Hopp til innhold

Lukaspasjonen (Bach)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Lukaspasjonen er et oratorisk pasjonsverk som tidligere ble tilskrevet Johann Sebastian Bach, og derfor er oppført i Bach-Werke-Verzeichnis som BWV 246. I dag er musikkforskerne stort sett enig om at verket for en stor del ikke komponert av Bach selv, og det regnes derfor som apokryft. Det hersker ulike oppfatninger om hvem komponisten kan være; Johann Melchior Molter er en av kandidatene.[1]

Håndskriftsanalyser viser at et manuskript av Lukaspasjonen fra 1730 delvis er skrevet av Bach. Sannsynligvis oppførte Bach verket i Leipzig – eller han hadde til hensikt å gjøre det. Sønnen Carl Philipp Emanuel Bach og eleven Johann Friedrich Agricola kan ha trodd at verket var av Bach og ført det opp på deres verkliste. I 1730 var Johannespasjonen og Matteuspasjonen allerede komponert, og med tanke på Bachs forkjærlighet for komplette sykluser er det rimelig å anta at han komponerte en Lukaspasjon. Kanskje valgte Bach å arrangere en annen komponists Lukaspasjon for fire solostemmer, kor, orkester og generalbass for overholde en knapp tidsfrist til langfredag 1730. Han kan ha planlagt å skrive en egen Lukaspasjon senere, men skrev i stedet den tapte Markuspasjonen for å fullføre pasjonstetralogien.

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Erich Prieger, Echt oder unecht? Zur „Lucas-Passion“, Berlin 1889

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]