Liste over jarler av Orknøyene

Jarler av Orknøyene var opprinnelig og fra begynnelsen av en norsk tittel og posisjon for styringen av Orknøyene, Shetlandsøyene og for deler av «Katanes» (Caithness i Skottland) og «Sørlandet» (Súðrland, det vil si Sutherland i Skottland). Jarlene var i perioder underlagt kongene i Norge, og senere også kongene i Skottland for de områder på det skotske fastlandet, Caithness og Sutherland.

Status som undersått av Norges konger ble formalisert i 1195. I 1232 ble jarlslekten erstattet av en familie som nedstammet fra mormaere i Angus, men forble formelt underlangt Norge. Denne familien ble i sin tid erstattet av etterkommere fra mormaere i Strathearn og enda senere av Sinclair-familien, og da ble også Orknøyene fratatt Norge og plassert under skotsk kontroll.

Den første kjente jarlen av Orknøyene var Ragnvald Mørejarl den mektige, sønn av Øystein Glumra i Norge, og som døde rundt år 890. Alle de påfølgende jarlene, med ett unntak, var etterkommere av Ragnvald eller hans bror Sigurd helt fram til 1230.

Norske jarler av Orknøyene

Det norske eller norrøne jarldømmet var ofte under felles styre. Områdene som var underlagt jarldømmet inkluderte jarldømmet, eller mormaerdømmet, Caithness og, inntil 1194, også Shetlandsøyene. Den norske perioden er også Orknøyenes «gullalder» som fikk sin tid nedskrevet i en egen saga, Orknøyingenes saga, som den dag i dag verdsettes på øyene.

Møre-slekten

• Ragnvald Øysteinsson, jarl av Møre, 800-tallet
• Sigurd Øysteinsson (Sigurd den mektige), bror av Ragnvald, 800-tallet
• Guttorm Sigurdsson Orknøyjarl, ca. 890
• Hallad Ragnvaldsson, ca. 891–ca 893
• Torv-Einar Ragnvaldsson ca. 893–ca 946
• Arnkjell Torv-Einarsson, 946–ca 954
• Erlend Torv-Einarsson, ca. 954–ca 963
• Torfinn Torv-Einarsson (Torfinn Hausakljuf), ca. 963–ca 976
• Arnfinn Torfinnsson, med Havard, Ljot og Lodve, ca. 976–ca 991
• Havard Torfinnsson (Hallvard?), med Arnfinn, Ljot og Lodve, ca. 976–ca 991
• Ljot Torfinnsson, med Arnfinn, Havard og Lodve, ca. 976–ca 991
• Lodve Torfinnsson, med Arnfinn, Havard og Ljot, ca. 980–ca 991
• Sigurd Lodvesson, 991–1014
• Bruse Sigurdsson, med Einar, Sumarlide og Torfinn, 1014–1030
• Einar Sigurdsson (Einar Vrangmunn), med Bruse and Sumarlide, 1014–1020
• Sumarlide Sigurdsson, med Bruse og Einar, 1014–1015
• Torfinn Sigurdsson (Torfinn den mektige), med Bruse og Ragnvald, 1020–1064
• Ragnvald Brusasson, med Torfinn, ca. 1037–ca 1045
• Erlend Torfinnsson, med Pål, 1064–1098
• Pål Torfinnsson, med Erlend, 1064–1098
• Sigurd Jorsalfare, senere konge av Norge, sønn av kong Magnus Berrføtt, 1098–1103
• Håkon Pålsson, sønn av Pål Torfinnsson, med Magnus, 1103–1123
• Magnus Orknøyjarl (Magnus den hellige), med Håkon, 1108–1117
• Harald Håkonsson, med Pål, 1122–1127
• Pål Håkonsson, med Harald, 1122–1137
• Ragnvald Kale Kollson (Ragnvald den hellige), med Harald Maddadsson og Erlend, 1136–1158
• Harald Maddadsson, med Ragnvald, Erlend og Harald Eiriksson, 1134–1206
• Erlend Haraldsson, sønn av Harald Håkonsson, sammen med Harald Maddadsson, 1151–1154
• Harald Eiriksson, i Caithness, sønnesønn av Ragnvald Kale Kollson, sammen med Harald, 1191–1194
• David Haraldsson, med Heinrik og Jon, 1206–1214
• Heinrik Haraldsson, i Caithness, med Heinrik og Jon, 1206–før 1231
• Jon Haraldsson, med David og Heinrik, 1206–1231

Jarler fra Angus

I 1236 fikk Magnus, sønn av Gilbert I av Orknøyene (Gille Brigte), mormaer av Angus, tildelt jarldømmet Orknøyene av kong Håkon Håkonsson.

• Magnus, sønn av Gilbert I, ca. 1236–1239
• Gilbert I (Gille Brigte), ? sønn av Magnus, 1239–?
• Gilbert II, sønn av Gilbert I, kanskje den samme som den tidligere Gilbert I, ?–1256
• Magnus (II), sønn av Gilbert II, 1256–1273
• Magnus Magnusson, 1273–1284
• Jon Magnusson, 1284–ca 1300
• Magnus Jonsson, ca. 1300–1321

Skotske jarler av Orknøyene

Jarler fra Strathearn og Sinclair

En tid etter at Magnus Jonsson døde rundt år 1331 ble jarldømmet gitt til Maol Íosa (Malise), mormaer av Strathearn, en fjern slektning av den første jarl Gille Brigte. Maol Íosa styrte Orknøyene og Caithness fra 1331 til 1350. Han fikk flere døtre, men ingen sønner. Jarldømmet gikk derfor videre til hans svigersønn, den svenske lagmannen Erengisle Sunesson. En annen svigersønn, Alexander av le Ard, styrte som jarl av Caithness fra 1350 og til 1375 da jarldømmet ble overtatt av den skotske kongedømmet.

I 1379 ble jarldømmet Orknøyene, uten Caithness, gitt videre til en annen svigersønn av Maol Íosa, Henry Sinclair, av kong Håkon Magnusson av Norge. Jarl Henry styrte fram til sin død i 1401, og ble etterfulgt av en sønn med samme navn, Henry, som igjen ble etterfulgt av sin sønn jarl William og fikk jarldømmet Orknøyene tildelt av skottenes konge i 1455. Skjønt, Orknøyene og Shetland ble tvilsomt pantsatt til to Jakob III som medgift for hans brud Margaret av Danmark av kong Christian I av Danmark. Jakob III la jarldømmet Orknøyene inn under den skotske kronen i 1470, og William var derfor jarl av Caithness alene inntil han avsto jarldømmet til fordel for sin sønn William i 1476, og døde i 1484.

• Maol Íosa, (Strathearn 1330–1334; Caithness 1331–1334) 1331–1350
• Erengisle Suneson, (kun Orknøyene) 1353–1357
  • Alexander av le Ard, kun Caithness 1350–1375 og styrte Caithness og Orknøyene 1375–1379, men muligens ikke som jarl.
• Henry Sinclair, (Orknøyene og Shetland) 1379–1401
• Henry II Sinclair, (Orknøyene og Shetland) 1401–?
• William Sinclair, (Orknøyene og Shetland; Caithness 1455–1476) ?–1470

Stewart-jarlene

Den neste Orknøytittelen var hertugdømmet Orknøyene som ble gitt til James Hepburn, 4. jarl av Bothwell, ektemann av dronning Maria Stuart i 1567. Senere det samme året måtte han pantsette tittelen da hans hustru ble tvunget til abdisere.

Den andre opprettelsen var for Robert Stewart, en sønn utenfor ekteskap av kong Jakob V av Skottland. Hans etterfølger Patrick pantsatte tittelen.

Den siste opprettelsen av jarldømmet var for en mann som skulle bli den første britiske feltmarskalk, George Hamilton, den femte sønn av William Douglas, hertug av Hamilton. Via ekteskap gikk tittelen over til familien O'Brien, deretter til familien Fitzmaurice, og til slutt til familien St John. Den nåværende jarlen holder undertitler som greve (viscount) av Kirkwall og herre (lord) av Dechmont. Begge undertitler ble dannet på samme tid som jarldømmet, i 1695.

Hertug av Orknøyene (1567)

• James Hepburn, 1. hertug av Orknøyene (ca. 1535–1578) (pantsatt i 1567)

Jarl av Orknøyene, andre opprettelse (1581)

• Robert Stewart, 1. jarl av Orknøyene (1533–1593)
• Patrick Stewart, 2. jarl av Orknøyene (ca. 1569–1614) (pantsatt 1614)

Jarl av Orknøyene, tredje opprettelse (1696)

Den tredje opprettelsen kom i 1696 da offiseren George Hamilton ble gjort til herre (lord) av Dechmont, greve av Kirkwall og jarl av Orknøyene i den skotske adelsstanden. Hamilton var den femte sønnen til William Douglas-Hamilton, hertug av Hamilton og 1. jarl av Selkirk og hans hustru Anne Hamilton, 3. hertuginne av Hamilton. Adelstittelen ble dannet med den hensikt at tittelen kunne gå til både en mannlig som en kvinnelig arving.

Herre av Orknøyene ble da etterfulgt av hans eldste datter Anne, den andre hertuginne. Hun giftet seg med sin første fetter William O’Brien, 4. jarl av Inchiquin. Ved hennes død gikk tittelen til hennes datter, den tredje hertuginne. Hun giftet seg med sin andre fetter Murrough O'Brien, 1. marki av Thomond (nevø av den fjerde jarl av Inchiquin). Hun ble eterfulgt av sin datter, den fjerde hertuginne. Hun giftet seg med Thomas Fitzmaurice, den andre sønnen til John Petty, 1. jarl av Shelburne og den yngre sønnen til statsminiser William Petty, 1. marki av Lansdowne.

Ved hennes død gikk tittelen videre til hennes sønnesønn, den femte jarl. Han satt i Overhuset som den skotske adelige representant fra 1833 til 1874. Hans sønn, den sjette jarl, var skotsk representant i Overhuset fra 1885 til 1889. Han ble etterfulgt av sin nevø, den syvende jarl. Ved dennes død ble tittelen ført videre av hans andre fetter (fjernet for andre gang?), den åttende jarl. Han var forfedre til Frederick O'Bryen Fitzmaurice, tredje sønn av den femte jarl. Etterfølgelsen ble godtatt av Lyon Court (et råd som avgjør lovene som regulerer heraldikk i Skottland) i 1955. Han døde uten barn og ble etterfulgt av sin tredje fetter, den niende jarl. Han er sønnen til Frederick Oliver St John, sønn av Isabella Annie Fitzmaurice, datter av James Terence Fitzmaurice, femte sønn av den femte jarl av Orknøyene. Denne jarlen lever i Canada og har vært professor ved Universitetet i Manitoba. Hans bestefar på farssiden, Frederick Robert St John, var den yngste sønn av Ferdinand St John, tredje sønn av George Richard St John, 3. greve (viscount) av Bolingbroke og 4. greve (viscount) av St John. Sluttelig er tittelen herre av Orknøyene også en del av grevskapet Bolingbroke og St John og deres underliggende titler.

Jarl av Orknøyene, tredje opprettelse (1696)

• George Hamilton, 1. jarl av Orknøyene (1666–1737)
• Anne O'Brien, 2. grevinne av Orknøyene (død 1756)
• Mary O'Brien, 3. grevinne av Orknøyene (ca. 1721–1791)
• Mary FitzMaurice, 4. grevinne av Orknøyene (1755–1831)
• Thomas John Hamilton FitzMaurice, 5. jarl av Orknøyene (1803–1877)
• George William Hamilton FitzMaurice, 6. jarl av Orknøyene (1827–1889)
• Edmond Walter FitzMaurice, 7. jarl av Orknøyene (1867–1951)
• Cecil O'Bryen FitzMaurice, 8. jarl av Orknøyene (1919–1998)
• Oliver Peter St John, 9. jarl av Orknøyene (født 1938)

Neste arvtager er sistnevntes sønn Oliver Robert St John, greve av Kirkwall (født 1969)

Litteratur

• Anon.: Orkneyinga Saga: The History of the Earls of Orkney, oversettelse Hermann Pálsson og Paul Edwards. Penguin, London, 1978. ISBN 0-14-044383-5

Eksterne lenker

• Orknøyingenes saga – norsk nettversjon av sagaen
• Orkneyjar The Heritage of the Orkney Islands
• Earl Henry Sinclair Arkivert 17. april 2010 hos Wayback Machine.
• The 9th and present Earl of Orkney

Autoritetsdata