Hopp til innhold

Lynsjing

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Lynsje»)
Lynsjingen av Laura Nelson i Okemah, Oklahoma i 1911; hun hadde forsøkt å beskytte sin sønn som ble hengt sammen med henne.[1]
En svart mann som ble lynsjet i 1925.

Lynsjing (fra engelsk lynching) er en form for ulovlig selvtekt i form av henrettelse eller annen straff utført av en mobb eller annen folkemasse,[2][3] særlig i USA,[2] men det er ikke et unikt amerikansk fenomen.

Lynsjing som utenomrettslig straffemetode skjer oftest ved hengning,[2] men kan også skje ved steining, skyting eller spidding. Hensikten er å straffe en påstått gjerningsperson, eller for å skremme eller kontrollere en befolkningsgruppe. Lynsjing rettferdiggjøres iblant som lynjustis, der rettvesenet spares for bryet. Lynsjing er kjent fra USAs ville vesten på 1800-tallet, der «lynsjeloven» rådet i avsidesliggende områder hvor det ikke fantes politi, og myndighetenes tilstedeværelse var enten fraværende eller svak. På begynnelsen av 1900-tallet forekom det også ofte i Russland og sørøstlige Europa, men særlig i USA i tider med sosiale og økonomiske spenninger. Lynsjing og lovløse straffemetoder har skjedd og skjer fortsatt i land i hele verden. Senest i 2001 myrdet en palestinsk mobb andre palestinere som de mente hadde samarbeidet med Israel.[4]

Etymologi

[rediger | rediger kilde]

Begrepets opprinnelse er usikker, men er trolig avledet av navnet til dommeren Charles Lynch[5] som var kjent for å klynge opp dem som støtte britene under den amerikanske uavhengighetskrigen på 1700-tallet. Han skal ha vært kveker.[6]

  • Charles Lynch (1736–96), en plantasjeeier i Virginia og deltaker i uavhengighetskrigen. Han ledet en fylkerettssal i Virginia som dømte folk som sympatiserte med britene.[7]

Det er foreslått flere mindre sannsynlige kilder til ordets opprinnelse:

  • William Lynch (1742–1820) fra Virginia hevdet at frasen første gang ble benyttet om overenskomst signert av ham og hans naboer i fylket Pittsylvania.
  • James Lynch Fitzstephen fra Galway i Irland, som i egenskap av ordfører i Galway lot sin egen sønn bli hengt fra balkongen av sitt hus, etter å ha funnet ham skyldig i mordet på en spansk besøkende i 1493.[8][9]
  • Lingchi («langsom prosess»), en kinesisk form for henrettelse benyttet fra ca. 900 til 1905 e.Kr.[10]
  • Et foreldet verb, to linch, «å slå fordervet med en bøyelig redskap», «å straffe», «tukte» eller «mishandle».[6]
Lynsjingen av Lige Daniels i Texas den 3. august 1920.

USA

[rediger | rediger kilde]

Lynsjingen – en form for blind vold og straffejustis som vanligvis omfattet illegal hengning av antatt kriminelle – kastet lange skygger over sørstatene fra midten av 1800-tallet og fram til midten av 1900-tallet. Før borgerkrigen var ofrene vanligvis svarte slaver og hvite som var mistenkt for å hjelpe flyktede slaver.

USA største lynsjing er likevel en henrettelse av 11 hvite menn i New Orleans i mars 1891. Den populære politimesteren David Hennessy ble skutt ned på åpen gate, og i sine siste øyeblikk hadde han angivelig hvisket noe om italienere. Dermed gikk mengden til angrep på italienske innvandrere de kom over. I årene 1884-1924 hadde bortimot 300.000 italienere - for det meste sicilianere - flyttet til byen, slik at den franske bydelen ble kalt «lille Palermo».[11]

Etter borgerkrigen kjempet hvite i sørstatene for beholde sin sosiale dominans. Hemmelige borgervern- og opprørske grupper som Ku Klux Klan (KKK) bedrev lynsjing i omfattende grad, der de klynget opp mistenkte eller tilfeldige svarte for å kue den afroamerikanske befolkningen. I henhold til loven om menneskerettigheter av 1871 ble regjeringsstyrker satt inn, og lyktes til en viss grad å splitte klanen. Men i 1877 lyktes demokratene å vinne valget, og overtok dermed områdets beslutningsapparat og lovgivende myndighet.

Filmen En nasjons fødsel (The Birth of a Nation, også kjent som The Clansman) kom ut i 1915 og glorifiserte tiden etter borgerkrigen. I filmen blir afroamerikanere framstilt som onde og dyriske. De hvite hovedpersonene fortviler, men stifter Ku Klux Klan som motvekt, og redder den hvite kvinnen som holdes fanget av de svartes leder, den onde mulatten. Klanen opplevde deretter et et oppsving, og lynsjing tiltok som middel for å terrorisere og svarte befolkningsgrupper.

Fra 1882 til 1968 er det registret 4.743 lynsjinger i USA, ifølge NAACP, men det kan være store mørketall. Flest fant sted i Mississippi med 581 registrerte lynsjinger, fulgte av Georgia med 531 og Texas med 493. Det er ikke kjent noen registrerte lynsjinger i Arizona, Idaho, Maine, Nevada, South Dakota, Vermont eller Wisconsin. Tallene avtok i 1930-årene, trolig pga et skifte i opinionen og flukten fra sørstatene. Første året i USA helt uten registrerte lynsjinger var i 1952.[12]

Deltakere i lynsjing eller tilskuere tok ofte fotografier av henrettelsene, og disse fotografiene, trykt som postkort, ble innsamlet av James Allen som siden publiserte dem, også på Internett.[13] Anklager mot svarte menn for voldtekt av hvite kvinner ble fabrikkert helt rutinemessig, i likhet med anklager om drap, brannstiftelse, ran og nomadisk levevis.[14]

Vold og lynsjing i USA utøvd mot afroamerikanere i sørstatene, steg markant i tiden etter den amerikanske borgerkrigen da negerslaveriet var avskaffet, og nylig frigitte svarte menn fikk stemmerett. Volden tiltok etter demokratenes maktovertakelse i sørstatene på 1870-tallet. Delstater innførte nye lover som effektivt fratok de fleste svarte og mange fattige hvite stemmerett og borgerrettigheter, og sørget for raseskille på offentlig sted.

Reglene for å telle som «hvit» var strenge. I 1918 ble Walter White ansatt av NAACP som etterforsker. Bare i 1927 etterforsket han 41 lynsjinger.[15] Født i Atlanta i 1893 ble han regnet som «svart», for han var av blandet rase gjennom begge sine foreldre. Av hans 32 tipptippoldeforeldre var fem afrikanere, mens de andre 27 var hvite: «Min hud er hvit, jeg har blå øyne og blondt hår. Spor av rasen min er ikke synlige på meg.»[16]

Bortimot 5.000 afroamerikanere ble lynsjet i USA mellom 1860 og 1890.[17] I sin bok har professor ved Universitetet i Marylands juridiske fakultet, Sherrilyn A. Ifill, undersøkt hvordan gjennomsnittlige hvite borgere deltok i lynsjinger. Noen utøvet vold, mens andre var tilskuere uten å forsøke å forhindre mobben. Hennes forskning har undersøkt hvordan de medvirkendes og de medskyldiges historie inngikk i den sosiale og kulturelle strukturen i lokalsamfunn som enten støttet, fordømte eller ignorerte volden.

Lynsjing på slutten av 1800-tallet i USA, Storbritannia og i koloniene sammenfalt med en voldsperiode hvor mennesker ble nektet deltagelse på grunnlag av rase eller kjønn i samfunn dominert av hvite i tiden etter den britiske loven av 1833 som opphevet slaveriet (Emancipation Act of 1833).[18]

Selv på 1900-tallet har en del medlemmer i den amerikanske kongressen forsøkt å få gjennomført lover som forbød lynsjing, men ble forhindret av en solid blokkdannelse av medlemmer fra Sørstatenes demokrater som enten beseiret eller forhindret hvert eneste lovforslag.

I dag er lynsjing en grov forbrytelse i alle amerikanske delstater, definert i noen lover som «Enhver voldshandling påført av en mobb på legemet til en annen person som resulterte i døden for denne personen». Med en «mobb» menes «en samling av to eller flere personer, uten lovens farge eller autoritet, for med overlagt hensikt [...] å begå en voldshandling på en annen person». Lynsjing i andre grad er definert som «Enhver voldshandling påført av en mobb på legemet til en annen person og fra hvor døden ikke er resultatet.»[19] For å opprettholde en fellende dom for lynsjing må minst en del av bevisene av overlegg bli lagt fram, men «Vanlig hensikt å begå vold» kan være dannet før eller under sammenkomsten”.[20]

I andre land (utvalg)

[rediger | rediger kilde]

I Europa huskes Bartolomeusnatten, der hugenottene i Paris ble massakrert i 1572. I 1672 ble Johan de Witt og hans bror overfalt i Haag, lynsjet av en rasende mobb, og angivelig også utsatt for kannibalisme.[21] Lignende overgrep skjedde mot jøder i Det russiske keiserdømmet i det som kalles pogromer utover 1800-tallet til utpå 1900-tallet, og var grunnen til at mange jøder utvandret.

Den 23. november 2004 ble tre meksikanske agenter fra myndighetene som etterforsket narkotikasaker, lynsjet i byen San Juan Ixtayopan i Tláhuac av en rasende menneskemengde som mistenkte dem for å ta barn fra en skole. Politimennene identifiserte seg umiddelbart, men ble rundjult før de ble drept og satt fyr på.[22]

Under apartheidregimet i Sør-Afrika risikerte politiske motstandere både pisking og halshogging. Svarte hadde mistet tilliten til regimets rettssystem, og opprettet egne «folkets rettssaler» som utøvde domsmakt. En metode var necklacing, «halsbåndmetoden», der en bilring fylt med bensin legges rundt offerets hals og overarmer, og settes fyr på. Det kan ta over tyve minutter før offeret dør. Denne praksisen ble vanlig på 1980- og 1990-tallet.[23] Winnie Mandela vakte oppsikt og bestyrtelse da hun uttalte at «med våre fyrstikker og halsbånd skal vi befri dette landet».[24]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Shaped by Site: Three Communities' Dialogues on the Legacies of Lynching». National Park Service.
  2. ^ a b c «lynsjing». Store norske leksikon (på norsk). 23. august 2023. Besøkt 27. mars 2024. 
  3. ^ «Det Norske Akademis ordbok». naob.no. Besøkt 27. mars 2024. 
  4. ^ Yizhar Be'er, Dr. Saleh 'Abdel-Jawad: Collaborators in the Occupied Territories: Human Rights Abuses and Violations Arkivert 15. juli 2004 hos Wayback Machine. (dokument i filformatet Microsoft Word document); B’Tselem: The Israeli Information Center for Human Rights in the Occupied Territories, Januar 1994. Kontrollert 14. September 2009. Også tilgjengelig som et RTF-dokument, arkivert den 15. juli 2004 på Internet Archive.
  5. ^ Gordon Godfrey Fralin: Charles Lynch, originator of the term Lynch law, 1955
  6. ^ a b Cutler, James E. (1905): Lynch Law (New York)
  7. ^ University of Chicago, Webster's Revised Unabridged Dictionary (1913 + 1828) Arkivert 23. mai 2017 hos Wayback Machine.
  8. ^ Lynch Memorial Window Arkivert 5. juli 2010 hos Wayback Machine.
  9. ^ Galway Arkivert 17. august 2009 hos Wayback Machine.
  10. ^ Abolishing «Cruel Punishments»: A Reappraisal of the Chinese Roots and Long-term Efficiency of the Xinzheng Legal Reforms, Journals.cambridge.org. 10. august 2003
  11. ^ Erin Blakemore: America's largest lynching
  12. ^ History of lynching in America, NAACP
  13. ^ Musarium: Without Sanctuary: Lynching Photography in America Arkivert 27. september 2004 hos Wayback Machine.
  14. ^ History of lynching in America, NAACP
  15. ^ History of lynching in America, NAACP
  16. ^ John C. Abercrombie: «Mary Turner - the brutality of racism»
  17. ^ Ifill, Sherrilyn A. (2007): On the Courthouse Lawn: Confronting the Legacy of Lynching in the Twenty-first Century, Beacon Press. ISBN 978-0807009871
  18. ^ Smith, Thomas E. (2007): «The Discourse of Violence: Transatlantic Narratives of Lynching during High Imperialism», Journal of Colonialism and Colonial History - Volume 8, Number 2
  19. ^ S.C. Code of Laws Title 16 Chapter 3 Offenses Against the Person
  20. ^ State v. Barksdale, 311 S.C. 210, 214, 428 S.E.2d 498, 500 (Ct. App. 1993)
  21. ^ «Johan de Witt»
  22. ^ Niels A. Uildriks (2009): Policing Insecurity: Police Reform, Security, and Human Rights in Latin America. Rowman & Littlefield, s. 201
  23. ^ Truth and Reconsiliation Commission Documents
  24. ^ «Row over 'mother of the nation' Winnie Mandela», the Guardian, 27. januar 1989.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Allen, James (red.), Hilton Als, John Lewis, & Leon F. Litwack (2000): Without Sanctuary: Lynching Photography in America (Twin Palms Pub) ISBN 0-944092-69-1 fulgt av en online fotografisk undersøkelse av lynsjingens historie i USA
  • Bernstein, Patricia (2005): The First Waco Horror: The Lynching of Jesse Washington and the Rise of the NAACP, Texas A&M University Press, innb., ISBN 1-58544-416-2
  • Brundage, W. Fitzhugh (1993): Lynching in the New South: Georgia and Virginia, 1880-1930, Urbana and Chicago: University of Illinois Press, ISBN 0-252-06345-7
  • Cutler, James E. (1905): Lynch Law (New York)
  • Dray, Philip (2002): At the Hands of Persons Unknown : The Lynching of Black America, New York: Random House. Innb. ISBN 0-375-50324-2, uinnb. ISBN 0-375-75445-8
  • Ginzburg, Ralph (1962, 1988): 100 Years Of Lynchings, Black Classic Press, uinnb. ISBN 0-933121-18-0
  • Tolnay, Stewart E. & Beck, E.M. (1995): A Festival of Violence: An Analysis of Southern Lynchings, 1882-1930, Urbana and Chicago: University of Illinois Press, ISBN 0-252-06413-5
  • Wells-Barnett, Ida B. (1900): Mob Rule in New Orleans Robert Charles and His Fight to Death, the Story of His Life, Burning Human Beings Alive, Other Lynching Statistics Gutenberg eBook
  • Wells-Barnett, Ida B. (1895): Southern Horrors: Lynch Law in all its Phases Gutenberg eBook
  • Wood, Joe (2006): Ugly Water, St. Louis: Lulu. ISBN 978-1-4116-2218-0

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Lynsjing&oldid=24637825»