Hopp til innhold

Mandriva Linux

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mandriva Linux
Utvikler(e)Mandriva
Utgitt23. juli 1998[1]
Nyeste versjon2011.0 (stabil versjon; 28. august 2011)[2]
PlattformP6, x86_64
SkrivebordsmiljøKDE
OppdateringsmetodeRPM pakkebehandler
Avledede systemerMageia, ROSA Linux, ALT Linux, OpenMandriva, PCLinuxOS
LisensGNU General Public License
Nettstedhttps://web.archive.org/web/20150524002157/http://www.mandriva.com/en/

Mandriva Linux er en tidligere fransk Linux-distribusjon. Den var av de største kommersielle Linux-distribusjonene. Første versjon ble lansert 23. juli 1998 under navnet Mandrakelinux. Den var i utgangspunktet basert på Red Hat Linux, men utviklet seg etter hvert til å bli en selvstendig distribusjon. I 2003 skiftet den navn til Mandriva Linux.

Mandriva Linux ble utviklet av franske selskapet Mandriva S.A. I april 2005 kunngjorde selskapet sitt oppkjøp av det brasilianske selskapet Conectiva, og Conectiva Linux smeltet da sammen med Mandriva Linux.

Mandriva S.A. var en betydelig aktør i utviklingen av skrivebordsmiljøet KDE og annen Linux-programvare. KDE ble levert som standard, men også GNOME og Xfce var tilgjengelig som alternativer. De primære datamaskinarkitekturene var x86-32 og x86-64. Distribusjonen ble også utviklet for SPARC versjon 9, SPARC64, PowerPC (32- og 64-biter), MIPS, ARM, Xbox og Itanium.

Mandriva Linux dannet utgangspunktet for en hel «familie» av operativsystemer – distribusjoner som var basert på Mandriva Linux, men som ble utviklet av andre enn Mandriva S.A.

Siste versjon var 2011.0 og ble lansert 28. august 2011. I 2015 ble selskapet Mandriva S.A. slått konkurs, og arbeidet med Mandriva Linux opphørte. I 2013 ble den etterfulgt av OpenMandriva Lx.

Historie

[rediger | rediger kilde]

Den første utgaven av Mandriva, Mandrake 5.1 var basert på Red Hat Linux 5.1. og KDE 1.0. Den ble gitt ut i juli 1998 av Mandrakesoft S.A. Bak dette selskapet stod Gaël Duval, Jacques Le Marois og Frédéric Bastok.

I 2005, etter oppkjøpet av det brasilianske selskapet Conectiva, skiftet Mandrakelinux navn til Mandriva. Mandrakesoft hadde på forhånd hatt lange kamper i retten om navnet Mandrake (The Hearst Corporation saksøkte Mandrakesoft på bakgrunn av varmerket «Mandrake the Magician»).

Tidligere Mandrakesoft har flere ganger hatt økonomiske problem, men dette ordnet seg i 2007 da investeringsfondet Occam gikk inn med 3 millioner euro. Samme år kjøpte Mandriva opp selskapet Linbox. Mandriva var en betydelig aktør i utviklingen av Linux-programvare, blant annet KDE.

I Mandriva linux 2009 er KDE4 og GNOME standard.

Utgaver og bruksområder

[rediger | rediger kilde]

Som de fleste andre store Linux-distroer, kjører Mandriva Linux på en rekke plattformer, de offisielt støttede er for øyeblikket i586(PC) og x86_64, mens de uoffisielle/ustøttede er alpha, SPARC, ia64, ppc og ppc64.

Mandriva Linux er godt egnet for både tjenere- og skrivebordsmaskiner.

Det finnes hovedsakelig tre utgaver av Mandriva som er beregnet for skrivebordsbruk:

Mandriva One

[rediger | rediger kilde]

One er en live-CD som kan installeres. Den inneholder ikke-frie drivere og medieformat. Fordelen med det er at den virker "ut av boksen". Dette kan likevel sees på som negativt av dem som ønsker system som kun består av åpen kildekode. En annen ulempe er at installasjonsprogrammet på Live-CD-en installerer en kopi av hele CD-en inn på harddisken. Dette medfører at unødvendige pakker og drivere blir installert. Det finnes tre utgaver av One. En KDE-utgave, en for Gnome og en for Xfce. Videre finnes hver av disse i ulike språkutgaver. Utgavene som støtter bokmål og nynorsk har extra-i18n i filnavnet til ISO-bildet. One finnes kun for i586-arkitektur (32-bit).

mandriva-linux-one-2009 int

[rediger | rediger kilde]
   * German (de)
   * English (Australia) (en_AU)
   * English (Canada) (en_CA)
   * English (en_GB)
   * English (Ireland) (en_IE)
   * English (New Zealand) (en_NZ)
   * English (American) (en_US)
   * Spanish (es)
   * French (fr)
   * Italian (it)
   * Polish (pl)
   * Portuguese (pt)
   * Portuguese (Brasil) (pt_BR)
   * Russian (ru)
   * Greek (el)

mandriva-linux-one-2009-extra-i18n

[rediger | rediger kilde]
   * Bulgarian (bg)
   * Burmese (my)
   * Czech (cs)
   * Danish (da)
   * Dutch (nl)
   * English (Australia) (en_AU)
   * English (Canada) (en_CA)
   * English (Ireland) (en_IE)
   * English (New Zealand) (en_NZ)
   * English (American) (en_US)
   * Estonian (et)
   * Euskara (Basque) (eu)
   * Greek (el)
   * Hungarian (hu)
   * Lithuanian (lt)
   * Norwegian Bokmål (nb)
   * Norwegian Nynorsk (nn)
   * Swedish (sv)
   * Ukrainian (uk)
   * Uzbek (uz)
   * Uzbek (cyrillic) (uz@cyrillic)

Mandriva Free

[rediger | rediger kilde]

Free består kun av åpen kildekode og er dermed helt fri. Alle proprietære drivere man finner på One kan likevel enkelt installeres i etterkant om det skulle være ønskelig. Free finnes i en DVD-utgave og en CD-utgave som består av tre CD-er. DVD-utgaven finnes igjen i to varianter, en for i586 (32-bit) og en for x86_64 (64-bit). En fordel med Free er en installasjonsprosess hvor brukeren har større mulighet til selv å tilpasse systemet sin egen smak.

Mandriva Powerpack

[rediger | rediger kilde]

I motsetning til de andre utgavene, er ikke Powerpack gratis. Powerpack er i utgangspunktet en Free med de proprietære driverne og mediaformatene som ligger i One. I tillegg følger det med lisens til Cedega og noen andre proprietære program. Blant disse er LinDVD, som gjør det mulig å lovlig spille krypterte DVD-er i USA. Det har imidlertid ingen nytte for de som bor i Europa, hvor det er lov å bruke libdvdcss.

Mini

[rediger | rediger kilde]

Det finnes også en mini versjon som finnes i x86-32 og x86-64 men denne er liten og kan brukes som mini server eller tynnklient.

Mandriva Flash 2008 Spring

[rediger | rediger kilde]

Man kunne bestille mandriva flash, en usb brikke hvor man kan starte mandriva operativsystem, uten å bruke harddisken. Ulempen er at man måtte bestille fra mandriva sine sider.

Pakkehåndtering

[rediger | rediger kilde]

Mandriva er en rpm-basert distribusjon. For å behandle disse pakkene bruker Mandriva urpmi eller den grafiske versjonen Rpmdrake. Urpmi finner automatisk avhengigheter til pakkene og henter de dersom det trengs. En unik funksjon i urpmi er muligheten til å søke etter filer i ikke-installerte pakker.

Installasjon

[rediger | rediger kilde]

Mandriva Linux kunne kjøpes eller lastes ned gratis fra Mandrivas hjemmeside, samt fremdeles fra mange speil over hele verden. Gratisversjonen tar rett i underkant av 4,5 GB, å laste ned dersom du vil ha det på CD (med 8GB RPMer tilgjengelig fra speilene). Du kan også installere Mandriva Linux ved å laste ned to små diskett-bilder eller et lite cd bilde (boot.iso), disse lar deg så starte installasjonen til Mandriva Linux over internett slik at den laster ned det den trenger under installasjonen. Under installasjonen velger man hvilke programkategorier som skal installeres, for eksempel spill, kontorprogrammer, multimedia og tjenerprogrammer. Man kan også velge mellom skrivebordsmiljøene KDE og GNOME, i tillegg til et utvalg av andre vindusbehandlere.

Fordeler

[rediger | rediger kilde]
  • Mandriva Linux er nybegynnervennlig, en av de mest omfattende distroene, og tilbyr et rikt utvalg av programmer. Oversettelser til andre språk er svært gjennomførte, og til glede for norske brukere så er både bokmåls- og nynorskoversettelsen fullstendig.
  • Dokumentasjonen for Mandriva Linux er akkurat som distribusjonen selv, åpen kildekode og fritt tilgjengelig på Mandriva sin hjemmeside. Man finner også mye bra dokumentasjon bidratt av både ansatte og andre på Mandrivas wiki.
  • Selv om Mandriva Linux er en kommersiell distribusjon så foregår utviklingen mye på samme måte som Debian, slik at all programvaren er fri og at også andre kan være med og bidra. En stor mengde av arbeidet som blir gjort med distribusjonen er gjerne gjort av eksterne bidragsytere som ikke er ansatt hos Mandriva. Retningslinjene for pakkene er også lik Debian sine, noe som skal sikre god kvalitet og enkel bruk ved for eksempel oppdateringer.
  • Stort pakkeutvalg med over 6000 forskjellige pakker med ulik programvare av alle sorter.
  • Lekker og brukervennlig installasjon.

Ulemper

[rediger | rediger kilde]
  • Ved bruk av i586-optimaliseringer så forhindrer man bakoverkompatibilitet med eldre 386- og 486-maskiner.
  • Hyppige utgivelser kan potensielt svekke kvalitetskontrollen i pakkene.

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ https://www.indidea.org/gael/mandrake5.1-original-announce.txt.
  2. ^ «Mandriva 2011 “Hydrogen” is out!» (på engelsk). 28. august 2011. Arkivert fra originalen 23. juni 2013. Besøkt 23. juni 2013. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Mandriva_Linux&oldid=23770064»