Litteraturhuset i Trondheim

Kulturkvartalet sett fra Søndre gate (2017)

Bygningen mens den var i bruk som hovedbrannstasjon (1950-tallet?)

Litteraturhuset i Trondheim er et kulturhus som har som mål «å levere arrangement av høy kvalitet innen litteratur og være en arena for samfunnsdebatter og forskningsformidling». Litteraturhusets lokaler ligger i Kongens gate 2, i bygningen der Trondheim hovedbrannstasjon tidligere holdt til. Litteraturhuset åpnet 15. oktober 2016, men hadde allerede hatt flere arrangementer i ulike lokaler i byen.

Litteraturhuset i Trondheim har en helt annen løsning enn litteraturhusene i Oslo og Bergen når det gjelder lokaler. Det disponerer ikke en egen bygning, men leier lokaler, som én av fire uavhengige kulturaktører i det som uoffisielt kalles «Trondheims kulturkvartal». De andre er Kunsthall Trondheim, Sellanraa Bok & Bar og Trondheim folkebibliotek, hovedbiblioteket. Kunsthallen og Sellanraa ligger også i den gamle hovedbrannstasjonen, mens folkebiblioteket holder til i nabobygningene, som består av byens gamle rådhus, den fredede Lorck-gården og bibliotekbygget som ble åpnet i 1989. Mellom biblioteket og Sellanraa er det bygget en innendørs forbindelse, så lokalene kan brukes i sammenheng. Litteraturhuset har et formalisert samarbeid med Sellanraa og biblioteket, og disponerer dermed lokaler for ulike gruppestørrelser, både til egne arrangementer og for utleie. I tillegg fortsetter litteraturhuset å ha arrangementer andre steder i byen, slik de har gjort under navnet «Litteraturhuset i Trondheim» også før lokalene var en realitet.

Trond Åm var daglig leder for litteraturhuset fra åpningen og frem til han ble utnevnt til byråd i 2024. Programsjef Aja Bugge ble ny daglig leder.

Historikk 2008–2016

Etter at Litteraturhuset i Oslo åpnet høsten 2007, og ble en stor suksess med mer enn 250 000 besøkende årlig allerede de første årene, var det flere byer som ønsket å etablere egne litteraturhus. Bergen var den byen som først fikk realisert sine planer. Fire gamle bygninger i sentrum ble slått sammen til et litteraturhus på rundt 2000 m², og i januar 2013 kunne Litteraturhuset i Bergen åpne.

2008–2011

I Trondheim hadde trønderske forfattere etterlyst et slikt sted siden forfatterlaget ble etablert i 1977. I 2008 begynte Trøndersk Forfatterlag å arbeide systematisk for å få et litteraturhus i Trondheim, etter modell av det i Oslo. Forfatterlaget nedsatte en arbeidsgruppe for å utrede mulighetene. De samarbeidet med kommunen for å finne en løsning, og prøvde å finne samarbeidspartnere som kunne bidra til å realisere et litteraturhus, gjerne med både bokhandel og kafé i lokalene. Allerede den gang var den gamle hovedbrannstasjonen nevnt som et mulig sted. Hovedbrannstasjonen skulle flyttes til nye lokaler på Sluppen, sør for sentrum, og den gamle bygningen skulle få nytt innhold. Avisene og andre kom også med forslag om aktuelle bygninger.

Arbeidsgruppen ble etterhvert avløst av «Prosjektgruppen for Forprosjektet Litteraturhuset». Prosjektgruppen besto av medlemmer fra Trøndersk Forfatterlag; Forfattersentrum Midt-Norge og Trondheim folkebibliotek. Biblioteksjef Berit Skillingsaas Nygård var gruppeleder fra august 2009. Prosjektgruppen drev den midlertidige løsningen Litteraturhus Trondheim, hvor biblioteket stilte sine lokaler til disposisjon for arrangement.

I 2011 ble Prosjektgruppen avløst av en styringsgruppe. Biblioteksjef Nygård var leder også her den første tiden. Forøvrig hadde styringsgruppen medlemmer fra Trøndersk Forfattarlag; Norsk Forfattersentrum Midt-Norge; NTNU; Akademika forlag og Næringsforeningen i Trondheim, i tillegg til en representant for bokhandlerbransjen. Sommeren 2012 trakk Nygård seg fra gruppen, for ikke å komme i en vanskelig dobbeltrolle da styringsgruppen ville søke om økonomisk støtte fra kommunen og fylkeskommunen.

I løpet av 2011 stilte flere av de kommunale politikerne seg positive til litteraturhustanken, og i desember 2011 bevilget formannskapet 260 000 kroner av Kulturfondet til et forprosjekt. Stiftelsen Fritt Ord ga 200 000 kroner til utredningsarbeidet, og fra 1. oktober samme år ble Silje Engeness engasjert som prosjektleder.

Huitfeldtgården i Kjøpmannsgaten 14. Oppført 1900. Arkitekt: Axel Guldahl d.e.

2012–2015

Før det ble avklart at litteraturhuset skulle flytte inn i den tidligere Hovedbrannstasjonen, vurderte styringsgruppen flere andre alternativer. I mai 2012 publiserte de prosjektbeskrivelsen Litteraturhuset i Trondheim. Her konkluderte gruppen med at Huitfeldtgården i Kjøpmannsgaten 14 var det beste alternativet, noe forfatterne i byen var enige i, og i februar 2012 bevilget Fritt Ord to millioner kroner i etableringsstøtte for oppstart der. Det ble opplyst i prosjektbeskrivelsen at gårdeieren var villig til å pusse opp og rehabilitere gården i tråd med Litteraturhusets behov og ønsker. Den årlige driften var beregnet til fem millioner kroner i året, med egne arrangementer og utleie, og en stab på minimum tre årsverk.

I november 2012 ble litteraturhussaken behandlet i kommunens kulturkomité. Styringsgruppen hadde søkt kommunen om én million kroner til etablering i 2013, og én million til første driftsår (2014). Kulturkomiteen var for et litteraturhus, men flertallet, med Arbeiderpartiet i spissen, gikk mot å gi Huitfeldtgården-prosjektet kommunal støtte. De mente dette alternativet ble for kostbart. Da saken ble behandlet i Trondheim bystyre i desember 2012, ble utfallet det samme som i kulturkomiteen. Rådmannen ble bedt av politikerne om å utrede en mulig samlokalisering med folkebibliotekets hovedbibliotek, og konkluderte med at biblioteket og litteraturhuset kunne disponere det gamle rådhuset, som allerede var en del av biblioteket, etter brøken 50/50. Denne løsningen mente styringsgruppen og kulturkomiteen var for komplisert, så dette alternativet bortfalt.

I november 2012 uttalte ordfører Ottervik seg offentlig om litteraturhussaken for første gang. Hennes hovedinnvending var at modellen for litteraturhusets innhold og virksomhet ikke var god nok. Oppgavene måtte bli tydeligere, med en bedre arbeidsdeling mellom denne og andre institusjoner.

I desember 2012 vedtok Sør-Trøndelag fylkeskommune å gi tilskudd til etablering av et litteraturhus i 2013, og til gradvis utvikling. En forutsetning var at kommunen også skulle bidra. Det ble heller ikke bevilget midler til litteraturhus i kommunens budsjett for 2013, men i mars 2013 innstilte kulturkomiteen på at det skulle bevilges kr. 300 000 årlig i 2013, 2014 og 2015 til et prosjekt som skulle finne en annen løsning enn Huitfeldtgården. Det var fortsatt uavklart hvor litteraturhuset skulle holde til. De gamle bryggene i Kjøpmannsgata, som skal revitaliseres gjennom ny bruk, ble nevnt.

Våren 2015 tiltrådte idéhistoriker og Venstrepolitiker Trond Åm som prosjektleder, for å utvikle et drivverdig konsept for et litteraturhus. Parallelt med konseptarbeidet satte Litteraturhuset opp et eget høstprogram, med arrangementer i Nidarosdomen, biblioteket, Byscenen, Dokkhuset og i andre lokaler i byen, for å vise hva et litteraturhus i Trondheim kunne være. På den måten ble litteraturhuset nærmest et begrep før det ble etablert. I desember samme år vedtok bystyret å etablere litteraturhuset i den gamle brannstasjonen.

Litteraturhuset i Trondheim etter åpningen

Sosiolog Agnes Bolsø foreleser om økopolitikk og feminisme. Fra «Forskerstafett på kvinnedagen», 8. mars 2017.

15. oktober 2016 kunne Litteraturhuset i Trondheim åpne, med arrangementer i flere av lokalene i «Kulturkvartalet». Trond Åm tiltrådte som daglig leder for det nyåpnede Litteraturhuset, etter å ha vært prosjektleder i nesten to år. Organisasjonen består pr. 2020 av 5,1 faste årsverk, i tillegg til et femtentalls kulturverter og teknikere som gjennomfører arrangementene, samt nesten femti frivillige.

Litteraturhusets egne lokaler er bare på omtrent 60 m2, men med en samarbeidsavtale med Sellanraa og folkebiblioteket disponerer Litteraturhuset lokaler av ulike størrelser, og gjennomførte i 2017 rundt 300 arrangementer i egen regi og i samarbeid med andre, i kulturkvartalet og andre steder i byen. Samme år hadde de 17 281 besøkende på i alt 258 åpne arrangementer. I 2018 hadde Litteraturhuset 27 600 besøkende fordelt på 360 åpne arrangement, og i 2019 26 069 publikummere på i alt 354 åpne arrangement.. Total omsetning for 2019 ligger på i underkant av sju millioner kroner, hvor om lag halvparten er egne inntekter i form av billettinntekter, utleie og boksalg. Den andre halvparten består i hovedsak av tilskudd fra stat, kommune, fylkeskommune og Stiftelsen Fritt Ord. Fra og med 2020 har Litteraturhuset i Trondheim fast driftsstøtte over statsbudsjettet.

Litteraturhuset i Trondheim har valgt en profil hvor hovedtyngden av arrangementene fordeler seg på formidling av litteratur, kunnskap og offentlig samtale og debatt. Hensikten har vært at Litteraturhuset i Trondheim skal ha en bred profil, rettet mot ulike befolkningsgrupper og med noe for enhver smak.

«Atlas over Trondheim»

I forbindelse med åpningen av litteraturhuset, ble det satt ut ti såkalte litteraturbenker i Trondheim. Dette var starten på prosjektet «Atlas over Trondheim», som er et samarbeid med et søsterprosjekt i Århus: «Atlas over Aarhus», hvor også tekster utgis i byrommet i mange og overraskende formater. Tanken er å få litteratur ut i nye miljøer og til nye lesere, også dem som ikke vanligvis selv oppsøker litteraturen. Sittebenkene i Trondheim er utformet av eik og skifer, og i hver benk er det frest inn en tekst av en forfatter med tilknytning til Trondheim. Benkene er designet av arkitektstudenter fra NTNU. I forbindelse med Tråante 2017 ble det laget en ellevte benk, med tekst av den samiske forfatteren Rawdna Carita Eira.

Litteraturfestivaler og litteraturpriser

Litteraturhuset har en samarbeidsavtale med NTNU. Avtalen omfatter at deler av den økonomiske støtten fra NTNU settes av til NTNUs litteraturpris, som deles ut årlig, vekselvis til et skjønnlitterært og et faglitterært verk.

Litteraturprisen skal gå til et norskspråklig verk av høy litterær kvalitet. Verket skal være utgitt i løpet av de to foregående år, og det skal være skrevet av en nålevende forfatter med tilknytning til Trøndelag. Juryen består av to medlemmer fra litteraturhuset, to fra NTNU og ett fra Forfattersentrum Midt-Norge. Prisen ble første gang utdelt under Trondheim litteraturfest i oktober 2017, og gikk da til et skjønnlitterært verk: Seismiske smell av Sara Sølberg. Festivalen Trondheim litteraturfest er resultat av et samarbeid mellom Trondheim folkebibliotek og Litteraturhuset i Trondheim. I 2018 gikk prisen for første gang til et sakprosaverk: Reisen til Bretton Woods, en bok om moderne økonomisk historie av Maria Berg Reinertsen. Prisen ble utdelt under sakprosafestivalen Fakta F – Sakprosafestivalen i Trondheim. Sakprosafestivalen i Trondheim planlegges og gjennomføres siden 2019 av Litteraturhuset i Trondheim på vegne av Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. Festivalen skiftet i 2022 navn til Basta – Sakprosafestivalen i Trondheim.

Litteratur for inkludering

Våren 2018 startet Litteraturhuset i Trondheim prosjektet «Litteratur for inkludering», ledet av Gulabuddin Sukhanwar, som først kom til Litteraturhuset som kulturaspirant. Under overskriften «Litteratur for inkludering» arrangeres det blant annet litteraturuker og ulike workshops. Prosjektet har som mål «… å knytte sammen innvandrere og andre borgere i Trondheim og Trøndelag gjennom litteratur, kunst og musikk.» I dette arbeidet har Litteraturhuset flere samarbeidspartnere. De sentrale er Trondheim Folkebibliotek og Fylkesbiblioteket; Institutt for lærerutdanning ved NTNU; International Researcher Support ved NTNU; Trondheim kommune; Bybroen videregående skole; Trondheim katedralskole og Kunsthall Trondheim.

Eksterne lenker

• Offisielt nettsted
• (en) Litteraturhuset i Trondheim – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Kart over litteraturbenkene

Autoritetsdata