Littorio-klassen
Littorio-klassen | |||
---|---|---|---|
Karriere | |||
Land | Italia | ||
Skipstype | Slagskip | ||
Oppkalt etter | Littorio | ||
Bygget | 1940 ved Ansaldo, Genova Cantieri Riuniti dell'Adriatico, Trieste | ||
Operativ | 1940–1947 | ||
Byggeperiode | 1934–1942 | ||
Skip planlagt | 4 | ||
Skip bygget | 3 | ||
Tekniske data | |||
Deplasement | 40 517–40 992 tonn | ||
Lengde | 237,76–240,68 m | ||
Bredde | 32,82 m | ||
Dypgående | 9,60 m | ||
Framdrift | Dampturbiner, 128 200 hk | ||
Hastighet | 30 knop | ||
Bestykning | 9 × 381 mm kanoner (3×3) 12 × 152 mm kanoner (4×3) 4 × 120 mm kanoner 12 × 90 mm luftvernkanoner 20 × 37 mm luftvernkanoner (8×2, 4×1) 16 × 20 mm luftvernkanoner (8×2) | ||
Mannskap | 1 830–1 950 | ||
Fly | 3 |
Littorio-klassen var en italiensk slagskipsklasse, i enkelte kilder også angitt som Vittorio Veneto-klassen.
Klassen var de første slagskipene Italia bygde etter den første verdenskrig, og ble utviklet som et motstykke til den franske Dunkerque-klassen i det som kan betegnes som et flåtekappløp mellom Italia og Frankrike i mellomkrigstiden. Littorio-klassen førte igjen til at Frankrike bygde Richelieu-klassen.
Littorio-klassen var banebrytende på mange områder og hadde mange originale attributter. Sidepanseret var vinklet 11° og bestod lagvis fra utsiden av 70 mm overflateherdet stål, 250 mm mellomrom, ett 280 mm settherdet Krupp panserbelte, 50 mm tre, 25 mm kledning og innenfor med litt mellomrom to vegger for å beskytte mot splinter, den innerste vinklet motsatt vei. Beskyttelsen mot torpedoer var svært original. Skipet hadde et 40 mm tykt avrundet torpedoskott med et langsgående rør. Dette røret hadde en diameter på 380 cm og 6 mm tykke vegger og var fylt med væske. Meningen var at røret skulle kollapse ved et torpedotreff og absorbere det meste av eksplosjonen mens det avrundede torpedoskottet stengte inne det som var igjen av kinetisk energi og splinter.
Hovedbestykningen bestod av ni 50-kalibrede 381 mm kanoner i tre triple kanontårn. Disse kunne skyte et panserbrytende prosjektil på 885 kg med en utgangshastighet på 853 m/s med en rekkevidde på opptil 42 800 m.
«Littorio» var det første italienske slagskipet som ble utstyrt med radar, i september 1941.
Klassen bestod av følgende skip:
- «Impero» – Sjøsatt 15. november 1939, men aldri fullført. Brukket opp 1948–1950.
- «Littorio» – Ferdig 6. mai 1940. Brukket opp 1948–1955.
- «Roma» – Ferdig 14. juni 1942. Senket 9. september 1943.
- «Vittorio Veneto» – Ferdig 28. april 1940. Brukket opp 1948–1951.
Kilder
[rediger | rediger kilde]Robert Gardiner, red. (2006). All the World's Fighting Ships 1922–1946. London: Conway Maritime Press. s. 289–290. ISBN 0-85177-146-7.