Liudolfingene

Liudolfingene var en hertugslekt i Sachsen fra det 9. til det 11. århundre. Slekten har navn etter dens første navngitte leder, hertug Liudolf av Sachsen som døde i 866. Etter Liudolfs død i 866 overtok hans sønn Brun (el. Bruno) som hertug. Brun døde i 880 og ble etterfulgt av sin bror Otto I av Sachsen. Otto ble etterfulgt av sin sønn Henrik I av Sachsen (Henrik Fuglefangeren). Med Henriks sønn, keiser Otto I av Det tysk-romerske rike ble det saksiske riket ledende i et større tysk-romersk rike og liudolfingene omtales etter dette vanligvis som Det ottonianske dynasti – oppkalt etter keiser Otto I. Dette dynastiet ledet det tysk-romerske keiserdømmet fram til keiser Henrik IIs død i 1024.

Fra Bruno og hans bror Otto regnes de to hovedgrenene av slekten liudolfingene, brunoniene og ottonianerne (Det ottonianske dynasti). Ottonianerne satt med keisermakten i Det tysk-romerske rike fram til Otto IIIs død i 1002 da Henrik II av Det tysk-romerske rike, en sønnesønn av Otto Is bror Henrik I av Bayern, overtok tronen.