Ludger A. Wessjohann
| Ludger A. Wessjohann | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1961[1] | ||
| Beskjeftigelse | Forsker | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
Ludger Aloisius Wessjohann (født 19. mars 1961) er en tysk kjemiker med internasjonalt anerkjent forskning innen naturprodukter, bioorganisk kjemi og medisinsk kjemi.[2] Han er direktør for avdelingen for bioorganisk kjemi ved Leibniz-Institut für Pflanzenbiochemie (IPB) i Halle (Saale), Tyskland, samt professor i naturstoffkjemi ved Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg.[2]
Utdanning og karriere
[rediger | rediger kilde]Wessjohann studerte kjemi ved Universitetet i Hamburg, samt ved University of Southampton (Storbritannia) og Universitetet i Oslo (Norge).[2] Han fullførte sin doktorgrad (Dr. rer. nat.) i 1990 ved Universitetet i Hamburg under veiledning av professor Armin de Meijere.[2] Deretter tilbrakte han en kort periode som foreleser i Brasil før han ble postdoktor og Feodor Lynen-stipendiat ved Stanford University (USA), hvor han arbeidet i gruppen til professor Paul Wender, blant annet med totalsyntesen av det kjente anticancer-middelet Paclitaxel (Taxol®).[2]
Mellom 1992 og 1998 var han assisterende professor ved Ludwig-Maximilians-Universität München. I 1998 ble han utnevnt til professor i bioorganisk kjemi ved Vrije Universiteit Amsterdam.[2] Siden 2000 har han ledet avdelingen for bioorganisk kjemi ved IPB i Halle, og siden 2001 har han vært professor ved Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg.[2]
Forskning og bidrag
[rediger | rediger kilde]Wessjohanns forskning er tverrfaglig og omfatter bioorganisk og medisinsk kjemi, med fokus på å forstå og utnytte molekylære interaksjoner. Sentrale områder inkluderer:[2][3]
- Naturprodukter – isolasjon, karakterisering, strukturell oppklaring, total syntese og studier av bioaktivitet
- Biokatalyse og enzymatiske reaksjoner – bruk av enzymer for å utvikle mer miljøvennlige og effektive synteseveier
- Nye syntetiske metoder og verktøy – inkludert kombinatorisk kjemi, multikomponentreaksjoner, samt syntese av peptider og makrosykliske forbindelser
- Kjemoinformatikk – bruk av databaser og beregningsorienterte metoder for å identifisere og optimalisere nye bioaktive stoffer
Anvendelser av hans arbeid finnes innen utvikling av krefthemmende midler, nevroaktive stoffer, anti-infektive forbindelser, aromastoffer, plantevernmidler og planteeffektorer.[2]
Utmerkelser og æresbevisninger
[rediger | rediger kilde]Wessjohann har mottatt en rekke utmerkelser og æresbevisninger, blant annet:[2]
- Leibniz Bioteknologiprosess for året (2019)
- Leibniz Bioaktive forbindelse for året (2016 og 2018)
- Hugo Junkers Innovasjonspris, Sachsen-Anhalt, Tyskland (2014 og 2018)
- Microsoft IT-Gründerpris (Ontochem)
- Feodor Lynen-stipend fra Alexander von Humboldt-stiftelsen (1990–1991)
Han er utenlandsk medlem av det brasilianske vitenskapsakademiet (Academia Brasileira de Ciências) og æresmedlem av det argentinske selskapet for syntetisk organisk kjemi.[2]
Publikasjoner og patenter
[rediger | rediger kilde]Wessjohann har forfattet eller medforfattet over 560 vitenskapelige publikasjoner, inkludert mer enn 20 oversiktsartikler, og har bidratt til over 30 patentfamilier.[2] Hans arbeider har blitt sitert over 15 000 ganger, og han har en H-indeks på rundt 63.[2]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 1119834872[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h i j k l m Ludger A. Wessjohann – Bioorganic Chemistry Group, IPB Halle
- ^ Google Scholar-profil: L. A. Wessjohann