Lykisk
| Lykisk | |||
|---|---|---|---|
| 𐊗𐊕𐊐𐊎𐊆𐊍𐊆, Trm̃mili | |||
 Stele ved Xanthos med lykiske inskripsjoner | |||
| Region | Lykia i sørvestlige Anatolia | ||
| Utdødd | 100-tallet f.Kr. | ||
| Lingvistisk klassifikasjon | Indoeuropeisk Anatolisk Luvisk\Lydisk Luvisk\Palaisk Lykisk\Karisk Lykisk\Sidetisk Lykisk | ||
| Skriftsystem | Lykisk alfabet | ||
| Språkkoder | |||
| ISO 639-2 | xlc | ||
| ISO 639-3 | xlc[1] | ||
| Glottolog | lyci1241 | ||
Lykisk (𐊗𐊕𐊐𐊎𐊆𐊍𐊆, Trm̃mili)[2][3] er et utdødd anatolisk språk som ble talt i en region i Anatolia i dagens Tyrkia som var kjent under jernalderen som Lykia. De fleste tekster, rundt 180 inskripsjoner, dateres tilbake til 400- og 300-tallet f.Kr., og språket synes å ha vært i praksis utdødd i begynnelsen av 100-tallet f.Kr. Det ble erstattet av antikkens gammelgresk grunnet hellenismens politiske og kulturelle innflytelse og utbredelse.
Lykisk hadde sitt eget alfabet, som var nært beslektet med det greske alfabetet,[3] men omfattet minst ett tegn lånt fra karisk, så vel som tegn som passer til språket. Ordene ble ofte atskilt med to punkter. Det er antatt at lykisk har utviklet seg fra luvisk, et språk som ble snakket i Anatolia før hettittenes etablering fra rundt 1700-tallet f.Kr., og var i slekt med lydisk. Den kunnskapen som ettertiden har om lykisk, spesielt grammatikken, er ganske begrenset, og heller ikke alle inskripsjonene er fullstendig dechiffrert.[3]
Referanser
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- «Lykisk tekst», Universitetet i Frankfurt.
- «Digital etymological-philological Dictionary of the Ancient Anatolian Corpus Languages (eDiAna)». Ludwig-Maximilians-Universität München.