Madhuca longifolia

Madhuca longifolia
	Nomenklatur
	Madhuca longifolia; (J.Koenig ex L.) J.F.Macbr.
	Klassifikasjon
Rike	planter
Gruppe	blomsterplanter
Gruppe	egentlige tofrøbladete planter
Orden	lyngordenen
Familie	sapodillefamilien
Underfamilie	Sapotoideae
Slekt	Madhuca
	Økologi
Habitat:	tropisk lauvfellende skog
Utbredelse:	India

Madhuca longifolia er et løvfellende tre i sapodillefamilien.

Det er rikt forgrenet og blir opptil 18 m høyt med en stammediameter på 80 cm. Stammen er kort, og krona er avrundet. Barken er grå til svart med vertikale furer. Bladene sitter samlet på enden av greinene og er avlange, 6–9 cm brede og 13–23 cm lange. De inneholder hvit melkesaft. Unge blad er rosa og ullhårete på undersiden.^[1]

Blomstene er gulhvite og sitter i enden av greinene. Kronbladene er kjøttfulle og saftige. Pollineringen gjøres av flaggermus som eter kronbladene, men lar fruktemnene stå igjen. Frukten er eggformet, kjøttfull, grønn, 3–5 cm lang og inneholder 1–4 frø.^[1]^[2]

Madhuca longifolia vokser i tropisk lauvfellende skog i India. Det er et svært nyttig tre som plantes ved landsbyer og åkerkanter. Blomstene spises ferske eller tørkes, knuses og blandes med mel. Av frøene produseres fett som har mange navn, blant annet mahwasmør, illipefett og egentlig bassiasmør. Mahwasmøret brukes i matlaging og til å fremstille såpe og stearinlys. Det er grønnhvit og smelter ved 25–43 °C.^[1]^[3]^[4]

En rekke botaniske navn er blitt brukt om denne arten. Tidligere ble den regnet til slekta Bassia, men det navnet skal brukes om ei slekt i amarantfamilien. Navnene Bassia latifolia og Bassia longifolia er derfor ugyldige. Andre synonymer er Illipe malabrorum, Madhuca indica og Madhuca latifolia.^[5]