Gino Valente
| Gino Valente | |||
|---|---|---|---|
| Født | 10. mars 1942[1] (82 år)Presenzano (Campania) | ||
| Beskjeftigelse | Kokk, matanmelder, sakprosaforfatter, TV-kokk | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Luigi (Gino) Valente (født 1942) er en italiensk-norsk kokk og restauratør, kjent fra kokkeprogrammet Ginos mattips på TVNorge. Han har utgitt flere bøker om matlaging.[2]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Han bodde med familien i Monte Cassino sør for Roma før han i 1957 dro til Sveits. Han arbeidet så ved Hotel Richmond i Genève.
Restaurantvirke i Norge
[rediger | rediger kilde]Så fikk han i 1962 jobb ved Hotel Nobel i Karl Johans gate. Så fulgte noen år på Hønefoss, der han giftet seg, Nordfjord, Beitostølen, Steinkjer og Tromsø.
Han var kjøkkensjef på Handelsstanden og serverte etter sigende landets første pizza og osso buco.[3] Hans første spise- og dansested Valentes Osteria i Kirkeveien i Oslo åpnet i 1970 og ble senere supplert med dagstedet Valentes lille cafe. I 1975 startet han spise- og dansestedet La Popina i Haakon VIIs gate i Oslo, og etterhvert ble La Popina A/S et holdingsselskap for hans mange steder.
Accademia Grand Can ved Franco Buccarelli kåret ham til ridder 1980 av Verona i Valentes nyåpnede Chez Lopez, senere bare kalt Mølla Restaurant, tidligere Graahs Spinnerifabrikk i Sagveien ved Akerselva. Han etablerte også spise- og teaterstedet Oslo Cabaret 1985 i sammenheng med Mølla og oppførte Beyerbrua med møllehus fra Vestlandet.
Den italienske ambassadør Giuseppe Scaglia overrakte ham ordenstegnet for riddergraden av Republikken Italias fortjenstorden i 1986. Etter å ha solgt Valentes til Chow Ho i 1987,[4] etablerte han Cafe Bance Rotto i Bergen og Wrightgaarden i Langesund. Med Erik Stenerud drev han impressarioselskapet Box Office, som i 1989 brakte Paul Anka, Julio Iglesias og Frank Sinatra, Sammy Davis og Liza Minelli til Oslo.[5] Valente gjenåpnet sin Lille cafe i Vogts gate i Oslo i 1989 og restaurant Fiskekroken i 1990.
Mølla Restaurant hadde huset åpningen av TVNorge (5.12.1988) og Valente ledet programmene På kjøkkenet med Gino og Solfrid på TVNorge på høsten 1989. Fra 1993 til 2000 ledet han 1 350 episoder av Ginos mattips på samme kanal.[6]
Valente startet i 1994 Ginos Mat & Reiseklubb i Pilestredet. I 2002 flyttet han til Vasanello i Italia,[7] der han siden har spilt inn ytterligere kokkeepisoder, drevet restauranten Il Cantinone, utleiestedet Casa Etronia (med blant andre Knut Knudsen), og fra 2005 utleiefirmaet Det gode liv i Italia sammen med Ove Rygg.
I 2020 åpnet restauranten Valentes i Ruseløkkveien 3 i Vikaterrassen i Oslo, hvor Gino Valente nå driver sammen med sin datter Marisa Valente.
Datteren Stephanie Valente var i 2010 programleder for Smak med Stephanie på kanalen FEM.
Utgivelser
[rediger | rediger kilde]- Luigi Valente, Harald Heide-Steen jr. og Ivo Caprino (1984). Delicatissimo!. Gyldendal. 184 s.
- Harald Heide-Steen jr. og Luigi Valente (1986). A tavola!! Med Harald og Gino. En guide over gode ristoranter i Roma, Firenze, Lazio, Umbria og Toscana. Gyldendal. 119 s. [Illustrert av Inge Grødum]
- Solfrid Rørlien Saue og Gino Valente (1989). På kjøkken med Gino og Solfrid. To kulturer møtes på kjøkkenet. Tiden. 136 s.
- Mathis Mathisen og Gino Valente (1992). Spøkelsesbyen Civita Morte. Aschehoug. [Roman om en by utenfor Roma. Illustrert av Gino Scarpa]
- Gino Valente og Berit Ringsby (1994). Min bestemors Domenicas kjøkken. Aschehoug. 111 s.
- John Hollen og Gino Valente (1994). Bacalao. Om klippfisk som kultur og mat (på bokmål). Aschehoug. 119 s. [Foto ved Lisa Westgaard]
- Gino Valente (1997). Ginos grønne kjøkken (på bokmål). Aschehoug. 148 s. [Foto ved Svein Utigård]
- Gino Valente (1997). Ginos grilltips. Statoil og Eksportrådet for fisk. 152 s.
- Gino Valente og Knut Knudsen (2002). Ulf Laurang, red. Mat, vin og en dæsj sykkelolje. Veneto forlag.
- Gino Valente (2002). Middelhavsmat med Gino (på bokmål). Norges diabetesforbund/Landsforeningen for hjerte- og lungesyke. 152 s.
Premier
[rediger | rediger kilde]- Mousquetaires l'Armagnac – 1983
- Nobile Cavaliere del Magnifico ordine delle Antiche Tradizioni Veronesi – 1983
- Vinitaly, Verona – 1983
- Gran Medaglia d’argento di Cangrande – 1985
- Cavalieri delle Republica Italiana – 1986
- Confririe de la Chaire des Rotisseurs – 1986
- International Gastronomic Award Europe – 1986
- American Express Europe Nostra Award (for Banco Rotto)– 1988
- Prix des Medias, 2eme festival de la Tele Gourmande, Deauville France – 1996
- Hanne Winsnes Mesterkokk, Årets Bacalaokokk – 1998
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Dagsavisen, side(r) 35, www.nb.no, utgitt 10. mars 2022, besøkt 10. august 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Min historie».
- ^ Mona Levin (17.3.1991). «Saken er biff. Valentes italienske påskelam». Aftenposten.
- ^ Tom Bakkeli (2.10.1992). «Forsvant før razzia». VG.
- ^ Wenche Fuglehaug (24.6.1989). «Box Office i pengemanko». Aftenposten.
- ^ «Fredriksstad Blad 2000.07.29». s. 27.
- ^ Jens Henrik Stemland (20.6.2002). «Nok for kokk». VG.