Liste over matrikkelgårder på Lista
Utseende
Liste over matrikkelgårder på Lista i Farsund kommune i Agder fylke omfatter gårdsnummer 1–125 og omfatter alle matrikkelgårdene på Lista.[1] Lista var egen kommune fram til kommunesammenslåingen i 1965. Kommunen ble slått sammen med Farsund, Herad og Spind. Navnet ble Farsund kommune.[2]
Øst på Lista ligger Sunde. Her vokste strandstedet Farsund opp. I middelalderen lå Listas sentre for styring, skatteinnkreving og kultur på steder som Huseby, Vanse og Helvig. I denne perioden lar det seg ikke gjøre å skille en egen beretning om Sunde og Sundehaugen (Møllehaugen) fra Listas historie. Først ved 1600-tallet begynner et sentrum å ta form ved sundet.[3]
Liste
[rediger | rediger kilde]Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c Kartverket. «Gårdsnummer; Kartverket, norgeskart.no.». Besøkt 30. desember 2016.
- ^ Rudjord, Kåre (1987). «Siste kapittel». Listaboka IV - Bygdehistorie. Fra formannskapslov til kommunesammenslåing. Farsund: Farsund kommune. s. 702.
- ^ Abrahamsen, Olav Arild (1997). «Et bysamfunn i emning». Farsund bys historie. Bind 1 : En by blir til : fra stedets oppkomst til 1850. Farsund: Farsund kommune. s. 20. ISBN 8299436826, 8299436818 Sjekk
|isbn=
-verdien: invalid character (hjelp). - ^ Rudjord, Kåre (1980). Listaboka I - gard og folk. Farsund: Farsund kommune. s. Innholdside; gårdsnavn.
- ^ Rudjord, Kåre (1981). Listaboka II - gard og folk. Farsund: Farsund kommune. s. Innholdside; gårdsnavn.
- ^ «Navnegård; kulturnav.org». KulturNav. Besøkt 30. desember 2016. «Opprinnelig gardsnavn fra før garden ble oppdelt i gards- og bruksenheter. Navnegard brukes om to eller flere gardsnummer.»
- ^ «Koordinater; Google Map». Google. Besøkt 4. januar 2017.
- ^ a b Abrahamsen, Olav Arild (2001). «Det komunalpolitiske liv». Farsund bys historie, bind II. Sjøfartsbyen 1850 - 1930 årene. Farsund: Farsund kommune. s. 106, 110. ISBN 82-994368-1-8.
- ^ a b Abrahamsen, Olav Arild (2007). «Farsund 1945 - 1965». Farsund bys historie. Bind III. Fra rederby til industrikommune 1940-2000. Farsund: Farsund kommune. s. 115. ISBN 978-82-994368-4-7.
- ^ a b c «Tettstedets utstrekning etter SSB, kart.ssb.no». Statistisk sentralbyrå. Besøkt 30. desember 2016.
- ^ Rudjord, Kåre (1981). «Øvre Skeime». Listaboka II - gard og folk. Farsund: Farsund kommune. s. 633. «Øvre Skeime, Nedre Skeime og Dyngvoll må en gang ha vært èn gard.»
- ^ Rudjord, Kåre (1981). «Vanse». Listaboka II - gard og folk. Farsund: Farsund kommune. s. 601–607. «Vanse Prestegård»
- ^ Rudjord, Kåre (1981). «Hassel». Listaboka II - gard og folk. Farsund: Farsund kommune. s. 694. «Hassel må oprinnelig ha vært en storgard.»
- ^ Vere, Njål (1995). «vessne - Vestbygda». Listamålet : grammatikk, ordbok, stadnamn og folkeminne. 3. Farsund: Eige forlag. s. 337. «Vestbygda = Borhaug skolekrets»
- ^ Vere, Njål (1993). «Boro». Listamålet : grammatikk, ordbok, stadnamn og folkeminne. 1. Farsund: Eige forlag. s. 186.
- ^ a b Rudjord, Kåre (1980). «Vere». Listaboka I - gard og folk. Farsund: Farsund kommune. s. 44. «I et brev fra 1472 er brukt betegnelsen Nordvere om en del av Vere. Det viser at garden var delt alt i middelalderen.»
- ^ Rudjord, Kåre (1980). «Skagelia». Listaboka I - gard og folk. Farsund: Farsund kommune. s. 387. «Det skrives og uttales Skagelia, mens Skagen som gården må ha gått ut fra, uttales Ska`jen.»
- ^ a b c Rudjord, Kåre (1980). «Frestad». Listaboka I - gard og folk. Farsund: Farsund kommune. s. 436–437. «På heia i nord ble Frestadheia skyldsatt 1668 til 1/4 dels hud, og siden ført som egen matrikkelgard. [...] Frestadviga ble skyldsatt 1723 til 1/4 dels hud og siden ført som egen matrikkelgard.»
- ^ a b Rudjord, Kåre (1980). «Nedre Råstad». Listaboka I - gard og folk. Farsund: Farsund kommune. s. 197. «Når Råstad ble delt i Øvre Råstad og Nedre Råstad er ukjent. Men det er nok ei deling som går tilbake til middelalderen.»
- ^ a b c Rudjord, Kåre (1980). «Hoskuldsnesstranda». Listaboka I - gard og folk. Farsund: Farsund kommune. s. 616. «Garden kalles til vanlig Heiastranda. [...] fradelt 1668.»
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Kåre Rudjord: Listaboka I - gard og folk, Farsund 1980.
- Kåre Rudjord: Listaboka II - gard og folk, Farsund 1981.
- Kåre Rudjord: Listaboka IV - Bygdehistorie. Fra formannskapslov til kommunesammenslåing, Farsund 1987.
- Njål Vere: Listamålet : grammatikk, ordbok, stadnamn og folkeminne. 1, Farsund 1993.
- Njål Vere: Listamålet : grammatikk, ordbok, stadnamn og folkeminne. 2, Farsund 1994.
- Njål Vere: Listamålet : grammatikk, ordbok, stadnamn og folkeminne. 3, Farsund 1995.
- Olav Arild Abrahamsen: Farsund bys historie, bind I. En by blir til : fra stedets oppkomst til 1850, Farsund 1997.
- Olav Arild Abrahamsen: Farsund bys historie, bind II. Sjøfartsbyen 1850–1930 årene, Farsund 2001.
- Olav Arild Abrahamsen: Farsund bys historie, bind III. Fra rederby til industrikommune 1940–2000, Farsund 2007.