Maldivene
| Republikken Maldivene | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| ދިވެހިރާއްޖޭގެ ޖުމުހޫރިއްޔާ Dhivehi Raajjeyge Jumhooriyyaa | |||||||
| |||||||
|
| |||||||
| Innbyggernavn | Maldiver, maldivisk | ||||||
| Grunnlagt | 26. juli 1965 | ||||||
| Hovedstad | Malé | ||||||
| Tidssone | UTC+5 | ||||||
| Areal – Totalt – Vann | Rangert som nr. 210 298 km² 0 % | ||||||
| Befolkning – Totalt | Rangert som nr. 176 436 330[1] (2017) | ||||||
| Bef.tetthet | 1 464,19 innb./km² | ||||||
| HDI | 0,747 (2021) | ||||||
| Lesekyndighet | 97,7 % (2016)[2] | ||||||
| Styreform | republikk | ||||||
| President | Mohamed Muizzu | ||||||
| Offisielt språk | Dhivehi | ||||||
| Uavhengighet fra | Storbritannia 26. juli 1965 | ||||||
| Valuta | Maldivisk rufiyah (MVR) | ||||||
| Nasjonalsang | Gavmii mi ekuverikan matii tibegen kuriime salaam | ||||||
| ISO 3166-kode | MV | ||||||
| Toppnivådomene | .mv | ||||||
| Landskode for telefon | +960 | ||||||
| Landskode for mobilnett | 472 | ||||||
Maldivene, offisielt Republikken Maldivene, er en stat i Indiahavet, sørvest for India som består av en gruppe atoller. Maldivene er et land med 1192 øyer som ofte ikke er høyere enn 2 meter på det høyeste, og ligger cirka 650 km sørvest for Sri Lanka. Maldivene ligger 4 timer foran Norge.
25,0 % av befolkningen jobber i landbruket. 21,5 % jobber i industri, 53,5 % i tjenesteyting. Turisme er en viktig industri. Viktige eksportvarer er tunfisk, hermetisert, frossen og fersk; klær og fiskemel. Viktige importvarer er forbruksvarer, halvfabrikata, kapitalvarer, og petroleumsprodukter. Viktige handelspartnere er Singapore, Sri Lanka, Storbritannia, Thailand, USA og India. Maldivene har én flyplass med regulær trafikk. Lesekyndige over 15 år er 90,4 % av befolkningen. Pressefriheten er begrenset. På hovedøya Malé utgis det to dagsaviser.
Geografi
[rediger | rediger kilde]
Maldivene har 26 naturlige atoller som er delt inn i 20 «administrative atoller». Hvert av disse er styrt av en atolleier, atholhu veriyaa.
Det minste administrative atollen er Fua Mulaku. Det dekker bare en øy, men til gjengjeld er det den største øya i Maldivene. Det største atollen i verden såvel som i øygruppen er Huvadhu.
Det høyeste punktet på Maldivene er 2,3 moh., noe som gjør det til det flateste landet i verden, og svært utsatt for en eventuell økning i havnivå. Underlig nok har det foregått en landheving på flere koralløyer i takt med økningen i havnivået, fordi havstigningen medfører økt korallvekst.[3] Havstykket mellom Maldivene i sør og Lakkadivene i nord kalles Maliku Kandu (Åttegraderskanalen).
Klima
[rediger | rediger kilde]Maldivene har et tropisk klima med mye nedbør og høye temperaturer året rundt. Øyene nær eller sør for ekvator har nedbøren jevnt fordelt gjennom året eller et lite maksimum i perioden november til mars. Byen Malé har en årlig nedbørsnormal på 1613 mm. De nordlige øyene blir av og til truffet av kraftige tropiske sykloner i Det arabiske hav mellom august og november. Disse fører med seg svært kraftig vind og svært mye nedbør.
Befolkning
[rediger | rediger kilde]Folketallet var 298.842 ved folketellingen i 2006[4], og estimeres til 309.000 i 2009.[5] Høye fødselstall har i kombinasjon med en synkende dødelighet gitt en sterk tilvekst i befolkningen. Innbyggerne er av singalesisk, malaysisk og arabisk opprinnelse.
Språk
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Divehi
Innbyggerne i Maldivene taler maldivisk, også kalt mahl og divehi bas. Det er omstridt hvorvidt maldivisk er en sterkt avvikende dialekt av singalesisk eller et nært beslektet språk av singalesisk. Som skriftspråk har det vært meget lite benyttet. Maldivisk har tatt opp mange lånord fra arabisk.
Religion
[rediger | rediger kilde]Islam ble innført i 1153, og så godt som hele befolkningen er sunni-muslimer, det er forbudt å forkynne andre religioner offentlig. Arkeologiske utgravinger ledet av Thor Heyerdahl i 1980-årene viste at både hinduismen og buddhismen tidligere var dominerende. Det er omtrent 300 kristne i øygruppen eller 0,08 %.[6]
Historie
[rediger | rediger kilde]Den tidligste historien til Maldivene er basert på en legende. En singalesisk prins ved navn Koimale strandet i en av de maldiviske lagunene sammen med sin brud, kongen av Sri Lankas datter. Her ble han værende og ble den første sultan.
Gjennom århundrene er øyene blitt besøkt og påvirket av sjøfolk fra Arabia og Det indiske hav. Mopla-pirater fra Malabarkysten, i dag kjent som staten Kerala i India, herjet på øyene. I det 13. århundre var Abd al-Aziz en somalisk guvernør på Maldivene, som pleide å være en koloni av Ajuran-riket. Han var en del av Hilaalee-dynastiet, som var en sub-dynasti av Garen-dynastiet. I det 16. århundre regjerte portugiserne over øyene i 15 år, men før det av somaliere (1558–1573), før de ble drevet bort av sultan Muhammad Thakurufaanu Al-Azam.
Selv om øyene ble styrt som et islamsk sultanat i det meste av perioden fra 1153 til 1968, var Maldivene et britisk protektorat fra 1887 til 25. juli 1965. I 1953 var det et kort forsøk på å innføre republikansk styreform uten hell. Sultanen fortsatte sitt styre.
Etter at øygruppen ble selvstendig i 1965, fortsatte sultanen sitt styre også de tre neste årene. 11. november 1968 ble sultanstyret avskaffet, Maldivene ble republikk og fikk sitt nåværende navn.
26. desember 2004 ble Maldivene truffet av 10 meter høye bølger fra en tsunami forårsaket av et jordskjelv i Det indiske hav. Nesten hele øygruppen ble oversvømmet av tsunamien. Minst 75 mennesker ble savnet, inkludert seks utlendinger. All infrastruktur ble ødelagt på 13 av de bebodde øyene. Hovedstaden Malé ble i liten grad rammet, på grunn av en 3,5 m høy molo utenfor byen som tok det meste av kraften fra tsunamien. Det er ikke meldt om omkomne i byen, og selv om mye av infrastrukturen er skadet er nivået på skadene ikke på langt nær så ille som i andre deler av landet.
Samfunn
[rediger | rediger kilde]Det foreligger ingen opplysninger om trygdeordninger. Legedekningen har bedret seg i de senere årene, selv om den fremdeles ikke er tilfredsstillende. Det var én lege pr. 5297 innbyggere i 1993. Sykehusdekningen er på et tilsvarende nivå. Spedbarnsdødeligheten er høy etter europeisk målestokk, men selv på dette området har det skjedd stor endringer til det bedre. Menn lever vanligvis til de er rundt 65 år gamle, kvinner lever til de blir ca. 62 år. På verdensbasis er det en sjeldenhet at menn i gjennomsnitt lever lenger enn kvinner. De viktigste dødsårsakene oppgis å være giktfeber, hjertesykdommer, bronkitt, emfysem, astma, stivkrampe og tuberkulose. Maldivene har fengselsstraff inntil 8 år for homofili.[7]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ https://data.worldbank.org/indicator/SP.POP.TOTL; World Bank Open Data; besøksdato: 8. april 2019.
- ^ https://uis.unesco.org/en/country/mv.
- ^ Paul Kench, Susan Owen og Murray Ford. 2014. "Evidence for Coral formation during rising sea level in the central Pacific ocean". I:Geophysical Reseach Letters 3/2014
- ^ Invest Maldives Online – About Maldives Arkivert 22. mars 2009 hos Wayback Machine.
- ^ De forente nasjoner – World Population Prospects, Table A.1
- ^ Åpne dører - Landsprofil for Maldivene[død lenke]
- ^ «Ulovlig kjærlighet». Amnesty International. 15. desember 2020. Besøkt 2. juni 2022.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Kartskisser over Maldivene
- Maldivene reise, reise til Maldivene
- (no) Statistikk og andre data om Maldivene i FN-sambandets nettsted Globalis.no
.svg)