Lokomotivpusser
.jpg)
Lokomotivpusser (ofte bare kalt pusser) var en jernbanearbeider som drev med rengjøring og enkelt vedlikehold av lokomotiver. Dette var viktig arbeid den gang lokomotiver var dampdrevne og fyrt med kull, siden kullet kunne ødelegge motoren om man ikke regelmessig fjernet slagg og avfallsstoffer.
Før man hadde formell utdannelse av jernbanearbeidere var lokomotivpusser ofte den første jobben man fikk i jernbanen, og etterhvert som man fikk erfaring var det mulig å avansere til fyrbøter og senere lokomotivfører.[1] Dette var imidlertid ikke noen enkel karrierevei, og yrket som lokomotivpusser hadde derfor også kallenavnet «evighetspusser», fordi det var vanskelig å bli forfremmet.[2]
Lokomotivene ble pusset når de ellers ikke var i bruk, så lokomotivpussing var i hovedsak nattarbeid. I memoarene til en lokomotivpusser ved Hovedbanen fra 1890-årene beskrives arbeidsdagen:
Arbeidstida gikk fra 6 om kvelden til 6 om morgenen. […] Det var omtrent 30 mann i lokstallen da jeg begynte, og de hadde nattskift alle sammen. Om dagen var det bare en gamling der som pusset loket til nattoget på Østfoldbanen. Flesteparten av karene var opptatt med pussinga, bare 4 mann greidde med fyringa og utførte forskjellige småreparasjoner.
Det første vi begynte med om kvelden, var å rive pussegarnet opp i tynne tråder, for det var bedre til å trekke olje da. […] Etterpå var det å gå til hvert vårt lokomotiv, for da var de som oftest kommet inn alle sammen. […] I alt hadde vi 15-16 lok der på skiftet, og det skulle være en mann til hver av dem.
Lokene måtte pusses hver natt. Førerne var mer nøye på det før enn nå, og de klagde straks hvis ikke alt var i orden. […]
Vi hadde fullt opp å gjøre med hvert vårt lok under hele skiftet, og pussinga måtte vi være ferdig med klokka ½4. Da måtte vi begynne å fyre dem opp, for de skulle ut igjen mellom klokka 4 og 6.[3]
Yrket som lokomotivpusser forsvant med at damplokomotiver ble faset ut. I Norge opphørte den offisielle dampdriften i 1970.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Skar, Alfred (1953). Norsk lokomotivmannsforbund gjennom 60 år. [Oslo]: Forbundet. s. 93.
- ^ «Hans Johansen 90 år: revolusjonens røst i Drammen». Glåmdalen, 13. februar 1976.
- ^ Jernbaneminner. Oslo: Tiden. 1962. s. 93.