Lucanini

Lucanini
	eikehjort (Lucanus cervus)
	Nomenklatur
	Lucanini; Latreille, 1804
	Populærnavn
	hjortebiller
	Klassifikasjon
Rike	Dyreriket
Rekke	Leddyr
Klasse	Insekter
Orden	Biller
Familie	Hjortebiller
	Økologi
Antall arter:	ca. 125, tre i Europa
Habitat:	terrestrisk, mest i løvskog
Utbredelse:	Asia, Europa, Nord-Amerika
	Inndelt i

Lucanini er en gruppe av til dels meget storvokste biller som hører til familien hjortebiller (Lucanidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea).

Utseende

Middelsstore til meget store (20- over 100 millimeter), avlange, brunlige eller svarte hjortebiller. Hos nesten alle artene har hannene sterkt forstørrede kjever (mandibler), også hodet er påfallende stort. Mandiblene har vanligvis skarpe tenner på innersiden. Antennene er forholdsvis lange og tynne, det innerste leddet buet. Dekkvingene er hvelvede uten punktstriper. Beina er forholdsvis lange. Hunnene er vanligvis betydelig mindre enn hannene, med avlangt-oval kroppsform. Hunnenes kjever er mye mindre enn hannenes, men likevel gjerne større enn hos andre hjortebille-hunner.

Levevis

Hjortebillene er skogsinsekter med larver som utvikler seg i morken, død ved, for eksempel gamle stubber. De europeiske artene er knyttet til løvtrær. Larvene spiser trefibre, som er svært næringsfattige, og utviklingen går derfor ganske langsomt – de kan bruke 3-4 år eller enda lengre på larveutviklingen. Til slutt forvandler larven seg til en puppe i et kammer fôret med opptygde trefliser. De voksne insektene er forholdsvis kortlivede og spiser lite, men de kan ta til seg noe nektar og saft fra frukt. De er aktive om natten. Tross sine tunge kropper er de fleste artene bra flyvere. Hannenes svære kjever er ubrukelige til å spise med – de brukes bare i kamp om hunnene. To kjempende hanner prøver begge å få tak rundt motstanderens kropp og kaste ham på rygg. Selv om de fleste hjortebille-artene er uvanlige er disse oppsiktsvekkende dyrene relativt velkjente og de ha tidlig vakt oppsikt. Albrecht Dürers kjente bilde av en eikehjort ^[1] er et av de tidligste eksempler på et realistisk tegnet insekt i kunsten.

Utbredelse

Gruppen er mest artsrik i Sørøst-Asia, med særlig mange arter i Vietnam og den sørlige delen av Kina, derimot ikke så mange i Indonesia. Det forekommer også noen få arter i Sør- og Mellom-Europa, Midtøsten, Sentral-Asia og i Nord-Amerika.

Systematisk inndeling

Treliste

Ordenen biller, Coleoptera
- Underordenen Polyphaga
  - Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
    - Familien hjortebiller, Lucanidae Latreille, 1804
      - Underfamilien hjortebiller (Lucaninae) Latreille, 1804
        Stammen Lucanini Latreille, 1804 - Asia, Europa og Nord-Amerika
        Slekten Chewlucanus Ikeda & Katsura, 2000 – 3 arter
        
        Slekten Hexarthrius Hope, 1842 – 14 arter
        
        Slekten Lucanus Scopoli, 1763 – over 100 arter, i Nord-Europa:
        eikehjort, Lucanus cervus (Linnaeus, 1758)
        
        Slekten Noseolucanus Araya & Tanaka, 1998 – 2 arter
        
        Slekten Yumikoi Arnaud & Miyashita, 2006 - bare én art fra Vietnam

Referanser

^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 5. august 2016. Besøkt 30. november 2017.

Kilder

Nilsson, G., Rosseland, E. og Zachariassen, K.E., 2009. The stag beetle Lucanus cervus (Linnaeus, 1758) (Coleoptera, Lucanidae) found in Norway. Norwegian Journal of Entomology 56: 9-12.
Lucanidae du Monde, oversikt over slektene, med bilder

Eksterne lenker

(en) Lucanini hos Fossilworks
(en) Lucanini hos ITIS
(en) Kategori:Lucanini – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Lucanini – detaljert informasjon på Wikispecies
(en) Lucanini – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Autoritetsdata

[1] «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 5. august 2016. Besøkt 30. november 2017.

[1]