Hopp til innhold

Madison Grant

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Madison Grant
Født19. nov. 1865[1][2][3]Rediger på Wikidata
New York[4][2]
Død30. mai 1937[5][3]Rediger på Wikidata (71 år)
New York[6]
BeskjeftigelseAdvokat, antropolog, raseteoretiker, historiker, zoolog, eugenicist, naturverner, økolog Rediger på Wikidata
Embete
  • Nestleder (Immigration Restriction League)
  • generalsekretær (Wildlife Conservation Society) Rediger på Wikidata
Akademisk gradBachelorgrad
Bachelor of Laws
honours degree
Utdannet vedYale University (akademisk grad: bachelorgrad)
Columbia University (akademisk grad: Bachelor of Laws)
FarGabriel Grant
NasjonalitetUSA
GravlagtSleepy Hollow Cemetery
Medlem avWildlife Conservation Society
Society for Biodemography and Social Biology
Immigration Restriction League
Madison Grant på Commons

Madison Grant (født 19. november 1865 i New York City i USA, død 30. mai 1937 samme sted) var en amerikansk advokat, historiker og antropolog. Grant er kjent for sine arbeider med eugenikk og raseteori. Grant øvde gjennom sitt virke stor innflytelse på amerikansk innvandringspolitikk.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Madison Grant ble født i New York City. Hans far, Gabriel Grant, var en velkjent lege som bidro ved bekjempelsen av kolerautbruddet i New York i 1854,[7] og virket under den amerikanske borgerkrigen. Familien kom opprinnelig fra Skottland. Sin utdannelse fikk Grant ved privatskoler og ved omfattende reiser i Europa. Han studerte senere ved Yale University, hvor han utmerket seg. Han mottok sin juridiske eksamen fra Columbia Law School, og praktiserte kort tid; men det gikk raskt opp for ham at hans interesser lå andre steder. Han giftet seg aldri og fikk ingen barn.

Den nordiske rase

[rediger | rediger kilde]

Grant er mest kjent for sin bok The Passing of the Great Race, or, The Racial Basis of European History fra 1916, der han beskriver et samfunns rasesammensetning som hovedprinsippet for dets utvikling. Grant anså det han kalte den nordiske rase, som han plasserte i det nordvestlige Europa, for å være biologisk og kulturelt overlegne alle andre folkeslag, medregnet andre europeere. Nordvest-Europa var ifølge ham arnestedet for sivilisatorisk utvikling i Europa og verden for øvrig. Grant brukte sine raseteorier i lobbyvirksomhet som fremmet lover i USA til begrensning av innvandring (Immigration Act of 1924), sterilisering av personer uten deres samtykke, og forbud mot ekteskap mellom personer av ulik rase. Grants bok ble oversatt til tysk, og Hitler refererte til den som sin «bibel».[8] Under Nürnbergprosessen ble den ført som bevis for at eugenikk ikke var noe unikt for Tyskland. Grants teorier medvirket til å legitimere folkemord i Europa.[9]

Boken ble oversatt og utgitt på norsk med tittelen Den store rases undergang i 1928. Jon Alfred Mjøen skrev bokens norske forord. Også Teddy Roosevelt roste den.[10]

"Maximum Expansion of Alpines" — Map from Passing of the Great Race showing the «essentially peasant» Alpine migrations into Europe.
"Expansion of the Pre-Teutonic Nordics" — Early Nordic influence spreading over the continent.
"Expansion of the Teutonic Nordics and Slavic Alpines" — Further Nordic expansion, as well as the Alpines.
"Present Distribution of the European Races" (1916) — Grant's vision of the status quo, with the Nordics in red, the Alpines in green, and the Mediterraneans in yellow.

Ut fra sine teorier anbefalte Grant bestemte eugeniske tiltak, blant annet rasemessig segregasjon, hvor «ufordelaktige raser» ble plassert i ghettoer for å motvirke raseblanding.

Boken ble en stor salgssuksess, med over 16 000 solgte eksemplarer i USA alene. Boken var mye diskutert, og Franz Boas forsøkte å få Grant oppsagt fra Columbia University.[11][12] Boas og Grant førte en bitter maktkamp for kontroll over antropologien som universitetsfag i USA.

Naturverner

[rediger | rediger kilde]

Teddy Roosevelt og Grant var venner, begge hadde sin bakgrunn i Manhattans aristokrati og delte en levende interessen for naturvern.[13] Madison Grant var avgjørende ved stiftelsen av dyreparken i Bronx. Han stiftet også de første organisasjonene som tok sikte på bevaring av den amerikanske bison og redwood-trærne i California.[14]

I 1904 ble Ota Benga, en ung pygme fra mbuti-stammen i Kongo, fanget av en slavehandler og solgt til en amerikansk forretningsmann. Høsten 1906 ble han utstilt i apehuset i Bronx dyrepark. Det afroamerikanske samfunnet var forferdet og klaget til New Yorks borgmester George Brinton McClellan. Madison Grant erklærte fra sitt advokatkontor på Wall Street at Benga bare kom til å være i dyreparken en kort stund før han reiste videre til Europa. Grant hadde personlig deltatt i forhandlingene om å få Ota Benga til dyreparken.[15] Nå ble pygmeen løslatt. Dyreparken unnskyldte seg med at de hadde «ansatt» Benga, og det tok dem 114 år å komme med en unnskyldning for hendelsen. Etter løslatelsen bodde Ota Benga en stund på et rom på Howard Colored Orphanage and Industrial School (Howard barnehjem og yrkesskole for fargede).[16] Han var syk av hjemlengsel og skjøt seg i mars 1916. Han ble da antatt å være rundt 25 år gammel.[17]

Arbeider

[rediger | rediger kilde]
  • Grant, Madison. "The vanishing moose, and their extermination in the Adirondacks," Century Magazine 47(1894): 345-356.
  • ________. The caribou. New York, Office of the New York Zoological Society, 1902.
  • ________. "Moose." Report of the Forest, Fish, Game Commission, State of New York (1903): 225-238.
  • ________. The Rocky Mountain goat. New York, Office of the New York Zoological Society, 1905.
  • ________. "Condition of wild life in Alaska," Smithsonian Institution Annual Report, 1909 (Washington, 1910): 521-529.
  • ________. The passing of the great race; or, The racial basis of European history. New York, Charles Scribner's Sons, 1916.
  • ________. The passing of the great race, or, The racial basis of European history. New edn., rev. and amplified, with a new preface by Henry Fairfield Osborn. New York, Charles Scribner's Sons, 1918.
  • ________. Saving the redwoods; an account of the movement during 1919 to preserve the redwoods of California. New York, Zoological Society, 1919.
  • ________. The passing of the great race, or, The racial basis of European history. rev. ed. with a documentary supplement, with prefaces by Henry Fairfield Osborn. New York, Charles Scribner's Sons, 1921.
  • ________. Der Untergang der grossen Rasse, die Rassen als Grundlage der Geschichte Europas. German translation of The passing of the Great Race by Rudolf Polland. München, J. F. Lehmann, 1925.
  • ________, ed., with Charles Stewart Davidson. The founders of the republic on immigration, naturalization and aliens, collected for and edited by Madison Grant and Charles Stewart Davidson. New York, C. Scribner’s Sons, 1928.
  • ________, ed., with Charles Stewart Davidson/ The alien in our midst; or, "Selling our birthright for a mess of pottage"; the written views of a number of Americans (present and former) on immigration and its results. New York, The Galton Publishing co., 1930.
  • ________. The conquest of a continent; or, The expansion of races in America. New York, Charles Scribner’s Sons, 1933.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 6. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b archive.org[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6hd87rd, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 19. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 124321143, besøkt 14. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 1. januar 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gabriel Grants nekrolog i New York Times
  8. ^ Spiro, Jonathan P. (2009). Defending the Master Race: Conservation, Eugenics, and the Legacy of Madison Grant. Univ. of Vermont Press. ISBN 978-1-58465-715-6. 
  9. ^ Madison Grant
  10. ^ Jedediah Purdy: Environmentalism’s Racist History, The New Yorker
  11. ^ Petit, Jeanne D. (2010). The Men and Women We Want: Gender, Race, and the Progressive Era Literary Test Debate. University of Rochester. s. 165. ISBN 978-1580463485. Besøkt 26. juni 2011. 
  12. ^ Winfield, Ann Gibson (2007). Eugenics and Education in America: Institutionalized Racism and the Implications of History, Ideology, and Memory. Peter Lang. s. 74. ISBN 978-0820481463. 
  13. ^ Professor Jonathan Zimmerman: The eternal fear of «race suicide», Pittsburgh Post-Gazette, 24. mars 2019
  14. ^ Jedediah Purdy: Environmentalism’s Racist History, The New Yorker
  15. ^ Pamela Newkirk: The man who was caged in a zoo, BBC 3. juni 2015
  16. ^ Howard barnehjem og yrkesskole for fargede
  17. ^ Caged Congolese teen: Why a zoo took 114 years to apologise, BBC 27. august 2020

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Spiro, Jonathan P. (2009). Defending the Master Race: Conservation, Eugenics, and the Legacy of Madison Grant. Univ. of Vermont Press. ISBN 978-1-58465-715-6. 
  • "Madison Grant, 71, Zoologist, Is Dead," New York Times (May 31, 1937), p. 15.
  • Barkan, Elazar. The Retreat of Scientific Racism: Changing Concepts of Race in Britain and the United States between the World Wars (Cambridge, UK: Cambridge University Press, 1992).
  • Cooke, Kathy J. "Grant, Madison." American National Biography. Online, Feb. 2000.
  • Guterl, Matthew Press. The Color of Race in America, 1900-1940. Cambridge, MA: Harvard University Press, 2001.
  • Spiro, Jonathan P. "Patrician racist: The evolution of Madison Grant." Ph.D. diss., Dept. of History, University of California, Berkeley (2000).
  • ________. "Nordic vs. anti-Nordic: the Galton Society and the American Anthropological Association," Patterns of Prejudice 36:1 (2002): 35-48.
  • ________. "The Alien in Our Midst."
  • Regal, Brian. Henry Fairfield Osborn: Race and the Search for the Origins of Man (Ashgate, 2002).
  • Regal, Brian. "Maxwell Perkins and Madison Grant: Eugenics Publishing at Scribners," Princeton University Library Chronicle LXV:2 (Winter 2004):317-341.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Madison_Grant&oldid=21980625»