Luigi Arrigoni
| Luigi Arrigoni | |||
|---|---|---|---|
| Født | 2. juni 1890 Morimondo | ||
| Død | 5. juli 1948 (58 år) Lima | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1922–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Italia (1946–1948) Kongedømmet Italia (1890–1946) | ||
Luigi Arrigoni (født 2. juni 1890 på gården Ticinello nær i Morimondo ved Milano i Italia, død 5. juli 1948 i Lima i Peru) var en italiensk prelat og katolsk titularerkebiskop som virket i det pavelige diplomati.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Arrigoni begynte sin skolegang i Morimondo, og tok utdannelse som jurist, og ble advokat. I en alder av 28 sluttet han som advokat for å gjennomføre teologiske studier og vie seg til det kirkelige liv.
Prest
[rediger | rediger kilde]Han ble ordinert til prest den 28. januar 1922 for erkebispedømmet Milano,[1] og var i noen år sogneprest.
Hans bakgrunn gjorde at han ble opptatt i Den hellige stols diplomatiske korps.[trenger referanse] Han ble postert til de apostoliske nuntiaturer i Wien (Østerrike), Bucuresti (Romania) og Brussel (Belgia).
Han måtte forlate Belgia i 1940 på grunn av den tyske okkupasjon, som innebar at nuntiaturet måtte stenge og dets diplomater reise.[2]
Han underviste deretter ved Det pavelige diplomatakademi i Roma, og arbeide for Vatikanets «Informasjonsbyrå». Dette var blitt opprettet i september 1939 under Statssekretariatet i Vatikanet, unde Giovanni Battista Montini: Det var som fremskaffet og formidlet opplysninger om krigsfanger til respektive land og pårørende.[3] I desember 1942 var han diplomatisk kurér for meddelelser som var for sensitive til å formidle på annet vis til nuntiaturene i Bulgaria og Romania.[4]
Tituarererkebiskop, pavelig nuntius
[rediger | rediger kilde]Den 31 mai 1946 utnevnte pave Pius XII ham til titularerkebiskop av Amapea in Syria, for å sende ham som apostolisk nuntius til Peru.[5] Han ble bispeviet av kardinalbiskopen av Velletri, Clemente Micara som hadde vært hans sjef som nuntius i Brussel og motte forlate posten sammen med ham i 1940, den 28. juli samme år. Medkonsekratorer var kurieerkebiskop Angelo Rotta, og den (utviste) apostoliske nuntius i de sovjetokkuperte Estland og Latvia, Antonino Arata, som virket for kongregasjonen for Østkirkene.
Han døde i Lima den 5. juli 1948 i en alder av 58 år[1][6]; han ble gravlagt i katedralbasilikaen i Lima.
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Biskop Eugène-Charles-Joseph de Mazenod (1782-1861) *1832
- Kardinal Joseph Hippolyte Guibert (1802-1886) *1842
- Kardinal François-Marie-Benjamin Richard de la Vergne (1819-1908) *1872
- Kardinal Pietro Gasparri (1852-1934) *1898
- Erkebiskop Clemente Micara (1879-1965) *1920
- Erkebiskop Luigi Arrigoni[7]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b De Marchi, Giuseppe (1957). Le nunziature apostoliche dal 1800 al 1956 (på italiensk). Rome: Edizione di Storia e Letteratura. s. 207.
- ^ ADSS vol. 8 «La Saint Siège et les victimes de la guerre - Janvier 1941-décembre 1942», Libreria Editrice Vaticana 1974
- ^ Philippe Chenaux: Pie XII: diplomate et pasteur, CERF, Paris 2003, ISBN 2-204-07197-8, s 279
- ^ Alvarez, David; Graham, Robert A. (2013). Nothing Sacred: Nazi Espionage Against the Vatican, 1939-1945. Routledge. s. 148. Besøkt 7. juni 2020.
- ^ «Dignities». The Jurist. Catholic University Press. VI: 555.
- ^ Acta Apostolicae Sedis (PDF). XL. 1948. s. 304. Besøkt 7. juni 2020.
- ^ www.catholic-hierarchy.org arrigl, lest 29. oktober 2021