MIT Blackjack Team

MIT Blackjack Team var en gruppe studenter og tidligere studenter ved Massachusetts Institute of Technology, Harvard Business School, Harvard University, og andre lendende universitet som benyttet korttelling og mer sofistikerte strategier til å slå kasinoer over hele verden i blackjack. Gruppen og dens etterfølgere var aktiv fra 1979 frem til begynnelsen av det tjueførste århundret. Mange andre grupper av korttellere har blitt etablert over hele verden med målet om å slå kasinoene i blackjack.

Blackjack og korttelling

En erfaren spiller kan få oddsen i sin favør i blackjack uten å jukse. I tillegg til basisstrategier for når man skal ta et nytt kort ("hit") og når man skal unnlate ("stand"), kan individuelle spillere benytte seg av teknikker som korttelling, "shuffle tracking" (en teknikk for å holde oversikt over høye versus lave kort i stokken som brukes) og "hole carding" for å forbedre ens egne odds. Siden tidlig på 1960-tallet har et høyt antall korttellingsteknikker blitt publisert, og kasinoene har tilpasset spillreglene for å forsøke å eliminere de mest populære teknikkene. Idéen om korttelling er at siden et lavt kort stort sett er dårlig, og et høyt kort stort sett er bra, og siden kort som allerede har vært siden den forrige stokkingen, ikke kan være på toppen av kortstokken, kan spilleren telle antall høye og lave kort som allerede har vært spilt. Spilleren vet da sannsynligheten for å få et høyt kort (10, Knekt, Dame, Konge eller Ess) og et lavt kort (2,3,4,5,6).

I 1970 lærte seks studenter og ansatte ved Burton-Conner House på MIT korttelling. Gruppen reiste til Atlantic City i forbindelse med vinterferien for å utnytte sine nyvunne talenter. Gruppen ble splittet opp mai samme år etter uteksamineringen. De fleste spilte aldri på kasino igjen, men noen av gruppens medlemmer hadde fattet stor interesse for korttelling og forble i Cambridge, Massachusetts. De arrangerte kurs i blackjack i forbindelse med MIT's January, 1980 Independent Activities Period (IAP), hvor klasser med omtrent hva som helst som tema kan bli avholdt. Rundt 100 studenter skal ha deltatt på kurset.

MIT blackjack "bank"

Sent i november 1979 kontaktet en profesjonell blackjackspiller, en av de korttellende studentene - J.P. Massar, etter å ha lagt merke til blackjack kurset. Han foreslo å forme en ny gruppe for å reise til Atlantic City for å utnytte New Jersey Casino Control Commission's nylig avsagte dom som forbød kasinoer i Atlantic City å forby korttelling på generelt grunnlag. Kasinoene måtte i stedet kaste ut spillere på individuell basis.

Gruppen som reiste bestod av fire spillere, en profesjonell gambler og en investor som stilte med brorparten av kapitalen på $5,000, dro til Atlantic City sent i desember. Gruppen rekrutterte på ny flere MIT studenter som spillere i den påfølgende måneden med frie klasser i januar 1980. De spilte med sporadisk gjennom semesteret, men fungerte mer som en løs gruppe som delte kapital enn et team som med en fast strategi og kvalitetskontroll. Ved slutten av 1980 hadde de firedoblet egenkapitalen.

"Mr. M" møter Bill Kaplan

I 1980 overhørte J. P. Massar, kjent som "Mr. M" i en History Channel dokumentar, en samtale om profesjonelt spill av blackjack på en kinesisk restaurant i Cambridge. Han introduserte seg selv til taleren, Bill Kaplan, en avgangselev ved Harvard Business School, som hadde etablert og ledet et suksessfullt blackjackteam i Las Vegas tre år tidligere. Kaplan tok en bachelor grad ved Harvard og ble tildelt Francis H. Burr award ved uteeksamineringen i 1977. Han utsatte videre studier for å flytte til Las Vegas og etablere et team av blackjackspillere som brukte Kaplans egen forskning og statistiske analyse av spillet for å forbedre oddsene i spillet. Kaplan finansierte spillingen med prispengene på $1.000 fra Francis H. Burr award, og fikk en avkastning på 35 ganger innsatsbeløpet i løpet av de ni månedene med spilling.

Kaplan fortsatte å drive blackjackteamet i Las Vegas som en deltidsjobb ved siden av studiene ved Harvard Business School, men enden av studiene i mai 1980, var spillerne så beryktet i Nevada at de var tvunget til å forsøke seg på utenlandske kasino. Kaplan følte han ikke greide å lede teamet på reiser gjennom Europa og andre steder, hvorpå de møtte på ulike sett med regler, ulike spilleforhold og ulike praksis fra kasinoene, skilte Kaplan og gruppen veier. Gruppen delte seg opp i mindre team i et forsøk på å bli mindre gjenkjennelig.

Kaplan observerer Massar og vennene i aksjon

Etter å ha møtt Kaplan og høre om hans suksess i blackjack, spurte Massar Kaplan om han var interessert i å bli med noen av Massars blackjackspillende venner til Atlantic City for å se de spille. Takket være det heldige tidspunktet (med Kaplan som skilte lag fra sitt eget team), sa han ja til sette sammen et lokalt team han kunne trene og administrere.

Kaplan observerte Massar og hans gruppe spille en weekend i Atlantic City. Han påpekte at hver av spillerne brukte ulike, og unødvendig kompliserte, korttellingsstrategier. Dette førte til en feilmargin som undergravet gevinsten av de kompliserte strategiene. Ved hjemkomsten til Cambridge, redegjorde Kaplan for problemene han hadde observert til Massar.

Kaplan kapitaliserer et nytt team

Kaplan sa han ville etablere et nytt team, men det måtte bli drevet som en bedrift med en formell ledelse, et obligatorisk korttelling- og veddemålssystem, et strengt treningsregime og rekrutteringsprosess, og detaljert logging av alle kasinospill. Et par av spillerne var opprinnelig skeptisk til planen. De hadde ingen interesse av å lære et nytt spillesystem, for deretter og bli testet gjennom en opptaksprøve, bli overvåket på kasinoene, eller måtte fylle ut detaljerte rapporter (blant annet over kasino, penger inn og penger ut, tid, spillestrategi og maksimal innsats). Imidlertid endret de oppfatning når de fikk høre om Kaplans suksess i Las Vegas.

Den nylig kapitaliserte "banken" til MIT Blackjack Team ble opprettet 1. august 1980. Egenkapitalen var på $89,000, med både eksterne investorer og spillere som stilte egne penger som kapital. Ti av spillerne, inkludert Kaplan, Massar, Jonathan, Goose, og 'Big Dave' (også kjent som  'coach', for å skille Dave fra Dave i den første gruppen) spilte på vegne av denne banken. De uker senere hadde de mer enn doblet den originale egenkapitalen. Profitten per time spilt ved bordene var på $162.50, statistisk ekvivalent den antatte timelønnen på $170 presentert til investorer. Som etter avtalen, delte investorene og spillerne profitten. Spillerne delte profitten i sin tur basert på antall spilltimer og deres datasimulerte seiersrate. Spillerne satt da i gjennomsnitt igjen med en timelønn på over $80, mens investorene fikk en årsjustert avkastning på over 250%.

Gruppen rekrutterte ofte studenter gjennom flyveblader og gjennom spillernes egne bekjentskapskretser på universiteter over hele USA. Teamet testet potensielle kandidater for å sjekke om de var egnet, og om de var, fikk de opplæringen gratis. Ferdig trente spillere måtte gjennom en intens opptaksprøve hvor de måtte spille gjennom 8 "dealer shoes" á seks kortstokker hver med tilnærmet perfekt spill, for deretter å gjennomgå videre trening, veiledning og lignende på ekte kasino før de kunne begynne å spille for ekte penger.

Gruppen kombinerte individuelt spill med et team av korttellere og storspillere for å maksimere profitten og skjule spillemønstrene som korttelling ga. I et intervju med Blackjack Forum magazine i 2002, fortalte John Chang, en tidligere student ved MIT som ble med i teamet sent i 1980 (og ble senere ble forfremmet til en lederposisjon ved MIT teamet ved midten av 1980-årene frem til 1990-årene), at i tillegg til klassiske korttelling og blackjack team teknikker, brukte gruppen også andre teknikker som "shuffle tracking" for å øke sine odds.