Lulli Sperati
| Lulli Sperati | |||
|---|---|---|---|
| Født | 13. mai 1873 Oslo | ||
| Død | 10. okt. 1946 (73 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Teaterskuespiller, sanger | ||
| Mor | Octavia Sperati | ||
| Søsken | Robert Sperati | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Alvilde «Lulli» Sperati (født 13. mai 1873 i Christiania, død 10. oktober 1946 i Oslo) var en norsk skuespillerinne og sangerinne.
Familie
[rediger | rediger kilde]Lulli Sperati var datter av kapellmester Robert Ferdinand Arnold Sperati (1848–84) og skuespiller Salmine Octavia Svendsen (Octavia Sperati, 1847-1918). Hun var sønnedatter av dirigenten og komponisten Paolo Sperati (1821–84), og søster av filmskuespilleren Robert Sperati (1872–1945). Hun ble 20. juni 1902 gift i Johanneskirken i Bergen[1] med agent Richard Jordan.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Lulli Sperati debuterte ved Den nationale Scene i Bergen 18. mars 1891 i rollen som Sigrid i Til Sæters. Hun var ansatt ved dette teatret til 1896.
I perioden 1896-1898 opptrådte hun som sangerinne ved Eldorado i Kristiania. I samme tidsrom oppholdt hun seg også i utlandet for å studere videre, blant annet hos den danske sangeren Sextus Miskow fra høsten 1896[2].[3] Dessuten var hun i denne perioden å se på ulike scener omkring i landet, sammen med blant andre sin mor.[4]
Sperati var igjen ved Den nationale Scene i perioden 1898-1905. Der opptrådte hun høsten i operaen Kynthia av Hans Wiers-Jenssen og Christian Danning. Hun hadde en god sangstemme og et ikke ubetydelig talent, og ble flittig benyttet i mange ulike roller, fra talestykker til operaer.[5]
I 1905 oppga hun av helsemessige årsaker tilværelsen på scenen.[3] Så sent som i 1915 ga hun imidlertid opptredener sammen med sin mor.[6]
Roller i utvalg
[rediger | rediger kilde]- Sigrid i Til Sæters av Claus Pavels Riis (Den nationale Scene, 1891)
- Lene i Lærken av Ernst von Wildenbruch (Den nationale Scene, 1891)[7]
- Lisbeth i vaudevillen En Søndag paa Amager av Johanne Luise Heiberg (Den nationale Scene)[8]
- Paula i Prins Papillon av Franz von Schönthan (Den nationale Scene, 1895)[9]
- Emilie i vaudevillemonologen Emilies Hjertebanken av Johan Ludvig Heiberg (Kristiansund, 1896)[4]
- Fiorella i operetten Røverne av Jacques Offenbach (Den nationale Scene, 1899)[10]
- Madame Sanderus i Den politiske kannestøper av Ludvig Holberg (Den nationale Scene, 1899)[11]
- Gustav i Livets Spil av Knut Hamsun (Den nationale Scene, 1899)[12]
- Maria i Fandens Overmand etter Thomas Overskou (Den nationale Scene, 1900)[13]
- Mimi i La bohème av Giacomo Puccini (Den nationale Scene, 1902)[14]
- Anitra i Peer Gynt av Henrik Ibsen (Den nationale Scene, 1904)[15]
- Pernille i Den Stundesløse av Ludvig Holberg (Den nationale Scene, 1905)[16]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Ministerialbok for Johannes prestegjeld 1885-1912 (1301M6): Viede: 1902-06-20
- ^ Bergens Tidende 1898.11.26. Norge, Hordaland, Bergen. 1898. s. 2.
- ^ a b Aarseth, Asbjørn (1969). Nationale scene, 1901-31. Gyldendal. s. 74.
- ^ a b Romsdals Amtstidende 1896.06.06. Norge, Møre og Romsdal, Kristiansund. 1896. s. 2.
- ^ Kultursentrum. Grieg. 1946. s. 46.
- ^ Nordre Bergenhus Amtstidende 1915.05.01. Norge, Sogn og Fjordane, Florø. 1915. s. 2.
- ^ Bergens tidende 1891.09.14. Norge, Hordaland, Bergen. 1891. s. 3.
- ^ Paulson, Andreas (1932). Komediebakken og Engen. Gyldendal. s. 85.
- ^ Bergens Tidende 1895.09.30. Norge, Hordaland, Bergen. 1895. s. 2.
- ^ Paulson, Andreas (1932). Komediebakken og Engen. Gyldendal. s. 101.
- ^ Bergens tidende 1899.09.26. Norge, Hordaland, Bergen. 1899. s. 2.
- ^ Bergens tidende 1899.04.25. Norge, Hordaland, Bergen. 1899. s. 2.
- ^ Paulson, Andreas (1932). Komediebakken og Engen. Gyldendal. s. 107.
- ^ Aarseth, Asbjørn (1969). Nationale scene, 1901-31. Gyldendal. s. 96.
- ^ Urd. Oslo: A/S Urd. 1904. s. 223.
- ^ Stundesløse. Bergen: Den nationale scene. 2006. s. 23.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Jensson, Liv (1981). Biografisk skuespillerleksikon. Universitetsforl. s. 160. ISBN 8200056228.