Hopp til innhold

Loopantenne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

En loopantenne er en antenne som har en leder som går i en sløyfe fra fødepunktet til antennen i ett plan og kommer tilbake til fødepunktet. Siden samme leder er forbundet til begge poler i antennens fødepunkt, kan antennen oppfattes som en ekte kortslutning, men den er derimot en meget effektiv antenne. Lederen kan være en opphengt ledning, metallstenger eller metallrør. Det er to typer loop antenner: magnetisk- og helbølgeantenner.

Magnetisk loopantenne

[rediger | rediger kilde]
En liten loop antenne til mottak som består av ca 10 vindinger rundt et rektangel på 10 x 12 cm.
Magnetisk loopantenne på 10 cm lang ferritstav med spoler for mellombølgen og langbølgen. Slike var svært vanlige inne i reiseradioer med AM på langbølge og mellombølge.

For lange bølgelengder kan loopantennen være betydelig mindre enn bølgelengden, men har da mange vindinger og kalles magnetisk loopantenne. Den har omkrets inntil en tiendedel av bølgelengden.

I reiseradioer for langbølge og mellombølge var det nesten alltid en ferritstav med spoler med mange vindinger, gjerne en spole for hvert bølgebånd. Slike magnetiske loopantenner er effektive mottagerantenner, men de er lite effektive som senderantenner.

Loopantenne og mottaker med utstyr som brukes med radioamatørenes radiopeileorientering på 80 meter kortbølgeamatørbåndet, ved 3,5 MHz.

Slike magnetiske antenner brukes ofte som retningsantenner for mottak i radiopeiling og radioorientering. Disse antennene tar best imot langs planet til sløyfen, og har nullpunkt (retning som signalet ikke taes imot fra) på begge sider vinkelrett på planet til sløyfen. Derfor har peileantenner ofte en dipol eller vertikalpiskantenne som kobles sammen med loopantennen, slik at det blir ett nullpunkt og dermed enklere å finne retningen mot en sender.




Helbølge loopantenner

[rediger | rediger kilde]
"Quad antenne" som består av en aktiv sløyfe koblet til radioen og en reflektor som forandrer antenneforsterkning i bestemte retninger. Firkantene er ledningene mens kryssene er isolerende stenger for opphenget.
Skisse av en deltaloop antenne på spansk med antennetråd som en trekant. Legg merke til at et spesielt valgt fødepunkt gir 50 ohm impedans der det kan kobles en vanlig koaksialkabel.

En deltaloop antenne er formet som en trekant, og en quadantenne er formet som en firkant. Lederen har vanligvis en lengde nær en bølgelengde der den er i resonans, men kan også være lenger, og er i resonans ved lengde som et oddetall-antall bølgelengder.

En helbølge loopantenne sender sterkest signal vinkelrett på planet av antennen. For kortere bølgelengder er det derfor vanlig å stille planet vertikalt. For lengre bølgelengder med bruk av de ioniserende lagene i atmosfæren til refleksjon, kan loopen (sløyfen) være horisontal, og signalet går oppover. Dette gjelder for eksempel for 160 meters radioamatør-kortbølgebåndet der en loopantenne er en ledning med 160 meters lengde i horisontal sløyfe opphengt i trær.

I fødepunktet er antennen koblet til en overføringslinje som kan være en balansert, symmetrisk radiolinje, for eksempel en såkalt stige-feeder. Antennen kan også være koblet til en balun som er koblet til en koaksialkabel.

En loopantenne som er formet som en runding har impedanse nær 200 ohm uavhengig av hvor fødepunktet plasseres. For loopantenner med trekant- eller firkantform varierer impedansen etter hvor fødepunktet plasseres.

Fødepunktets plassering bestemmer polariseringen av det utstrålte eller mottatte radiosignalet. Dersom fødepunktet plasseres nederst på en vertikal loopantenne, blir signalet horisontalt polarisert. Hvis fødepunktet plasseres på siden av den samme sløyfen blir signalet vertikalt polarisert.

Radioamatører som har problemer med naboer som protesterer mot synlige antenner benytter ofte loopantenner siden de har relativt små dimensjoner, ikke krever kraftige master og er lette å bygge.