Magne Bakka

Magne Bakka
Født		21. des. 1920
Død		5. nov. 1997 (76 år)
Beskjeftigelse		Motstandskjemper
Nasjonalitet		Norge

Magne Bakka (også kjent som Arthur Larsen, et av hans dekknavn) (født 21. desember 1920 i Ølen, død 5. november 1997 i Stavanger) var en norsk motstandsmann og etterretningsagent under andre verdenskrig. I 1934 flyttet familien Bakka til Jåtten der faren, Lars Bakka, virket som lærer på Jåtten barneskole. Magne Bakka giftet seg med Seri Frafjord (født 11. april 1920, død 1. november 2009) etter krigen. Paret fikk fire barn.

Krigsinnsats

Etterretningsorganisasjonen XU, ledet av Harald Sem, var i gang i Stavanger i 1943. Det ble opprettet en stasjon med kodenavnet AQUARIUS som ble rigget opp på Hovlandstølen i Bjerkreim. Radiosenderen var av avgjørende betydning for XU og ble brukt til å sende hastemeldinger til London. AQUARIUS var et samarbeidsprosjekt mellom XU og SIS. Magne Bakka og Ernst Askildsen ble en del av dette organiserte nettverket. Bakka og Askildsen kjente ikke hverandre fra tidligere, men de skulle samarbeide tett de siste årene av krigen. Bakka og Askildsen var involvert i ulike etterretningsoppdrag frem til de i juni 1944 ble ettersøkt av Gestapo. De flyktet da med en krigsbåt fra Melingsvågen på Bømlo til Skottland og videre til London. Bakka og Askildsen var tiltenkt et lengre opphold i London. De gjennomførte både telegrafistskole og fallskjermkurs, men da det ble klart at Stavangergruppen var arrestert, ble de forespurt av Kong Haakon VII om de ville påta seg nye oppdrag i Norge.

Seri Frafjord, som var forlovet med Magne Bakka, var også med til London, hvor hun arbeidet for kronprins Olav V til krigens slutt.

Kampen på Risholmen

Utdypende artikkel: Kampen på Risholmen

Planen var at Askildsen og Bakka skulle hoppe ut i fallskjerm over Vølstadheia i Gjesdal, men den kanadiske flygeren tok feil og de endte opp i Nevlandsheia i Gjesdal. Her fikk de hjelp av Rasmus Nevland som ga dem rom for natten og sykler til neste dag da ferden gikk til Lutsivannet sør i Sandnes. Da de ankom Lutsivannet kontaktet de Sverre Haga og Annfinn Sægrov som begge bodde i området. Disse skaffet dem et tilholdssted i en hytte på Risholmen ved Lutsivannet. Holmen ble kalt «Jerusalem». Her skulle Bakka og Askildsen sende etterretningsinformasjon til London. Stasjonen SABOR ble opprettet og de fikk også lagt opp en felttelefon til fastlandet. De opprettet kontakt med havnebetjent Kjell Søyland som ga dem rapporter om tyske konvoier. De hadde også forbindelse til Torvald Frafjord som ga dem fly- og etterretningsmeldinger. Denne informasjonen ble fraktet av Sverre Haga som kjørte buss mellom Sandnes-Hommersåk og videreformidlet informasjonen til Annfinn Sægrov som igjen telefonerte den trådløst til «Jerusalem». Her hadde Bakka og Askildsen to sendere og det ble sendt informasjon to ganger om dagen. Planen var at de etter hvert skulle ha to ulike tilholdssteder og de ventet derfor på mer utstyr og proviant fra England. Bakka skulle sende fly- og skipsmeldinger fra Skulken på Sviland og Askildsen skulle være i Oltedal og sende etterretningsmeldinger. Tyske rapporter viser at det var peilestasjonen i Konstanz ved Bodensjøen som først registrerte signaler fra SABOR. Tyskerne startet fjernpeiling fra stasjoner i Bretagne og Polen og fant ut at signalene kom fra Stavangerdistriktet.

4. april 1945 skulle de sende informasjon kl. 11:20, men da de ikke fikk forbindelse bestemte de seg for å gå utenfor for å lufte seg litt. Det var da de oppdaget flere tyske soldater (300 tyskere) langs strandsonen og at 5-6 båter var på vei mot «Jerusalem». De ødela utstyr, telegrammer, kodeblokker og ett av radiosettene, fant frem våpen og ammunisjon og la seg på hver sin side på holmen klare til å forsvare seg. Det kom til langvarig skuddveksling og da ammunisjonen tok slutt for Askildsen og Bakka, forsøkte de å rømme fra holmen. Da hadde tyskerne imidlertid tatt kontroll på området og det endte med at Askildsen og Bakka måtte overgi seg. Askildsen hadde fått et streifskudd i låret, og da de ble banket opp og tatt til fange tok Askildsen seg til låret. Dette ble antagelig oppfattet av tyskerne som om han grep til våpen, og Askildsen ble skutt og døde.

Magne Bakka ble ført til Gestapohuset i Stavanger der han gjennomgikk tortur og harde avhør. SS-Obersturmbannführer Friedrich Wilkens, sjef for sikkerhetspolitiet, var blitt skutt under slaget. SS- Hauptscharführer Arnold Höllscher var rasende over dette og forsøkte to ganger å drepe Magne Bakka underveis i fangenskapet. Han beordret blant annet at Bakka skulle få suppe med gift i. Dette ble sabotert av fengselsvakten Karl Hofer. Da det åpenbart bar mot tysk kapitulasjon mai 1945 drakk Höllscher seg full og var på vei mot Gestapohuset for å skyte Bakka og andre fanger. Han ble distrahert på veien og Bakka berget livet. Höllscher begikk selvmord like etter at kapitulasjonen var et faktum.

Utmerkelser

• St. Olavsmedaljen med ekegren (fra kong Haakon VII)
• Deltakermedaljen (fra kong Olav V)
• Diplom fra XU (Hemmelig politi)
• Distinguished Service Cross (fra England. 21.05.1946)

Litteratur

• Rørholt, Bjørn A.: Usynlige soldater: nordmenn i Secret Service forteller, Aschehoug, Oslo 1990
• Stavanger Aftenblad 6. april 1946: Et blad av frihetskampens saga. Magne Bakka forteller om den dramatiske kampen i Lutsi- og det som gikk forut
• Viksveen, Stein: Den hemmelige krigen i Rogaland. XU-agent Harald Sem forteller, Stavanger Aftenblad, 1985

Eksterne lenker

• Intervju med Magne Bakka, NRK lagt inn 26. april 2020.

Autoritetsdata