Margaret Mitchell
| Margaret Mitchell | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 8. nov. 1900[1][2] Atlanta[3][4] | ||
| Død | 16. aug. 1949[5][1][6][2] (48 år) Atlanta[3][4] | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, romanforfatter, manusforfatter, journalist (1922–1926), prosaforfatter | ||
| Utdannet ved | Smith College The Westminster Schools | ||
| Ektefelle | Berrien Kinnard Upshaw (1922–1924) (avslutningsårsak: skilsmisse) John Robert Marsh (1925–) | ||
| Far | Eugene Mitchell | ||
| Mor | Maybelle Stephens Mitchell | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | Oakland Cemetery | ||
| Utmerkelser | National Book Award (1936) (for verk: Tatt av vinden)[7] Georgia Women of Achievement (1994) Pulitzer Prize for the Novel (1937) (for verk: Tatt av vinden)[8] | ||
| Signatur | |||
 | |||
Margaret Mitchell (født 8. november 1900 i Atlanta i Georgia i USA, død 16. august 1949 samme sted) var en amerikansk forfatter. Hun huskes for romanen Tatt av vinden, som kom ut i 1936. Den har lagt handlingen til tiden for borgerkrigen sett fra sørstatenes synspunkt.
Historien ble filmatisert i 1939 med Vivien Leigh og Clark Gable i hovedrollene.Filmen vant åtte Oscar-statuetter, blant annet som årets beste film.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Familien nedstammet fra hugenotter. Moren var Mary Isabelle Maybelle Stephens og faren var advokaten Eugene Muse Mitchell. Margaret og hennes bror vokste opp i Atlanta, omgitt av historier fra borgerkrigen.
Etter at Margaret hadde fullført sin sakolegang og collegeutdannelse, overtok hun i 1918 ansvaret for familiens økonomi, etter at moren hennes var død i forholdsvis ung alder. For å ha en inntekt, tok hun jobb som journalist.
I 1922 giftet hun seg for første gang, men dette ekteskapet ble oppløst allerede i 1924. Som journalist skrev hun for Atlanta Journal 1922–1926 under navnet Peggy Mitchell. Etter å ha skadet ankelen, slik at hun måtte holde seg helt i ro, kom hennes annen ektemann, John Marsh, hjem med en Remington Portable No 3 skrivemaskin, og foreslo at hun kunne skrive en bok.
Forfatter
[rediger | rediger kilde]Mitchell begynte så å skrive en roman fra borgerkrigen. Det første kapitel handlet om at hovedpersonen blir forlatt av sin mann - som Mitchell selv hadde opplevd det i sitt første ekteskap. Dette ble senere til det avsluttende kapittel i Tatt av vinden. Deretter gikk Mitchell tilbake i tid, og tok fatt på å beskrive hovedpersonene omkring utbruddet av borgerkrigen i april 1861. Den J.R.M som romanen er dedisert til, var Mitchells ektemann John R. Marsh.[9]
Boka fikk den prestisjetunge Pulitzer-prisen for 1937, og solgte i enorme opplag. Den ble også oversatt til en rekke språk. I et intervju i 1943 erklærte Margaret Mitchell at det å være forfatteren av Tatt av vinden var en hel tids beskjeftigelse. Dette er kanskje også forklaringen på at det ikke kom flere bøker fra henne mens hun levde.
Død
[rediger | rediger kilde]Margaret Mitchell var bare 48 år da hun døde. Hun omkom etter å ha blitt påkjørt av en beruset sjåfør og blitt slept under bilen. Påkjørselen skjedde da hun og mannen skulle krysse Peachtree Street - en gate som er omtalt mange ganger i Tatt av vinden - ved Thirteenth Street for å gå på kino.[10]
Lenge etter hennes død fant man en fortelling fra hennes ungdom, Lost Laysen, som også er utgitt. Mitchell hadde foræret manuskriptet til sin ungdomskjæreste Henry Love Angel. Det ble gjenfunnet i en skoeske sammen med fotografier og fortrolige brev fra Mitchell.[11]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Anne Edwards: Margaret Mitchell. Der Weg nach Tara. Lübbe, Bergisch Gladbach 1990, ISBN 3-404-61181-0.
- Finis Farr: Die Margaret-Mitchell-Story und die Geschichte des Buches „Vom Winde verweht“. Claassen, Berlin 1990, ISBN 3-546-42620-7.
- Dardon A. Pyron: Tochter des Südens, Margaret Mitchell. List tb, Berlin 2000, ISBN 3-612-65055-6.
- Elke Schmitter: Margaret Mitchell. Der Trotz als Herzschrittmacher. I: Verena Auffermann, Gunhild Kübler, Ursula März, Elke Schmitter: Leidenschaften. 99 Autorinnen der Weltliteratur. Bertelsmann, München 2009, ISBN 978-3-570-01048-8.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118734202, besøkt 14. august 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 144749, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Митчелл Маргарет, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Kratkaja literaturnaja entsiklopedija[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Margaret-Mitchell, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000146, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.pulitzer.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ http://www.nytimes.com/learning/general/onthisday/bday/1108.html
- ^ http://www.historytoday.com/richard-cavendish/author-gone-wind-dies
- ^ https://www.amazon.co.uk/Lost-Laysen-Margaret-Mitchell/dp/0684837684
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Margaret Mitchell på Internet Movie Database
- (sv) Margaret Mitchell i Svensk Filmdatabas
- (fr) Margaret Mitchell på Allociné
- (en) Margaret Mitchell på AllMovie
- (en) Margaret Mitchell hos The Movie Database