Hopp til innhold

Machine Gun Kelly

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Machine Gun Kelly
FødtGeorge Kelly Barnes
18. juli 1895[1][2]Rediger på Wikidata
Memphis
Død18. juli 1954[2]Rediger på Wikidata (59 år)
United States Penitentiary, Leavenworth
hjerteinfarkt
BeskjeftigelseGangster, smugler, forretningsdrivende Rediger på Wikidata
Utdannet vedMississippi State University
Central High School
NasjonalitetUSA
GravlagtCottondale
Dømt forKidnapping
Sonings­stedAlcatraz Federal Penitentiary (1933; 1951), United States Penitentiary, Leavenworth

George Kelly Barnes jr. (1895–1954), kjent under pseudonymet Machine Gun Kelly, var en amerikansk gangster fra Memphis i Tennessee i forbudstiden.

Kallenavnet hans kom av at favorittvåpenet hans var et Thompson maskingevær. Hans mest beryktede forbrytelse var kidnappingen av oljebaronen og forretningsmannen Charles F. Urschel i juli 1933; Kelly og gjengen hans innkasserte 200 000 dollar i løsepenger i den saken.[3] Offeret hadde imidlertid sørget for å etterlate en rekke spor som FBI fant i sin påfølgende etterforskning, og dette førte til slutt førte til at Kelly ble arrestert i Memphis den 26. september 1933. Den kriminelle løpebanen hans omfattet også spritsmugling og væpnet ran.

Kriminell virksomhet

[rediger | rediger kilde]

I forbudstiden på 1920- og 1930-tallet arbeidet Kelly som spritsmugler for seg selv, så vel som for en kollega. Etter kort tid og flere raid av det lokale Memphis-politiet, bestemte han seg for å forlate byen og flytte vestover med sin kjæreste. For å beskytte sin familie og unnslippe politiet forandret han navnet sitt til George R. Kelly.[4] Han fortsatte å begå mindre forbrytelser og spritsmugling. Han ble arrestert i Tulsa, Oklahoma for å ha smuglet brennevin inn i et indianerreservat, og ble dømt til tre år i Leavenworth Fengsel, Kansas i begynnelsen av februar 1928. Han skal ha oppført seg eksemplarisk i fengselet, og slapp ut før tiden. Ikke lenge etter giftet han seg med Kathryn Thorne, som hadde en lang kriminell løpebane og var den som kjøpte det første maskingeværet til Kelly. Han hadde ikke vært særlig interessert i våpen, men Kathryn Thorne insisterte på at han skulle dra ut på landsbygda og lære seg å håndtere geværet. Hun arbeidet også iherdig for å skaffe Kelly et solid omdømme i det kriminelle miljøet på det nye hjemstedet.

George «Machine Gun» Kelly føres fra Shelby County Fengsel på vei til Memphis internasjonale lufthavn og Oklahoma City for rettssaken om kidnapping av Charles F. Urschel, 2. oktober 1933.
George og Kathryn Kelly får livstidsdom for Urschels kidnapping, 12. oktober 1933.

I januar 1932 skal han ha kidnappet en lokal forretningsmann i Indiana; mannen ble løslatt etter et døgn og selv om det var mange presseoppslag om saken den første tiden etterpå, gikk den etter hvert i glemmeboken. J. Edgar Hoover skrev i boken Persons in Hiding (1938) at Kelly stod bak en kidnapping på den tiden, og mange antok at det var Indiana-saken han siktet til.

I 1933 kulminerte virksomheten hans i kidnappingen av den velstående Charles F. Urschel, som bodde i Oklahoma City, og hans venn Walter R. Jarrett.[5] Urschel fikk bind for øynene, men la blant annet merke til bakgrunnslydene, telte skritt og etterlot fingeravtrykk på overflater. Dette viste seg å være til nytte for FBI i etterforskningen, og agentene konkluderte med at Urschel var blitt holdt i fangenskap på en gård ved Paradise, Texas, basert på lyder som Urschel husket å ha hørt mens han ble holdt som gissel.

Machine Gun Kellys gjemmested i Memphis, Tennessee (2010).

En undersøkelse i Memphis avdekket at Kellys bodde i en bolig som tilhørte J. C. Tichenor. Spesialagenter fra Birmingham, Alabama ble umiddelbart sendt til Memphis, og i de tidlige morgentimene den 26. september 1933 ble raidet gjennomført. George og Kathryn Kelly ble tatt i forvaring av FBI-agenter og Memphis-politiet. Paret ble umiddelbart flyttet til Oklahoma City.[6]

Arrestasjonen av Kelly-ekteparet kom for øvrig i skyggen av at ti innsatte rømte fra fengselet i Michigan City, Indiana samme kveld – blant rømlingene var alle mennene som senere dannet den beryktede Dillinger-gjengen.[7]

Den 12. oktober 1933 ble George og Kathryn Kelly kjent skyldig og dømt til livsvarig fengsel. Rettssaken ble holdt på postkontoret i den Føderale kontorbygningen i Oklahoma City.

Kelly tilbragte de resterende 21 årene av sitt liv i fengsel.

Medskyldige

[rediger | rediger kilde]

En undersøkelse i Coleman, Texas, avdekket at Kellys var blitt beskyttet av Cassey Earl Coleman og Vil Casey, og at Coleman hadde hjulpet George Kelly til å gjemme 73 250 dollar av Urschels løsepenger på sin ranch. Disse pengene ble funnet av FBI-agenter tidlig på morgenen 27. september i en bomullsballe på Colemans ranch. Både Coleman og Casey ble stilt for retten i Dallas, Texas den 4. oktober 1933, tiltalt for sammensvergelse og for å ha hjulpet Kelly til å flykte den 17. oktober 1933. Coleman erklærte seg skyldig og ble dømt til ett år og én dag; Casey ble dømt til to års fengselsstraff som ble sonet i fengselet i Leavenworth, Kansas.

Urschelsaken i et historisk perspektiv

[rediger | rediger kilde]

Kidnappingen av Urschel og de to rettssakene den resulterte i ble historiske på flere måter.

Det var:

  • USAs første føderale straffesak der det ble tillatt å gjøre filmopptak fra tinghuset,
  • den første kidnapping etter den såkalte Chalres Lindbergh-loven, som gjorde kidnapping til en føderal forbrytelse,
  • den første store saken som ble løst av J. Edgar Hoovers FBI, og
  • den første rettssaken der de tiltalte ble fraktet med fly.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Find a Grave, oppført som George Kelley, Find a Grave-ID 3148, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6f76cbk, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 28. desember 2014. Besøkt 23. februar 2017. 
  4. ^ http://familytreemaker.genealogy.com/users/r/o/r/John-Davis-Rorer/FILE/0002page.html.  +
  5. ^ Purvis, Melvin (1937). «Kidnapping». Hårdt mot hårdt : fra kampen mot Amerikas banditter. Oslo: Steen. 
  6. ^ The FBI: A Centennial History, 1908-2008. Washington, D. C.: Government Printing Office. s. 24. ISBN 978-0-16-080954-5. 
  7. ^ Fee, Christopher R.; Webb, Jeffrey B. (31. august 2016). American Myths, Legends, and Tall Tales: An Encyclopedia of American Folklore (3 Volumes). ABC-CLIO. ISBN 978-1-61069-56 Sjekk |isbn=-verdien: length (hjelp).