Magasinkomfyr
En magasinkomfyr er en type elektrisk komfyr der en av platene er utformet som en stor jernsylinder som står ned i ovnen. Over denne er et karakteristisk tykt lokk.
Magasinkomfyren ble i Norge populær fra midten av 1930-årene da elektrisitetsnettene begynte å blir tilstrekkelig kraftige til å kunne levere nok effekt til at en kunne begynne å benytte elektrisitet i husholdning ut over bare belysning. Det ble også produsert magasinkomfyrer flere steder i Norge.[1] Imidlertid var det forsatt begensninger på toppeffekt. Denne kunne være regulert ved tariff og overforbruk eller ved en direkte strømbegrenser som ved vippetariff.[2]
I magasinkomfyren er den ene plata konstruert som en jernsylinder med diameter ca 20 cm og høyde ca 20 cm. Dette gir en vekt på 20–30 kg og stor varmekapasitet. Denne sylinderen var montert inn i komfyren omgitt av isolasjon og med et tykt, isolerende lokk. Høyden på «magasinplata» førte til at stekeovnen kom lavere i ovnen enn hva som er vanlig i dag. Med den store varmekapasiteten ble hovedplata holdt varm døgnet rundt med en gjennomsnittlig lav effekt. Den varme magasinplata ble gjerne brukt når gryteinnholdet skulle bringes til kokepunktet, og de øvrige platene ble deretter brukt til å holde maten eller væsken kokende.
Da elektrisitetsnettene ble kraftigere dimensjonert, gikk magasinkomfyren ut av bruk i midten av 1960-årene.
Det samme prinsippet diskuteres i dag (2010) i form av en større varmtvannsbeholder som «lades» med billigere nattstrøm og som holder hele dagen.
En norsk variant er vannkomfyren. Her magasineres varmen i et vannvolum.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Magasinkomfyr fra 1930-tallet - Varteig Historielags Fotoalbum». varteig-historielag.no. Besøkt 28. november 2024. «Motiv: Sigmund Tveter med en magasinkomfyr fra Kraft, produsert i Lerdalen på Ise en gang tidlig på 1930-tallet. Komfyren var eid av Lene og Harald Mjørud som Tveter kjøpte bolighuset av i 1992. Han ga komfyren til Varteig Historielag i 2007. | I Varteig Historielags årstidsskrift Inga for 2007 hadde vi en artikkel om komfyrproduksjonen på Ise, som også omfattet merket Kraft. [---] Da det gikk ut med Thorbjørnsens fabrikk, var Johannes Arntzen en stund i Oslo før han flyttet over til komfyrfabrikken Fram i Sarpsborg. Da også Fram-fabrikken gikk inn, valgte Arntzen å starte for seg selv, men beholdt fabrikkmerket Fram. | Den spede begynnelsen var i et påbygg til skjulet på Arntzens bopel i det som i dag er Verketveien. På den lille fabrikken ble det produsert både komfyrer, varmeovner og grisematkokere.»
- ^ Fra strøm til varme i 25 år. [Oslo]: Dahl, Mathisen & Co. 1942. «(Bildetekst:) Med de nye tariffer rykker platekomfyr med måler stadig mer i forgrunnen for magasinkomfyr med vippe.»