Psilocybin
 | |||
| Systematisk (IUPAC)-navn | |||
| [3-(2-Dimethylaminoethyl)-1H-indol-4-yl] dihydrogen phosphate | |||
| Identifikatorer | |||
| CAS-nummer | |||
|---|---|---|---|
| ATC-nummer | |||
| PubChem | |||
| DrugBank | |||
| ChemSpider | |||
| Kjemiske data | |||
| Formel | C₁₂H₁₇N₂O₄P | ||
| Molmasse | 284,093 g/mol | ||
| SMILES | CN(C)CCC1=CNC2=C1C(=CC=C2)OP(=O)(O)O | ||
| Terapeutiske data | |||
| Lovlig status | (NO) | ||
| Klassifisering | Tryptamin | ||
Psilocybin er et psykedelisk tryptamin som tilhører gruppen hallusinogener og finnes naturlig i sopper i gruppene av fleinsopper (Psilocybe) og flekkskivesopper (Panaeolus), som i et samlebegrep gjerne kalles psilocybinsopper.[1] Andre stoffer som hører til gruppen er LSD, peyote og meskalin. Felles for disse stoffene er at de kan gi psykose- og drømmelignende tilstander.[2]
Psilocybin brukes både som et rusmiddel og som et legemiddel. Det siste er spesielt aktuelt for pasienter som lider av posttraumatisk stresslidelse, klasehodepine og noen andre spesielt kraftige hodepiner, og da først og fremst de som ikke har god virkning av verken tradisjonelle profylakser, triptaner og oksygenbehandling eller noe annet.[3]
Som rusmiddel
[rediger | rediger kilde]Psilocybin gir en LSD-lignende rus som varer i 4–6 timer. En vanlig dose er 10–50 mg. Det gir i seg selv ikke noen rusvirkning, men metaboliseres i leveren og gjøres om til det farmakologisk aktive stoffet psilocin. Psilocybin (og psilocin) er ikke giftig og gir ingen direkte skader eller avhengigheter. Mange av disse midlene har lange tradisjoner i religiøse og/eller kulturelle sammenhenger av antropologisk interesse, som danner utgangspunkt for myter og kulturelle moter.[2]
Bruken er oftest episodisk og kan subjektivt gi svært dramatiske opplevelser, av og til farlige. Hallusinogenene gir ofte forvirringstilstander og ettervirkninger i form av svingninger i sanseopplevelser og realitetsforståelse. Dette er trolig opphavet til uttrykket berserkgang.[2]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Mørland, Jørg. (2009, 13. februar). Psilocybin. I Store medisinske leksikon. Hentet 11. november 2018 fra https://sml.snl.no/psilocybin.
- ^ a b c Legemiddelhandboka (2018) Rusmiddelgrupper punkt 7. Hallusinogener Arkivert 11. november 2018 hos Wayback Machine.. Norsk Legemiddelhåndboks. Besøkt 2018-11-11.
- ^ Andreas Abildlund (2015) Forsker mer på psykedeliske stoffer. Forskning.no, January 19. 2015. Besøkt 2018-11-11.
Se også
[rediger | rediger kilde] | Helsemessige forbehold: Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter. |