Luigi Punzolo
| Luigi Punzolo | |||
|---|---|---|---|
| Født | 24. mai 1905 Pozzuoli | ||
| Død | 27. juli 1989 (84 år) Pozzuoli | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1927–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Italia (1946–1989) Kongedømmet Italia (1905–1946) | ||
| Utmerkelser | Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden | ||
Luigi Punzolo (1905–1989) var en katolsk geistlig og nuntius.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Prest
[rediger | rediger kilde]Luigi Punzolo mottok ordinasjonssakramentet 14. august 1927.
Han gikk på Det pavelige diplomatakademi til 1932 og tok eksamen i teologi og kanonisk rett. Han ble deretter tildelt, i disse spesielt vanskelige årene for europeisk historie, til Pavestolens diplomatiske legasjoner først i Wien og deretter i Praha, og oppearbeidet en ekspertise angående problemene for disse nasjonene.[1]
Fra 1. februar 1942, var han på oppdrag av benediktinerpateren Engelbert Giersbach, en del av den tyske og slaviske fangeseksjon innen Vatikanets informasjonskontor, opprettet på oppdrag av pave Pius XII for utveksling av informasjon om både sivile og militære krigsfanger.[2].
Erkebiskop, nuntius til Paraguay
[rediger | rediger kilde]Den 6. desember 1954 ble han utnevnt av pave Pius XII til titulærerkebiskop av Sebastea og til nuntius til Paraguay. Hans bispeordinasjon fulgte den 16. januar 1955 ved kuriekardinal Clemente Micara og de medkonsekrerende kurieerkebiskoper Antonio Samorè og Alfonso Castaldo.
I Paraguay arbeidet ham for å motvirke den anti-katolske forfølgelsen som hadde blitt initiert av regjeringen i det landet, etter modell av den organisert i Argentina av general Juan Peron.[3]
Nuntius til Panama
[rediger | rediger kilde]I 1957 flyttet han som nuntius fra Paraguay til Panama frem til 1961. I løpet av disse årene begynte han et intenst apostolisk arbeid, som også involverte italienske religiøse institutter: i 1958 inviterte han faktisk de elisabetanske fransiskanernonnene, en religiøs kongregasjon grunnlagt i 1862 av San Ludovico av Casoria, til å opprette en misjon i Panama.
Nuntius til Syria
[rediger | rediger kilde]Til slutt, fra 1962, tjente han som internuntius og pronuntius til Syria. Landet var blitt skilt fra Den forente arabiske republikk i september 1961.
Luigi Punzolo deltok på alle fire sesjoner av Andre Vatikankonsil. I denne egenskap, og som apostolisk nuntius til Syria, ble han innkalt av den syriske statsminister Salah al‐Bitar, som betrodde ham overbringelsen av en formell protest fra den syriske regjering mot den vennskapelige holdning som Det andre Vatikankonsil hadde inntatt overfor det jødiske folk.[4]
Fra 1967 til 1975 var han apostolisk administrator for det romerske forstadsbispedømmet Velletri.
Han trakk seg tilbake på sin 70-årsdag, den 24. mai 1975.[5]
Hsn døde i Velletri den 27. juli 1989.[6]
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Biskop Eugène-Charles-Joseph de Mazenod (1782-1861) *1832
- Kardinal Joseph Hippolyte Guibert (1802-1886) *1842
- Kardinal François-Marie-Benjamin Richard de la Vergne (1819-1908) *1872
- Kardinal Pietro Gasparri (1852-1934) *1898
- Kardinal Clemente Micara (1879-1965) *1920
- Erkebiskop Luigi Punzolo (1905-1989) *1955[7]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Thomas Gronier: Le Saint-Siège et la Mittel- Osteuropa à travers les rapports des ambassadeurs autrichiens au Vatican entre 1946 et 1958/61, lest 20. juni 2013|, Université de Cergy-Pontoise, Hildesheim, s. 81
- ^ Francesca Di Giovanni, Giuseppina Roselli: Inter Arma Caritas - L’Ufficio Informazioni Vaticano per i Prigionieri di Guerra istituito da Pio XII (1939-1947) - I - Inventario, 2004, Archivio Segreto Vaticano, Città del Vaticano. s. 14, ISBN 88-85042-39-2
- ^ George Weller: [https://news.google.com/newspapers?nid=1350&dat=19550513&id=Ea5OAAAAIBAJ&sjid=kwAEAAAAIBAJ&pg=3867,7159996&hl=it%7C Paraguay anti-catholicism incited by Argentina's Peron, Toledo Blade, 13. mai 1955, s. 22, lest 11. juli 2015
- ^ Syria Protests Discussion The New York Times, 30. september 1964, lest 11. juli 2015
- ^ «Vescovi». Diocesi Suburbicaria Velletri–Segni (på italiensk). originalen fra originalen 31. januar 2020. Besøkt 10. mai 2020.
- ^ Acta Apostolicae Sedis (PDF). LXXXI. 1989. s. 1000. Besøkt 10. mai 2020.
- ^ www.catholic-hierarchy.org punzolo, lest 10. august 2024