Malinformasjon
Malinformasjon[1][2][3] er informasjon som er korrekt eller basert på fakta, men som er tatt ut av sin opprinnelige kontekst for å villede, skade eller manipulere. Hvorvidt noe skal betraktes som malinformasjon kan dermed inneholde et element av subjektivitet, og det er derfor et kontroversielt begrep. Kritikere mener det kan brukes til sensur av meningsmotstandere.
Historie
[rediger | rediger kilde]Begrepet malinformasjon ble først foreslått av den iransk-canadiske bloggeren Hossein Derakhshan, og ble brukt i en medforfattet EU-rapport med tittelen "Information Disorder: Toward an interdisciplinary framework for research and policy making" (2017).[4]
Ifølge Derakhshan kan et eksempel på malinformasjon være hevnporno, der endringen av kontekst fra privat til offentlig er et tegn på ondsinnet hensikt. Et annet eksempel er å gi falsk informasjon om hvor og når et fotografi ble tatt for å villede seeren[5] (bildet er ekte, men metainformasjonen og konteksten er endret).
Kritikk
[rediger | rediger kilde]Tilhengere av begrepet hevder at malinformasjon ofte brukes i forbindelse med desinformasjon og feilinformasjon som en del av orkestrerte kampanjer for å spre usannheter, et fenomen kjent som falske nyheter.[6]
Kritikere av begrepet hevder imidlertid at i motsetning til feilinformasjon (som er feil, uavhengig av om hensikten er god eller ond) og desinformasjon (som med vilje er villedende) så er malinformasjon derimot «sann, men ubeleilig».[7]
Journalister har uttrykt bekymring for at begreper som malinformasjon utvider definisjonen av "skadelig innhold" til å omfatte sann informasjon som støtter synspunkter utenfor hovedstrømningene, hvilket resulterer i at folk som med avvikende synspunkter blir sensurert og tier selv om deres synspunkt er underbygget med fakta. [8]
Se også
[rediger | rediger kilde]- Misinformasjon, feil opplysninger
- Desinformasjon, villedende opplysninger
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Scenarioer for uønsket påvirkning i forbindelse med norske valg». Norsk (på norsk). 17. juni 2022. Besøkt 29. desember 2024. «Med malinformasjon menes sann informasjon som deles i den hensikt å påføre skade. Eksempler på denne typen informasjon kan være hemmelige dokumenter, informasjon om politiske hestehandler eller sensitive personopplysninger»
- ^ «FFI skal kartlegge de kommende valgene». Norsk (på norsk). 15. juni 2023. Besøkt 29. desember 2024. «- Desinformasjon er bevisst falsk eller villedende informasjon som deles med hensikt. - Feilinformasjon er falsk eller villedende informasjon som avsenderen tror er ekte. - Malinformasjon er sann informasjon som spres i den hensikt å påføre skade (f.eks. kompromitterende informasjon om en enkeltperson).»
- ^ «Et dypdykk i den digitale infodemien - En litteraturstudie om spredningen av feil- og desinformasjon rundt Covid-19 vaksinen, Juni Helene Øksnes Engen, 2023» (PDF). «Avslutningsvis legges det til grunn at sosiale medier på mange måter kan fremstå som en kilde til feilinformasjon, desinformasjon og malinformasjon, og at menn i stor grad er overrepresentert når det kommer til denne spredningen, da menn gjerne tar i bruk mer tabubelagte ord eller emner i tweets (Lainer et al, 2022).»
- ^ Wardle, Claire. «Information Disorder: Toward an interdisciplinary framework for research and policy making». Besøkt 15. juni 2023.
- ^ Grech, Jacob. «Personalised media consumption, malinformation and the nature of platforms - In conversation with Hossein Derakhshan». Besøkt 15. juni 2023.
- ^ «Journalism, 'Fake News' and Disinformation: A Handbook for Journalism Education and Training». Besøkt 15. juni 2023.
- ^ Sullum, Jacob. «The Crusade Against 'Malinformation' Explicitly Targets Inconvenient Truths». Besøkt 15. juni 2023.
- ^ Wir, Andrey. «‘Malinformation’ and the Wrong Truth : By accepting the concept of "misleading truth," democratic society departs from its foundations».