Hopp til innhold

Magadan oblast

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Magadan oblast
Magadanskaja oblast / Магаданская область (ru)

Flagg

Våpen

FlaggVåpen
LandRusslands flagg Russland
Føderal kretsDen fjernøstlige FK
Økonomisk regionFjernøstlig
StatusOblast
Grunnlagt3. desember 1953
Adm. senterMagadan
TidssoneUTC+11.00
Areal
 – Totalt
rangert som nr. 11
461 400 km²
Befolkning
 – Totalt
rangert som nr. 81
156 996 (2010)
Bef.tetthet0,29 innb./km²
Grunnlagt3. desember 1953
NettsideNettside
Politikk
GuvernørSergej Nosov
Beliggenhet
Magadan oblast i Russland
Magadan oblast i Russland
Kart
Magadan oblast
62°54′N 153°42′Ø

Magadan oblast (russisk: Магаданская область, Magadanskaja oblast) er en oblast i Russland. Dens administrative senter er byen Magadan.

Med 461 400 km² er den Russlands 11. største føderale subjekt, men også et av de tynnest befolkede, med 182 726 innbyggere ved folketellingen i 2002.

Magadan oblast ble opprettet i 1953 i det som var alminnelig kjent som Kolyma. På grunn av områdets betydelige naturressurser, spesielt gull, sølv, tinn og wolfram, ble gruvevirksomhet og veibygging utviklet i stalintiden på 1930- og 1940-tallet, koordinert av Dalstroj og dens tvangsarbeidsleirer. Etter Stalins død ble Dalstroj oppløst og den regionale administrasjonen overtok mange av dets tidligere ansvarsområder. Fra da av ble de fleste straffangebaserte oppgavene erstattet av lønnet arbeidskraft, tiltrukket av regionens hurtige økonomiske vekst, spesielt innen gullgruvesektoren.

Regionens urinnvånere, herunder evener, korjaker, jupiker, tsjuktsjier, oroker, sjorer, tsjuvaner og itelmener, som tradisjonelt levde av fiske ved kysten av Okhotskhavet, eller av reindrift i dalføret til elva Kolyma, led under industrialiseringen av området, men kunne overleve på institusjonell støtte som de fikk frem til 1987, da Perestroika medførte at mange av de gamle strukturene begynte å gå i oppløsning. Som en følge av dette er mange av de som ikke lenger kan livnære seg på tradisjonelt vis nå arbeidsledige.[1]

Tsjukotka var tidligere en autonom okrug innenfor Magadan oblast, men ble i 1991 skilt ut som eget føderalt subjekt.

Nagajevobukta, Magadan

Magadan oblast består hovedsakelig av fjellørken, tundra og taiga. Den sørlige delen av regionen er delvis skogkledt, med bjørk, pil, fjellask, lerk og older.

Dyrelivet i sør omfatter snøsau, rein, elg og brunbjørn. Det finnes også mange forskjellige sorter fugler, som ender og sjøfugl. Okhotskhavet har rike fiskeområder for pollock, sild, torsk, flyndre og laks, og også hval, sel, krabbe og skalldyr.

Økonomien er sentrert rundt gruvedriften etter gull, sølv og andre metaller. Byen Magadan er det eneste større industrielle senteret. Den andre hovedbidragsyteren til økonomien er fiske, spesielt for eksport, med foredlingsselskaper i Magadan, Ola, Jamsk og Evensk. Det har nylig vært interesse for å utvikle kullressursene i regionen. På middellang sikt ser det ut til å være meget gode muligheter for utvinning av olje og naturgass. Jordbruk er lite utviklet i regionen.

Dessverre, til tross for disse rike naturressursene, har ikke økonomien blomstret så mye som man kunne ha ventet i de siste år. Det harde klimaet og den dårlig utviklede infrastrukturen har noe av skylda, men den vanskelige overgangen fra sovjettiden har ført til at mange selskaper har kollapset med den følge at mange innbyggere har forlatt regionen. Nylig har det dog vært foretatt nye anstrengelser for å oppmuntre til investeringer fra utlandet, noe som kan føre til forbedringer i økonomien. På et besøk i Magadan i november 2005 støttet president Vladimir Putin spesielle skattefordeler for regionen for å kunne utvikle utvinning av gullforekomster.[2]

Demografi

[rediger | rediger kilde]

Innbyggertall: 182 726 (folketelling 2002).

Etniske grupper: Ifølge den russiske folketellingen i 2002 var den nasjonale sammensetningen i Magadan oblast: • 146 488 russere (80,17%) • 18 068 ukrainere (9,89%) • 2 527 evener (1,38%) • 2 169 belarusere (1,19%) • 2 006 tatarer (1,10%) • 888 korjaker (0,49%) • 808 ingusjere (0,44) • 780 tyskere (0,43) • 643 itelmener (0,35%) • 563 azerier (0,31%) • 479 moldovere (0,26%) • 469 jakuter (0,26%) • 466 burjater (0,26%) • 378 ossetere (0,21%) • 357 tsjuvasjere (0,20%) • 344 basjkirer (0,19%) • 330 armenere (0,18%) • 314 kamtsjadaler (0,17%) • og noen få andre grupper med mindre enn tre hundre personer hver. • 0,33% av innbyggerne oppga ikke sin nasjonalitet på folketellingsskjemaet.[3]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Perestroika's Legacy and Indigenous Peoples in Magadan, Winfried K. Dallmann, Norsk Polarinstitutt. URL sjekket 1. januar 2008.
  2. ^ Magadan Still a Zone after Putin Visits, Kommersant, 23. november 2005.
  3. ^ National Composition of Population for Regions of the Russian Federation Arkivert 17. februar 2007 hos Wayback Machine. (Russisk folketelling 2002) URL sjekket 1. januar 2008. (Excel-fil)

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]