Hopp til innhold

Lukka

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kart over Anatolia

Lukka er navnet på noen landområder i Anatolia som omtales i en del hettittiske tekster fra 1700-tallet f.Kr. og framover, fra overgangen fra midtre til sen bronsealder. De landområdene som utgjorde Lukka ble aldri underlagt fast hettittisk kontroll, og de ble sett på som fiendtlig av hettittene. Det er generelt antatt at stedsnavnet Lukka fra bronsealderen tilsvarte det senere navnet Lykia fra klassisk tid.

Forskernes forståelse av utstrekningen av landet Lukka er delt i to syn, et maksimalistisk og minimalistisk. Det maksimalistiske synet er fremmet av den britiske eksperten på hettittene, Trevor R. Bryce, som har diskutert forekomstene av Lukka i bronsealderteksten: [1] «Fra disse tekstene kan vi konkludere at Lukka, eller Lukka-landene, refererte til et landområde som strakte seg fra den vestlige enden av Pamfylia gjennom Lykaonia, Pisidia og Lykia

Det minimalistiske synet er fremmet av forskeren Ilya Yakubovich ved University of Oxford, som basert på tekstanalyser har konkludert : [2] «Vi har positive filologiske argumenter for tilstedeværelsen av bronsealderbosetninger til Lukka i klassisk tids Lykia, men ingen andre steder i Lilleasia eller bortenfor det.»

Soldater fra Lukka-landene kjempet på hettittenes side i det berømte slaget ved Kadesj, ca 1274 f.Kr., mot hæren til den egyptiske farao Ramses II. Et århundre senere hadde Lukka vendt seg mot hettittene. Den hettittiske kongen Suppiluliuma II forsøkte forgjeves å beseire Lukka. Dette landområdet bidro således til sammenbruddet for hettittenes rike.

Lukka er også kjent fra oldtidens egyptiske tekster. De var en av stammene som utgjorde havfolkene, et folk eller en sammenslutning av folk eller pirater som invaderte Egypt og den østlige delen av Middelhavet på 1100-tallet f.Kr.[3]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Bryce, Trevor (2005): The Kingdom of the Hittites, Oxford University Press, s. 54
  2. ^ Yakubovich, Ilya (2010): Sociolinguistics of the Luvian Language, Leiden: Brill, s. 134
  3. ^ Bryce (2005), s. 336; Yakubovich (2010), s. 134

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata