Marcello Semeraro
Marcello Semeraro | |||
---|---|---|---|
Født | 22. des. 1947 (77 år) Monteroni di Lecce | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest (1971–), katolsk biskop (1998–) | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Det pavelige lateranuniversitet | ||
Nasjonalitet | Italia | ||
Utmerkelser | Kommandør med stjerne av Ridderordenen av den hellige grav i Jerusalem Ordinul Național „Serviciul Credincios” în grad de comandor Kommandørkors av Republikken Polens fortjenstorden | ||
Våpenskjold | |||
Marcello Semeraro (født 22. desember 1947 i Monteroni di Lecce i provinsen Lecce i Italia) er en italiensk katolsk biskop og prefekt fot kongregasjonen for helligkåringer i Vatikanet.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Prest
[rediger | rediger kilde]Marcello Semeraro studerte katolsk teologi og filosofi ved Lecces presteseminar og regionalseminaret i Molfetta. Den 8. september 1971 ble han presteviet for bispedømmet Lecce. Så ble han viserektor ved regionaseminaret i Molfetta. Dessuten var han biskopsvikar fot legfolket og for bispedømmesynoden. I 1980 tok han teologisk doktorgrad ved Lateranuniversitetet i Roma. Han ble dosent ved forskjellige teologiske fakulteter og institutter og ble til sist kalt til lærestolen for ekklesiologi ved det pavelige Lateranuniversitet.
Biskop
[rediger | rediger kilde]Pave Johannes Paul II utnevnte ham 25. juli 1998 til biskop av Oria. Han ble bispeviet av erkebiskopen av Lecce, Cosmo Francesco Ruppi, den 29. september samme år; medkonsektatorene var Domenico Caliandro,biskop av Ugento-Santa Maria di Leuca, og Donato Negro, biskop av Molfetta-Ruvo-Giovinazzo-Terlizzi. Den 1. oktober 2004 ble han biskop av Albano.[1]
Pave Frans gjorde ham i april 2013 til sekretær for Kardinalsrådet, en gruppe på åtte kardinaler som skulle støtte paven i styret av verdenskirken og forberedelsen av endringer av den romerske kuries organisasjon.[2][3] Den 13. juli 2016 ble han medlem av Kommunikasjonssekretariatet.[4]
Pave Frans gjorde i 2013 Marcello Semeraro til apostolisk forvalter ad nutum Sanctae Sedis av abbediet Santa Maria di Grottaferrata.[5][6] Den 4. april 2016 ble han dessuten pavelig delegat til basilianerordenen i Italia.[6]
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
- Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871
- Pave Pius X (1835-1914) *1884
- Pave Benedikt XV (1854-1922) *1907
- Kardinal Carlo Confalonieri (1893-1986) *1941
- Kardinal Corrado Ursi (1908-2003) *1951
- Erkebiskop Cosmo Francesco Ruppi (1932-2011) *1980
- Biskop Marcello Semeraro[7]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ http://press.vatican.va/content/salastampa/it/bollettino/pubblico/2004/10/01/0477/01216.html.
- ^ http://press.vatican.va/content/salastampa/it/bollettino/pubblico/2013/04/13/0223/00502.html.
- ^ «Arkivert kopi». Archived from the original on 16. april 2013. Besøkt 27. oktober 2020.
- ^ http://press.vatican.va/content/salastampa/it/bollettino/pubblico/2016/07/13/0517/01179.html#se.
- ^ Cronotassi degli Egumeni e degli Archimandriti Arkivert 8. januar 2019 hos Wayback Machine., Abtei Santa Maria di Grottaferrata, lest 8. januar 2019
- ^ a b Cronotassi degli Egumeni e degli Archimandriti Arkivert 8. januar 2019 hos Wayback Machine., Santa Maria di Grottaferrata, lest 8. januar 2019
- ^ bsemeraro, lest 27. oktober 2020