Lundalm
| Lundalm | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Ulmus minor Mill. | |||
| Populærnavn | |||
| lundalm[1] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planter | ||
| Divisjon | Karplanter | ||
| Klasse | Blomsterplanter | ||
| Orden | Rosales | ||
| Familie | Almefamilien | ||
| Slekt | Ulmus | ||
| Miljøvern | |||
| Fremmedartslista:[2] | |||
 HI — Høy risiko 2023 | |||
| Økologi | |||
| Utbredelse: | |||
 | |||
Lundalm (Ulmus minor) er et løvtre i almeslekten. Den kan bli opptil 30 m høy og har grå bark som gjerne blir oppsprukket med grove korklister. Lundalm vokser i Norden bare i Danmark og på øyene Bornholm, Gotland og Øland.
Også lundalm er en art som er alvorlig truet av «almesyken».
Lundalm har 3–11 cm lange blader, bladplaten er bredest på midten og snaue på oversiden, men med litt hvit eller brun behåring på nervene under. Bladkanten er litt tannet, og spissen kan være utdratt. Frukten er 1–2 cm stor, og sitter nærme innskjæringen på flyvevingen.
Parkalm (Ulmus × hollandica) er en hybrid mellom lundalm og vanlig alm, som dyrkes i hager og parker.
Lundalm er svært formrik i vill tilstand, og mange ulike kultivarer blir plantet.
Før almesyken var engelsk alm et vanlig syn i det engelske kulturlandskapet. Den har en lang stamme som strekker seg halvveis eller mer gjennom kronen, og trærne ligner litt på tordenskyer. Engelsk alm ble tidligere ansett som en egen art, Ulmus procera, men regnes nå som kultivaren Ulmus minor 'Atinia'.
Ulmus canescens fra middelhavslandene ble tidligere ofte regnet som en egen art, men betraktes nå som en underart, Ulmus minor subsp. canescens.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger»
. Artsdatabanken. 12. april 2023. Besøkt 12. april 2023.
- ^ Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for lundalm Ulmus minor som HI for Fastlands-Norge med havområder». Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 15. september 2023.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Lid, Johannes og Dagny Tande, Norsk flora, versjon 2007, 7.utgaven. ISBN 978-82-521-6029-1.
- Stenberg, Lennart & Bo Mossberg, Steinar Moen (norsk red.), Gyldendals store nordiske flora, Gyldendal, Oslo 2007. ISBN 978-82-05-32563-0.
- A. Mitchell, oversatt av I. Gjærevoll (1977). Trær i skog og hage. Tiden. s. 249–251. ISBN 82-10-01282-7.
- «Lundalm». Den virtuella floran. Arkivert fra originalen 5. juli 2022. Besøkt 26. juni 2015.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Lundalm i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Lundalm hos Artsdatabanken
- (sv) Lundalm hos Dyntaxa
- (en) Lundalm hos ITIS
- (en) Lundalm hos NCBI
- (en) Lundalm hos The International Plant Names Index
- (en) Lundalm hos Tropicos
- (en) Kategori:Ulmus minor – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Ulmus minor – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Ulmus minor – detaljert informasjon på Wikispecies
