn hadde et bidrag i Cappelens debutantantologi Signaler i 2012.

Høsten 2018 var hun aktuell i to feministiske essaysamlinger: Ulyd på Cappelen (redigert av Hedda Lingaas Fossum) og Det skjer nå på Kagge (redigert av Helena Brodtkorb).

I 2020 skrev hun forord til en norsk utgivelse av Joe Martins bok om Jens Bjørneboe, med den norske tittelen Protokollføreren, utgitt på Pax forlag.^[22]

I 2020 deltok hun også i dokumentarfilmen Jens Bjørneboe og det ondes problem^[23]

Priser

2014 – Aschehougs debutantstipend
2015 – nominert til Tarjei Vesaas’ debutantpris
2018 – nominert til Brageprisen
2018 – nomimert til P2-lytternes romanpris
2018 – nominert til Oslo-prisen til Natt & Dag
2019 – nominert til Bokbloggerprisen
2019 – Vinner av Ut-Awards for årets beste norske roman
2019 – Tanums kvinnestipend
2020 – Nominert til Årets stemme i NATT&DAG
2020 – Nominert til P2-lytternes romanpris
2021 – Osloprisen i NATT&DAG
2021 – Mads Wiel Nygaards legat
2021 – nominert til Bokbloggerprisen
2014 - Riksmålsforbundets litteraturpris

Bibliografi

Novellen «Lappeteppet» i Koffein-prosa – 2006 (Brønderslev forfatterskoles ungdomsantologi)
Signaler – 2012. Cappelens debutantantologi (red. Kristin Berget) Novellene «Edel», «Seierskyss» og «Altfor mye, men ikke nok».
Dette har jeg aldri fortalt til noen – 2014 (novellesamling), Aschehoug
Vebarium – 2015
I de dager – 24 julefortellinger – 2016 Verbum forlag
Weniger eine Leiche als vielmehr eine Figur – Erzählungen aus dem Ostseeraum. (Matias Friedrich og Slate Kozakova (red.) – 2017. Novellen «Love, Leen.»
Kinderwhore – 2018 Aschehoug
Ulyd – 2018. Antologi. (red. Hedda Lingaas Fossum) Essayet «Voldtekst».
Det skjer nå – 2018 Antologi (red. Helena Brodtkorp) Essayet «Kropp til salgs»
Heroin chic – 2020 Aschehoug
Memoria – 2022 Aschehoug
Margaret, er du i sorg – 2024 Aschehoug

Referanser

^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Maria_Kjos_Fonn, besøkt 8. september 2021^{[Hentet fra Wikidata]}
^ (no) «Maria Kjos Fonn» i Store norske leksikon
^ Dette har jeg aldri fortalt til noen. Arkivert fra originalen . Besøkt 8. september 2021.
^ Alf van der Hagen (8. april 2020). «Skammens verdighet». Klassekanpen. Besøkt 8. september 2021.
^ Margunn Vikingstad (10. august 2012). «Flinke ferskingar». Dag og Tid. Arkivert fra originalen 19. august 2014. Besøkt 18. august 2014.
^ «Koffein-prosa» (på dansk). Københavns Biblioteker. Arkivert fra originalen 19. august 2014. Besøkt 18. august 2014.
^ Kaja Korsvold (28. februar 2015). «En av disse vinner debutantprisen». Aftenposten. Besøkt 8. september 2021.
^ Kinderwhore. Aschehoug. Arkivert fra originalen 13. januar 2018. Besøkt 13. januar 2018.
^ Trine Saugestad Hatlen (17. august 2018). «Bokanmeldelse: Maria Kjos Fonn: «Kinderwhore»». VG. Besøkt 10. september 2018.
^ Økland, Ingunn (24. august 2018). «Maria Kjos Fonn løfter arven etter Herbjørg Wassmo». Aftenposten. Besøkt 8. september 2021.
^ «Kinderwhore». Oslo Literary Agency (på engelsk). Besøkt 28. november 2018.
^ Lauritzen, Ellen Sofie (9. oktober 2020). «Maria Kjos Fonn skriver nådeløst om anoreksi, amfetamin og heroin». Dagens Næringsliv. Besøkt 18. januar 2021.
^ Imeland, Vilde Sagstad (9. oktober 2020). «Maria Kjos Fonn med kjærkomment bidrag til den norske ruskanon». Morgenbladet. Besøkt 18. januar 2021.
^ «Osloprisen-vinner Maria Kjos Fonn: – Jeg vil gjerne takke mine tidligere voldtektsmenn». NATT&DAG. 11. februar 2021. Besøkt 8. september 2021.
^ «Heroin Chic». Oslo Literary Agency (på engelsk). Besøkt 8. september 2021.
^ «Heroin Chic – Opera». Solveig Sørbø. 20. mai 2022. Besøkt 21. november 2022.
^ «Memoria». Aschehoug. 2022. Besøkt 21. november 2022.
^ Djuve, Maya Troberg (15. november 2022). «Modig heltinne». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 26. november 2022.
^ «Margaret, er du i sorg». aschehoug.no. Besøkt 4. november 2024.
^ Redaksjonen (29. oktober 2024). «Riksmålspris til Maria Kjos Fonn». Riksmålsforbundet. Besøkt 4. november 2024.
^ «Antologilansering og forfatterpresentasjon i Greifswald». NORLA. 18. februar 2017. Besøkt 13. januar 2018.
^ «Protokollføreren – Pax». filmoteket.no. Besøkt 26. november 2022.
^ «Jens Bjørneboe & det ondes problem». Filmrommet (på norsk). Besøkt 26. november 2022.

Eksterne lenker

Presentasjon av Maria Kjos Fonn i Forfatterkatalogen på Forfattersentrums nettsider
Skapelsesberetninger – lydopptak ved Bergen Offentlige Bibliotek (2021)

Forrige mottaker: Roskva Koritzinsky	Vinner av Aschehougs debutantstipend (2014)	Neste mottaker: Christelle Ravneberget
Forrige mottaker: Aina Villanger	Vinner av Tanums kvinnestipend (2019)	Neste mottaker: Hedda Robertsen

[hash-ba66348e53d672afef35e079520aae95c2a0b935-1] Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Maria_Kjos_Fonn, besøkt 8. september 2021^{[Hentet fra Wikidata]}

[2] (no) «Maria Kjos Fonn» i Store norske leksikon

[3] Dette har jeg aldri fortalt til noen. Arkivert fra originalen . Besøkt 8. september 2021.

[4] Alf van der Hagen (8. april 2020). «Skammens verdighet». Klassekanpen. Besøkt 8. september 2021.

[5] Margunn Vikingstad (10. august 2012). «Flinke ferskingar». Dag og Tid. Arkivert fra originalen 19. august 2014. Besøkt 18. august 2014.

[6] «Koffein-prosa» (på dansk). Københavns Biblioteker. Arkivert fra originalen 19. august 2014. Besøkt 18. august 2014.

[7] Kaja Korsvold (28. februar 2015). «En av disse vinner debutantprisen». Aftenposten. Besøkt 8. september 2021.

[8] Kinderwhore. Aschehoug. Arkivert fra originalen 13. januar 2018. Besøkt 13. januar 2018.

[9] Trine Saugestad Hatlen (17. august 2018). «Bokanmeldelse: Maria Kjos Fonn: «Kinderwhore»». VG. Besøkt 10. september 2018.

[10] Økland, Ingunn (24. august 2018). «Maria Kjos Fonn løfter arven etter Herbjørg Wassmo». Aftenposten. Besøkt 8. september 2021.

[11] «Kinderwhore». Oslo Literary Agency (på engelsk). Besøkt 28. november 2018.

[12] Lauritzen, Ellen Sofie (9. oktober 2020). «Maria Kjos Fonn skriver nådeløst om anoreksi, amfetamin og heroin». Dagens Næringsliv. Besøkt 18. januar 2021.

[13] Imeland, Vilde Sagstad (9. oktober 2020). «Maria Kjos Fonn med kjærkomment bidrag til den norske ruskanon». Morgenbladet. Besøkt 18. januar 2021.

[14] «Osloprisen-vinner Maria Kjos Fonn: – Jeg vil gjerne takke mine tidligere voldtektsmenn». NATT&DAG. 11. februar 2021. Besøkt 8. september 2021.

[15] «Heroin Chic». Oslo Literary Agency (på engelsk). Besøkt 8. september 2021.

[16] «Heroin Chic – Opera». Solveig Sørbø. 20. mai 2022. Besøkt 21. november 2022.

[17] «Memoria». Aschehoug. 2022. Besøkt 21. november 2022.

[18] Djuve, Maya Troberg (15. november 2022). «Modig heltinne». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 26. november 2022.

[19] «Margaret, er du i sorg». aschehoug.no. Besøkt 4. november 2024.

[20] Redaksjonen (29. oktober 2024). «Riksmålspris til Maria Kjos Fonn». Riksmålsforbundet. Besøkt 4. november 2024.

[21] «Antologilansering og forfatterpresentasjon i Greifswald». NORLA. 18. februar 2017. Besøkt 13. januar 2018.

[22] «Protokollføreren – Pax». filmoteket.no. Besøkt 26. november 2022.

[23] «Jens Bjørneboe & det ondes problem». Filmrommet (på norsk). Besøkt 26. november 2022.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]

[16]

[17]

[18]

[19]

[20]

[21]

[22]

[23]