Manchester-kode
Manchester-kode er en metode for å kode signaler sendt over en linje der hvert bit er enten lavt og så høyt eller høyt og så lavt. Måten å kode på gjør at man ikke trenger en likespenningskomponent. Elektriske overføringer ved bruk av Manchester-koding kan derfor enkelt brukes sammen med galvaniske skiller.
Manchester-kode har fått navnet etter Universitetet i Manchester der det ble brukt til å lagre data på Manchester Mark 1 datamaskinen.
Manchester-koding brukes bl.a. i 10BASE-T Ethernet, til IR-protokoller og RFID, men krever mye båndbredde som gjør den mindre egnet for høye datarater.[1]
Beskrivelse
[rediger | rediger kilde]Dekoding av data sendt ved bruk av Manchester-kode:
originaldata = klokke XOR Manchester verdi
0 0 0
0 1 1
1 0 1
1 1 0
- Hvert bit sendes en bestemt tidsperiode.
- En
0
er uttrykt med en lav til høy overgang, og en1
er en høy til lav overgang. - Overgangen som angir verdien
0
eller1
skjer midt i tidsperioden. - Overgangen i begynnelsen av perioden angir ikke data.
Det finnes to motstridende metoder for angivelse av data. Den første ble publisert av G. E. Thomas i 1949 og ble etterfulgt av en rekke utgivere. Thomas' metode angir 0 som lav-høy og 1 som høy-lav. Den andre som også hadde flere utgivere, bl.a. William Stallings, angir 0 som høy-lav og 1 som lav-høy. Om man inverterer signalet bytter man altså fra den ene metoden til den andre.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ LEKSJON 4 SIGNALER OG SYSTEMER Arkivert 8. desember 2015 hos Wayback Machine.