Hopp til innhold

Lorenz Jaeger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Lorenz Jäger»)
Lorenz Jaeger
Født23. sep. 1892[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Halle (Saale)[5]
Død1. apr. 1975[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (82 år)
Paderborn[6]
BeskjeftigelseKatolsk prest (1922–), teolog, katolsk biskop (1941–), forkynner Rediger på Wikidata
Embete
  • Roman Catholic Archbishop of Paderborn (1941–1973)
  • kardinal (1965–) Rediger på Wikidata
Utdannet vedLudwig-Maximilians-Universität München
SøskenFelix Jaeger
NasjonalitetTyskland
Medlem avK.St.V. Frankonia-Straßburg zu Frankfurt am Main
UtmerkelserStorkorsridder av Ridderordenen av den hellige grav i Jerusalem
Æresborger av Paderborn (1956)
Storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1969)
Våpenskjold
Lorenz Jaegers våpenskjold
Lorenz Jaeger på Commons

Lorenz Jaeger (1892–1975) var en katolsk kardinal, og var erkebiskop av Paderborn 1941–1973. Han deltok under Annet Vatikankonsil 1962–1965.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Prest

[rediger | rediger kilde]

Lorenz Jaeger studerte ved Normalschule Paderborn og Universitetet i München. Han ble presteviet den 1. april 1922, og var så engasjert i sjelesorgen i Paderborn til 1926. Han underviste ved Studenrat Herne i Westfalen (1926–1933) og ved Hindenburg Realgymnasium i Dortmund (1933–1939). Ettersom han under Første verdenskrig hadde vært reserveoffiser, ble han innkalt ved utbruddet av Andre Verdenskrig var han feltprest, og var dette fra 1939 til 1941, som divisjonsprest med majors grad etterhvert i 302. Infanterie-Division som ble oppstilt høsten 1940.

Erkebiskop av Paderborn

[rediger | rediger kilde]

Den 10. august 1941 ble Jaeger utnevnt til erkebiskop av Paderborn av pave Pius XII. Han ble bispeviet den påfølgende 19. oktober av titulærbiskop og nuntius Cesare Orsenigo, med biskopene Joseph Machens av Hildesheim og Augustinus Baumann (hjelpebiskop i Paderborn) som medkonsekrerende.

Jaeger var fra tidlig av engasjert i økumeniske spørsmål og tok mange initiativer i dette henseende. Blant annet var han involvert i grunnleggelsen av et «økumenisk seminar». Allerede under krigen utviklet han sammen med Karl Rahner og Romano Guardini konsepter for å fremme økumenisk dialog og forsoning mellom de kristne av forskjellige trosretninger.

Sammen med den protestantiske biskop av Oldenburg, Wilhelm Stählin, ledet han allerede i 1946, kort etter krigsslutt, en arbeidskrets av katolske og protestantiske (evangeliske) teologer, den såkalte «Jaeger-Stählin-Kreis».

Fra 1962 til 1965 deltok erkebiskop Lorenz Jaeger Andre Vatikankonsil, med Heribert Mühlen som sin peritus, eller teologiske ekspert.[7] Erkebiskopen fremholdt Kirken var kommet til «avslutningen av den konstantinianske era,» og trengte til en oppdatering av presentasjonen av sin lære som tiden skred frem.[8]

Kardinal

[rediger | rediger kilde]

Han ble kreert til kardinal i 1965 av pave Paul VI, med San Leone I som tittelkirke.

Jäger satt senere i den kardinalskommisjon Paul VI satte til å granske Den hollandske katekismes teologiske ortodoksi. De andre kardinalene var Charles Journet, Joseph Frings, Joseph-Charles Lefèbvre, Ermenegildo Florit og Michael Browne, koordinert av moralteologen Pietro Palazzini. Man var opptatt av katekismens presentasjon av katolsk lære vedrørende for eksempel skaperverkets og arvesyndens natur, kristologiske spørsmål, messens og eukaristiens natur, kirkens ufeilbarlighet, prestedømmets natur og forskjellige andre moralske og dogmatiske punkter.[9] Som et svar til Vatikanets kommisjon utgav de nederlandske biskopene til den femti sider lange rapporten som et vedlegg til katekismen.

Ved sin 80-årsdag den 23. seotember 1972 tapte han retten til å delta på fremtidige pavevalg, i pakt med de nye pavevalgsregler.

Kardinalen trakk seg tilbake fra erkebispestolen i Paderborn den 30. juni 1973, etter 31 års bispetjeneste.

Verker i utvalg

[rediger | rediger kilde]
  • Leben und Frieden, Paderborn 1956
  • Das ökumenische Konzil, die Kirche und die Christenheit, Paderborn 1960.
  • Einheit und Gemeinschaft. Stellungnahmen zu Fragen der christlichen Einheit (= Konfessionskundliche und kontroverstheologische Studien, Bd. 31), Paderborn 1972.

Episkopalgenealogi

[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Litteratur i utvalg

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Lorenz Kardinal Jaeger, Munzinger IBA 00000000424, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id jaeger-lorenz, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 115568376, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Vondey, Wolfgang (2004). Heribert Muhlen: His Theology and Praxis: a New Profile of the Church. Dallas: University Press of America. ISBN 0761828176. 
  8. ^ TIME Magazine. Council of Renewal 5. oktober 1962
  9. ^ «DECLARATION OF THE COMMISSION OF CARDINALS ON THE». www.ewtn.com. Arkivert fra originalen 8. februar 2001. 
  10. ^ catholic-hierarchy.org jager, lest 07. april 2021

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Lorenz_Jaeger&oldid=24883701»