Ludwig III av Bayern
Ludwig III Konge av Bayern | |||
---|---|---|---|
Født | 7. januar 1845 München | ||
Død | 18. oktober 1921 Schloss Nádasdy i Sárvár, Ungarn | ||
Beskjeftigelse | Militært personell | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Ludwig-Maximilians-Universität München | ||
Ektefelle | Marie Therese, erkehertuginne av Østerrike-Este og prinsesse av Modena | ||
Far | Luitpold av Bayern | ||
Mor | Augusta Ferdinanda d'Asburgo-Toscana | ||
Søsken | Therese av Bayern Leopold von Bayern Arnulf av Bayern | ||
Barn | Se Etterkommere | ||
Parti | Bavarian Patriotic Party (1871–) | ||
Nasjonalitet | Tyskland | ||
Gravlagt | Frauenkirche | ||
Medlem av | Bayerische Akademie der Wissenschaften | ||
Utmerkelser | 26 oppføringer
Ridder av Det gyldne skinns orden
Storkors av den militære Maria Teresia-ordenen Den sorte ørns orden Andreasordenen Sankt Aleksander Nevskij-ordenen Hubertusordenen Militär-Max-Joseph-Orden Den bayerske krones fortjenstorden Den kongelige Sankt Mikaels fortjenstorden Den militære fortjenstorden Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst Pour le Mérite Den württembergske kroneorden Rutekronens husorden Den militære Sankt Henriksordenen Malteserordenen Sankt Stefans orden Militærfortjenstkorset Annunziataordenen Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden Serafimerordenen Sankt Georgsordenen Ludvigsordenen Storkorsridder av Italias kroneorden Ridder av Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden Æresdoktor ved Ludwig-Maximilians-Universität München | ||
Annet navn | Leopold Joseph Maria Aloys Alfred | ||
Regjeringstid | 5. november 1913– 7. november 1918 | ||
Våpenskjold | |||
Ludwig III (Leopold Joseph Maria Aloys Alfred) (født 7. januar 1845 i München, død 18. oktober 1921 på Schloss Nádasdy i Sárvár, Ungarn) var fra 1912 til 1913 prinsregent, og fra 1913 til 1918 konge av Bayern. Han tilhørte huset Wittelsbach. Da han ble avsatt, tok Wittelsbach-dynastiets 738 år lange styre i Bayern slutt.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Ludwig var eldste sønn av prinsregent Luitpold av Bayern og prinsesse Augusta av Habsburg-Toscana, datter av storhertugen av Toscana. Hans søsken var prins Leopold, prinsesse Therese og prins Arnulf.
Ludwig studerte filosofi, jus, historie og nasjonaløkonomi ved Ludwig-Maximilians-Universität.
Tidlig virke
[rediger | rediger kilde]Han ble i 23. juni 1863 utnevnt til bayersk riksråd. Han deltok i krigen mot Preussen og ble såret i Mainfelttoget den 25. juli 1866 ved Helmstadt. 20. februar 1868 ble han gift i Wien med Marie Therese, erkehertuginne av Østerrike-Este og prinsesse av Modena.
Etter farens død ble Ludwig 12. desember 1912 utnevnt til ny prinsregent, på et tidspunkt da den sinnslidende kong Otto I av Bayern nominelt fremdeles var konge. Ludwig aksepterte bare motstrebende utnevnelsen på grunn av sin lojalitet og ansvarsfølelse overfor Bayern.
Konge
[rediger | rediger kilde]Etter en forfatningsendring ble Ludwig 5. november 1913 utropt til konge av Bayern. Ludwigs store lidenskap var landbruket, og det ble snakket om «melkebonden på tronen» (bayersk Millibauern, høytysk Milchbauern). Under første verdenskrig fremsatte han anneksjonistiske krav og bidro til en kompromissløs radikalisering av krigen. Gjennom proklamasjonen av Fristaten Bayern den 7. november 1918 ble Ludwig III avsatt som konge.
Han kunne høre folkemengdens revolusjonære rop fra slottet sitt, og slottsgarden som skulle beskytte ham, var ikke kommet på jobb. Av sikkerhetsgrunner stengte han seg inne med familien, men utpå kvelden kom to ministre innom og bad ham straks forlate München, før mobben stormet slottet og tok livet av dem. Ludwig bestemte seg for å dra til familiegodset nær den østerrikske grensen sammen med sin kone, fire døtre og en eske sigarer. Imidlertid var også sjåføren gått over til revolusjonen, så de måtte leie en bil. Denne kjørte av veien i novembertåken og ble stående fast i en potetåker, slik at tjenerne måtte få hjelp av noen soldater på en gård til å dra bilen opp ved hjelp av hestene sine. Klokken halv fem om morgenen kunne de kjøre videre. Vel ankommet godset sitt fikk Ludwig vite at Bayern nå var blitt en republikk, og at han selv var etterlyst. Det var derfor ikke annet å gjøre enn å krysse grensen til Østerrike før han ble funnet og arrestert.[1]
Ludwigs korte regjeringstid var sterkt konservativt og katolsk preget. Hans sosialpolitikk orienterte seg sterkt mot den pavelige encyklika Rerum Novarum, som ble forkynt av pave Leo XIII i 1891. Med samtykke fra Den hellige stol innstiftet han 14. mai 1916 festen for Patrona Bavariae i München, som i de følgende årene ble feiret i alle bayerske bispedømmer. Freisings bispekonferanse besluttet i 1970 å flytte festen til 1. mai som opptakt til Mariamåneden.
Etterkommere
[rediger | rediger kilde]Ludwig III og Marie Therese hadde 13 barn:
- Rupprecht (1869–1955), kronprins, generalfeltmarskalk, hertug av Bayern
- Adelgunde (1870–1958) – 1915 gift med Wilhelm av Hohenzollern-Sigmaringen (1864–1927)
- Maria (1872–1954) – 1897 gift med hertug Ferdinand av Kalabrien (1869–1960)
- Karl (1874–1927)
- Franz (1875–1957) – 1912 gift med prinsesse Isabella av Croy (1890–1982)
- Mathilde (1877–1906) – 1900 gift med Ludwig Gaston av Sachsen-Coburg-Gotha (1870–1942)
- Wolfgang (1879–1895)
- Hildegard Luise (1881–1948)
- Notburga (1883–1883)
- Wiltrud Marie Alix (1884–1975) – 1924 gift med Wilhelm II av Urach (1864–1928)
- Helmtrud (1886–1977)
- Dietlinde (1888–1889)
- Gundelinde (1891–1983) – gift med grev Johann Georg von Preysing-Lichtenegg-Moos (1887–1924)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Nicolas Best: Den største dagen (s. 77-8), forlaget Gyldendal, ISBN 978-82-05-37850-6