Longmanspisshval

Longmanspisshval
	Nomenklatur
	Indopacetus pacificus; (Longman, 1926)
	Synonymi
	Indopacetus; Moore, 1968; Mesoplodon pacificus
	Populærnavn
	longmanspisshval, ; indo-stillehavsspissnebbhval, ; tropisk spissnebbhval, ; tropebottlenose m.m.
	Klassifikasjon
Rike	Dyreriket
Rekke	Ryggstrengdyr
Klasse	Pattedyr
Orden	Klovdyr
Familie	Nebbhvaler
	Økologi
Habitat:	marin, tropisk sone
Utbredelse:	Indo-Stillehavet

Longmanspisshval (Indopacetus pacificus) er eneste nålevende art i slekten Indopacetus, som videre inngår i nebbhvalfamilien (Ziphiidae). Dette er en dyptdykkende hvalart i gruppen tannhvaler (Odontoceti), og det er grunn til å tro at den lever i tropiske og subtropiske deler av Indo-Stillehavet, selv om utbredelsen ikke er fullt ut kjent.^[1] Longmanspisshval har status som levedyktig.^[1]

Longmanspisshval er også kjent som indo-stillehavsspissnebbhval, tropisk spissnebbhval, tropisk bottlenose og tropebottlenose med mer. Det er uklart hvor tallrik arten er, men den er ikke sjelden. Et estimat gjort ved Hawaii anslo antallet individer der til cirka 4 571,^[2] men det er neppe i dette området at denne hvalarten er mest tallrik. Et annet estimat for det østlige Stillehavet anslo antallet individer til 291.^[3]

Taksonomi

Arten har hatt en lang historie spekket med feilidentifikasjoner, som nå stort sett er løst. En hodeskalle og en kjeve funnet på en strand i Mackay i Queensland, Australia, i 1882, ga grunnlaget for den første beskrivelsen av denne arten av H. A. Longman i 1926.^[4]

Andre forskere var imidlertid ikke overbeviste og mente det var mer sannsynlig at hvalen representerte en stillehavsform av truespisshval (Mesoplodon mirus) eller at det var et hunnkjønn av nebbhval (Hyperoodon ampullatus). Nesten 30 år senere, i 1955 ble det imidlertid funnet en ny strandet død hval nær Danae i Somalia. Den døde koppen ble imidlertid gjort om til gjødsel, men kraniet overlevde. Dette kom biologen Joseph C. Moore i hende, og han brukt det, sammen med det opprinnelige funnet i Mackay, Queensland i 1926, til å bevise at longmanspisshval så visst var en unik art, og han plasserte den i sin egen slekt – Indopacetus.

Biologi

Longmanspisshval lever i den tropiske delen av Indo-Stillehavsregionen, nordover til den sørlige delen av Bengalbukta.^[1] Arten er bare sjelden observert i den østlige delen av Stillehavet, så man regner med at den er mest vanlig i de vestlige delene og Indiahavet.^[1] Rundt Maldivene er den ganske vanlig.^[1] Stranda individer er dessuten kjent fra Australia, Somalia, Sør-Afrika, Maldivene, Kenya, India, Myanmar, Ny-Caledonia, Filippinene, Kina, Taiwan, Japan og Hawaii.^[1] De fleste observasjoner gjort av arten skjer i havområder der overflatetemperaturen ligger rundt 21–31 °C.^[1] Som regel ferdes arten i grupper. Dykkertider på opp mot 33 minutter har også blitt registrert.^[1]

Arten jakter trolig på bløtdyr, fisk og reker, spesielt kanskje blekksprut. Mageinnhold fra dyr strandet i Japan og på Filippinene tyder på at hvalene fanger mest tiarmet blekksprut i de midtre vannmassene.^[1] Dette er en dyptdykkende hvalart, så jakten foregår trolig på store havdyp i de tropiske og subtropiske farvannene. Arten er en av de minst kjente nebbhvalene.

Tidligere klassifiseringer var basert på funnet av to kranier funnet i henholdsvis 1926 og 1968, men i 2003 var prøveeksemplarene blitt sju. Ett av disse var et strandet dødt dyr som i juli 2002 ble funnet i Kagoshima^[5] Litt senere samme året (i august) dukket det også opp et strandet dødt dyr i Sør-Afrika. Basert på disse og noen andre funn har det blitt estimert at denne hvalarten kan bli 6–8 meter lang, men et estimat for vekten finnes ikke.

Inndeling

Inndelingen følger Society for Marine Mammalogy og er i henhold til Committee on Taxonomy (2022).^[6]

Treliste

Artiodactyla, klovdyr
- Cetacea, hvaler
  - Odontoceti, tannhvaler
    - Ziphiidae, nebbhvalfamilien
      - Berardius, kjempenebbhvaler
        B. arnuxii, sørlig kjempenebbhval
        
        B. bairdii, nordlig kjempenebbhval
        
        B. minimus, (dvergkjempenebbhval eller satokjempenebbhval)
      - Hyperoodon, (egentlige nebbhvaler)
        H. ampullatus, nebbhval
        
        H. planifrons, sørnebbhval
      - Indopacetus (monotypisk)
        I. pacificus, longmanspisshval
      - Mesoplodon, spissnebbhvaler
        M. bidens, nordspisshval
        
        M. bowdoini, andrewsspisshval
        
        M. carlhubbsi, buespisshval
        
        M. densirostris, blainvillespisshval
        
        M. europaeus, gervaisspisshval
        
        M. ginkgodens, ginkgospisshval
        
        M. grayi, grayspisshval
        
        M. hectori, hektorsspisshval
        
        M. layardii, layardspisshval
        
        M. mirus, truespisshval
        
        M. perrini, perrinspisshval
        
        M. peruvianus, dvergspisshval
        
        M. stejnegeri, stejnegerspisshval
        
        M. traversii, bahamondespisshval
      - Tasmacetus (monotypisk)
        T. sheperdi, tasmansk nebbhval
      - Ziphius (monotypisk)
        Z. cavirostris, blekhodenebbhval

Referanser

^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h ⁱ Pitman, R.L. & Brownell Jr., R.L. 2020. Indopacetus pacificus. The IUCN Red List of Threatened Species 2020: e.T40635A50380449. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2020-3.RLTS.T40635A50380449.en. Accessed on 07 September 2022.
^ Bradford. A.L., Forney, K. A.,Oleson, E. M. and Barlow, J. 2013. Line-transect abundance estimates of cetaceans in the Hawaiian EEZ. PIFSC Working Paper WP-13-004.
^ Ferguson, M. C. and Barlow, J. 2001. Spatial distribution and density of cetaceans in the eastern Pacific Ocean based on summer/fall research vessel surveys in 1986-96. Southwest Fisheries Science Center Adminstrative Report LJ-01-04: 61 pp.
^ Reeves, R.; Stewart, B.; Clapham, P. & Powell, J. (2002). Guide to Marine Mammals of the World. New York: A.A. Knopf. p. 266. ISBN 0-375-41141-0.
^ Yamada, TK. 2002. On an unidentified beaked whale found stranded in Kagoshima.
^ Committee on Taxonomy. 2022. List of marine mammal species and subspecies. Society for Marine Mammalogy, www.marinemammalscience.org, consulted on 2022-09-07

Eksterne lenker

(en) Longmanspisshval – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Longmanspisshval i Global Biodiversity Information Facility
(en) Longmanspisshval hos Fossilworks
(en) Longmanspisshval hos ITIS
(en) Longmanspisshval hos NCBI
(en) Kategori:Indopacetus pacificus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Indopacetus pacificus – detaljert informasjon på Wikispecies

Autoritetsdata

[Pitman_&_Brownell_(2020)-1] ^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h ⁱ Pitman, R.L. & Brownell Jr., R.L. 2020. Indopacetus pacificus. The IUCN Red List of Threatened Species 2020: e.T40635A50380449. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2020-3.RLTS.T40635A50380449.en. Accessed on 07 September 2022.

[Bradford,_Forney,_Oleson_&_Barlow_(2013)-2] Bradford. A.L., Forney, K. A.,Oleson, E. M. and Barlow, J. 2013. Line-transect abundance estimates of cetaceans in the Hawaiian EEZ. PIFSC Working Paper WP-13-004.

[Ferguson_&_Barlow_(2001)-3] Ferguson, M. C. and Barlow, J. 2001. Spatial distribution and density of cetaceans in the eastern Pacific Ocean based on summer/fall research vessel surveys in 1986-96. Southwest Fisheries Science Center Adminstrative Report LJ-01-04: 61 pp.

[Reeves,_Stewart,_Clapham_&_Powell_(2002)-4] Reeves, R.; Stewart, B.; Clapham, P. & Powell, J. (2002). Guide to Marine Mammals of the World. New York: A.A. Knopf. p. 266. ISBN 0-375-41141-0.

[Yamada_(2002)-5] Yamada, TK. 2002. On an unidentified beaked whale found stranded in Kagoshima.

[Committee_on_Taxonomy_(2022)-6] Committee on Taxonomy. 2022. List of marine mammal species and subspecies. Society for Marine Mammalogy, www.marinemammalscience.org, consulted on 2022-09-07

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]